Stikkordarkiv: avfall

STANS SØPPELLUKTA I SKIBOTN



Av BjĂžrnar Seppola, Skibotn

BjĂžrnar Seppola.

1985 ble det etablert en liten sÞppelplass for Skibotnbygdas behov, et par kilometer fra bebyggelsen. En betryggende avstand i forhold til det volum og den drift som det var behov for i vÄr bygd. I 1997 sluttet Storfjord kommune seg til Avfallsservice i Nordreisa som overtok drifta av plassen. Det ble begynnelsen pÄ en type miljÞkriminalitet som ingen i 1997 kunne forestille seg. GrÞnne plastposer og annet smÄskrot ligger spredt utover hele dalen og i elva, hvor det i tillegg er mistanke om forurensing av sigevann fra sÞppelplassen. Store hauger av sÄkalt «matjord», infisert av mikroplast, er deponert i Skibotndalen. Ett problem for vÄre etterkommere Ä lÞse.

REAKTORMETODEN OG LUKTPROBLEMER
Det var 14.desember 2000 at Avfallsservise, etter sĂžknad, fikk konsesjon til Ă„ drive et «reaktoranlegg» for omdanning av 10 000 tonn matsĂžppel pr Ă„r til kompostjord». DirektĂžr Steinar AmundsgĂ„rd i Avfallsservice, brukte sin ekspertise pĂ„ avfallsbehandling, til Ă„ overbevise folkemĂžtet og kommunestyret om at reaktormetoden ville bli luktfritt. Kommunestyret tok dette som god fisk. Tillatelse ble gitt, med 11 mot 6 stemmer, for drift i 25 Ă„r.

Det gikk ikke lenge fĂžr folk i de lavtliggende deler av Skibotn, Abaja, Elvesida og SkoggĂ„ran ned til LHL fikk oppleve en kvalmende lukt og konsekvensen av at de folkevalgte i Storfjord i 2000 var sĂ„ naive at de hĂžrte pĂ„ «eksperten», som attpĂ„til var inhabil siden han var ansatt i Avfallsservise. Opp gjennom Ă„rene har det vĂŠrt klaget og klaget, forbedringstiltak er gjort, gang pĂ„ gang, men lukta har fortsatt Ă„r etter Ă„r. Slett ikke til Ă„ undre seg over. SelvfĂžlgelig blir det lukt nĂ„r 10 000 tonn matsĂžppel som ligger pĂ„ en asfaltert slette i ranker og rĂ„tner. At noen kunne tru noe annet, er til Ă„ trekke pĂ„ smilebĂ„ndet av,

