– Det går til helvete!

Fra den vanvittige militærutbygging i Åsen, et anlegg som havna på museum så å si før det var ferdig.  Bildet er tatt i  juli 1991.

– Det går tel helvete i Storfjord!
Slik skal storfjordpolitikeren Alf Larsen, av politiske motstandere iblant kalt Røde Alf, ha innleda sitt innlegg på Sosialistisk Venstreparti sitt landsmøte for mange, mange år sia. Hva som var den egentlige begrunnelsen for en sånn spådom den gangen, er eg usikker på. Men Alf vidde sitt politiske liv til å kjempe mot urett, den planlagte militariseringa av kommunen og naturødeleggelser. Han var alltid på de svakeste sitt parti. Ofte blei han latterliggjort av politiske motstandere. Eller tildelt merkelapper som «rød» osv. Det var lettere det enn å finne motargumenter.

Sånn er det i dag også. Det koster å minne om statusen for naturen og livet på jorda og hvordan vi ter oss i den situasjonen vi har. Derfor er det mange som ikke orker å utsette seg for den påkjenninga. Bare bla i kommentarfeltene hvis du tviler!

Hadde han levd i dag, Alf, ville han hatt så mye større grunn til bekymring – i dag for livet på kloden.

Naturpanelet (IPBES) – naturens svar på FNs klimapanel – la for et par år sia fram en dyster rapport. Mer enn 1000 toppforskere fra hele verden har bidratt til rapporten. Konklusjonene bygger på mer enn 10 000 vitenskapelige arbeider.

Funnene og konklusjonene viser at svært mange arter trues av utryddelse. I Norge er fleire enn 2000 arter oppført på rødlista som trua arter. Blant andre de fire store rovdyra ulv, gaupe, bjørn og jerv. Likevel tillates det jakt på dem. Senterparti-ungdommen vil sågar fjerne ulven i norsk natur. Senterpartiet vil heller åpne for økt motorferdsel i naturen! Og partiet er ikke aleine. Til tross for økt kunnskap utsettes stadig større områder til lands og til vanns for trafikk og støy på bekostning av livet som lever der. Det biologiske mangfoldet i verden og Norge er i krise, og menneskers ødeleggelse av natur må opphøre om vi skal komme unna naturkrisa vi styrer mot. Men vi er livredde for at noen skal begrense vår umettelige trang til stadig større forbruk av natur og ressurser.

– Når ville dyr forsvinner, er det verdens skjønnhet vi mister. I det vi vinner krigen mot naturen, på jakt etter akselererende materiell velstand, mister vi samtidig det vakre, det som gjør livet verdt å leve, skriver Carl Safina, økolog og professor ved Stony Brook University i New York.

Paradoksalt nok er det flere av artene på rødlista som er jaktbare, til tross for at det er registrert en betydeleg nedgang i disse bestandene siste de 10-15 åra.

I dag er utslippene av drivhusgasser dobbelt så høge som i 1980. Elvene og havene fylles opp av plast, og forurensa vann slippes ut i miljøet uten å renses. Rapporten viser at 300-400 millioner tonn tungmetaller, løsemidler, giftig slam og annet industriavfall dumpes i elver og hav – hvert år.

Vårt begjær etter materielle goder fører til at det årlig utvinnes omtrent 60 milliarder tonn av jordas ressurser, dobbelt så mye som i 1980. Hver av oss forbruker 15 prosent mer materielle goder nå enn da. For vi behøver stadig fleire kjøretøyer, større hus og hytter, lengre feriereiser og moteriktige klær.

Det enorme overforbruket fører til konkurranse om begrensa ressurser, og fleire voldelige konflikter verden over. Måtehold – det var noe vi dreiv med i forrige årtusen.

I Norge fører det til at uerstattelig norsk natur raseres av blant anna vindmøller, hyttebyer og kraftlinjer. I det «grønne skiftes» navn tillater myndighetene at fjorder fylles opp med slam fra gruvedrift. At en fjord har status som nasjonal laksefjord, hjelper ikke.

Sitat fra NOU 1999: 9
«Hver vår forlater store mengder vandringsklare laksunger – smolt – sin fødeelv og begir seg ut på en farefull ferd til storhavet for å finne mer næring og vokse. Mange dør, men noen overlever til kjønnsmodning etter ett, to eller tre år i havet. Da setter de kursen hjemover igjen, til elven de er født i og den delen av elva der de vokste opp. Der parrer de seg og nye generasjoner fødes. Dette er laksens fascinerende livssirkel. Den har eksistert i tusenvis av år, men nå brytes den brutalt i stadig flere elver. Hvor lenge sirkelen får fortsette i de gjenværende elvene er opp til oss mennesker. [….] Myndighetene regner med at den norske laksen er utryddet i 42 vassdrag, truet av utryddelse i 55 vassdrag og sårbar i 154 vassdrag. Dette er om lag en tredel av alle registrerte norske laksevassdrag.»

Det er interessant å registrere at «myndighetene» ikke nevner mye om årsaken til at det er sånn, og hva «oss mennesker» kan gjøre med problemet.

Den enorme hyttebygginga med tilhørende utbygging av veg, vann, strøm og kloakk fører til at unike turområder og uerstattelige verdier i naturen er i ferd med å ødelegges for alltid. Det totale arealet med hytter i Norge dekker et større areal enn heile Skjervøy kommune, og antallet nærmer seg en halv million, viser tall fra SSB. Fra 1983 til i dag har størrelsen på hyttene økt fra 62,2 m2 til 89,6 m2.

Verdens befolkning har sia 1970 økt fra 3,7 milliarder til 7,8 milliarder ved inngangen til 2021. Men kaka som milliardene skal leve av, kan ikke bakes større. Den blir stadig mindre.

Dag Olav Hessen, norsk biolog og professor ved Universitetet i Oslo, sier det sånn i boka «Verden på vippepunktet»:

«Selv om vi, som alt annet liv, er underlagt bæreevnens jernlov, har vi overskredet denne evnen med minst én planet. Det har vi kunnet gjøre gjennom å finansiere festen vår med lån vi ikke egentlig har dekning for. Dette er lån fra kommende generasjoner, og tyveri fra våre medskapninger i dyre- og planteriket.»

Vi våkner opp til en ny dag. Sola skinner kanskje, og dagen i dag er ikke ulik den i går.

Så hva er det å bråke om?

 

… bare pluss-saker