Krigsminner

Norddalen med den krigsfangebygde vegen som slynger seg opp fjellsidene.
Norddalen med den krigsfangebygde vegen som slynger seg opp fjellsidene.

Av Kristen Are Figenschau

Etter hva jeg kan erindre å ha fått kunnskap om skal Statnett nå skifte bru i skillet mellom Norddalen og Midterdalen i Kitdalen.   

Det skal så bygges en vei som etter hva jeg skjønner går innover Norddalen og helt opp på fjellet og som kan kjøres med biler.

Det er mulig jeg fremstår som  både naiv og dum, men er ikke de krigsminnene som ligger innover der i form av den gamle veien bygd av krisfanger,  restene av de gamle fangeleirene og stillinger/bunkere verdt å verne om og å ta vare på? jeg får en følelse av at bare man har “Stat” som første del av navnet så kan man egentlig gjøre som man vil.

Men er det dette vi som innbyggere i Storfjord vil? Skal alt det som sto igjen etter fem tøffe år med krig og elendighet fortsatt ødelegges og fjernes? Veier som var bygd under umennesklige forhold av krigsfanger som nesten uten mat, ble drevet som slaver i et umennesklig slit 7 dager i uka under ekstreme klimaforhold og boforhold.  Der døden var en befrielse for de fleste, men ingen fikk en verdig grav.

At vi som vokste opp rett etter annen verdenskrig fikk beskjed om å la alt som vitnet om tysk okkupasjon være, og kaste det fordi man ikke ønsket å bli minnet om dette, ja det forstår jeg.  Men idag over 70 år etter at de siste soldatene fra Wehrmacht forlot oss, tenker jeg at det er viktig å ta vare på det som enda står der som et monument over en tid ingen av oss ønsker tilbake.

Dette er i høyeste grad en viktig del av vår historie. En historie som er langt enklere å fortelle våre etterkommere dersom noe av historien står igjen som et vitnesbyrd.