KJØR SKITTEN TIL SKIBOTN
Noen Är senere fikk Remiks i TromsÞ, en lysende ide for hva byen kunne gjÞre med sitt matavfall: «KjÞr skitten til Skibotn», ble lÞsningen ogsÄ for TromsÞ. Plastforurensinga av dalen tiltok og det gjorde ogsÄ stanken fra TromsÞ-sÞpla.
NĂ„, Ă„r 2023, er scenariet i ferd med Ă„ gjenta seg. Avfallsselskapene fra TromsĂž, Harstad, Hammerfest, Nord-Troms og Lofoten har sett seg ut Skibotndalen som et passende sted for Ă„ deponere og bli kvitt problemet med matavfall. 50 000 tonn matavfall pr Ă„r skal kjĂžres opp i til Skibotndalen, dvs 200 tonn pr dag. SĂ„ skal de forsĂžke Ă„ lage biogass av matsĂžpla, i et anlegg som skal bygges i et prosjekt som heter RĂ„ Biopark. Prosjektmedarbeider Øyvind ØstbĂž, med bakgrunn fra Remiks, TromsĂž, stilte opp med lysbilder, kaffe, sjokolade og kaker, pĂ„ folkemĂžtet i Skibotn den 8 februar 2023. NĂ„ som for 23 Ă„r siden, prĂžvde han Ă„ overbevise bygdefolk om at denne «biogass-metoden» vil bli luktfri. Er ikke han inhabil til Ă„ gi nĂžytral informasjon siden han er ansatt i RĂ„ Biopark?
Denne gangen er imidlertid de folk i Skibotn som har levd 20 Ă„r med sĂžppelstanken rundt seg, mer skeptiske til eksperter fra firmaet som driver anlegget. I tillegg har vi i dag mulig til Ă„ sjekke pĂ„ nettet, det hadde vi ikke for 23 Ă„r siden. Vi har undersĂžkt og fĂ„tt vite at slike anlegg slett ikke er luktfrie. Et biogassanlegg bestĂ„r av et mottak hvor trailerne leverer sĂžpla, som sĂ„ fylles i rĂ„tnetanker hvor matavfallet ligger og rĂ„tner, mens det gir fra seg metangass. Deretter leges restavfallet i ranker til ettermodning i opptil 6 mĂ„neder fĂžr det blir til jord. RĂ„tnetankene i seg selv er tette og slipper ikke ut lukt, men hver tank mĂ„ tĂžmmes og fylles med nytt avfall med 4 – 6 ukers mellomrom. I den forbindelse slipper det ut lukt, i opptil 10 dager, etter erfaring fra anlegget i Bergen. En lukt som er, slik navnet sier, rett og slett «rĂ„tten». PĂ„ mottaksplassen kan det noen ganger oppstĂ„ «kÞ», slik at avfallet kan bli liggende og vente pĂ„ plass i rĂ„tnetankene. Om det skulle oppstĂ„ ei ventetid pĂ„ 4 – 5 dager, og trailerne fortsetter med Ă„ tippe sine lass pĂ„ mottaksplassen, hvor skulle de ellers gjĂžre av lassene, blir det fort en haug pĂ„ 1000 tonn matavfall som ligger der i sommervarmen og gir lukt. OgsĂ„ ettermodningen til matjord kan gi lukt. Slike avfallsanlegg som ikke avgir lukt er ennĂ„ ikke oppfunnet.
PĂ„ folkemĂžtet fortalte ØstbĂž, at Enova allerede har bevilget 39 millioner til RĂ„ Biopark og at det er hĂ„p om Ă„ fĂ„ 300 millioner i tillegg. PĂ„ Enova SF sine hjemmesider kan vi lese at selskapet er opprettet av Stortinget i 2001 for Ă„ bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon og eies av Klima- og miljĂždepartementet. Er det rett satsing av miljĂždepartementet at det bruker skattebetalernes penger til Ă„ forsure bomiljĂžet til folk? SelvfĂžlgelig trenger Norge bioenergi, men mĂ„ dette anlegget legges pĂ„ et sted der vi pĂ„ forhĂ„nd vet at lukta vil bli til sjenanse?? Det er da nok av arealer som ligger i betryggende avstand fra bosatte omrĂ„der.

MATSØPPEL NEPPE EGNET TIL BIOGASS
Det er antatt at det vil bli Þkt produksjon av biogass i Norge i Ärene framover. Men mesteparten av den gassen som skal produseres, kommer fra planteavfall, sagbruksindustrien og husdyrgjÞdsel. Matavfall er slett ikke et spesielt godt rÄstoff for produksjon av biogass. De fleste plasser man har forsÞkt biogassproduksjon med matavfall som rÄstoff, har det oppstÄtt problemer med lukt.
I dette tilfellet, hvor avfallet skal fraktes til Skibotn over en distanse pÄ opptil 50 mil, vil i tillegg transportutgiftene fort gjÞre prosjektet ulÞnnsomt. Da kan husstandene i Storfjord og resten av Nord-Troms, TromsÞ, Harstad, Lofoten og Hammerfest forvente seg et klekkelig pÄslag i renovasjonsavgifta for Ä dekke underskuddet til biogassanlegget. Eller er det kanskje slik at mÄlet med prosjektet aldri har vÊrt bÊrekraftig lÞnnsom biogassproduksjon, men heller Ä finne en mÄte for byene Ä kvitte seg med det problematiske matavfallet. Siden Remiks og Avfallsservice samler inn matavfallet ved hjelp av plastposer, noe som er helt unÞdvendig, og fragmenter av plasten fÞlger med i produksjonen, blir «matjorda» som produseres pÄ anlegget Ä anse som en miljÞgift, og bÞr ikke spredes pÄ omrÄder hvor beitedyr ferdes og/eller det vokser spiselige planter. Dungene med plastinfisert restavfall kan bli liggende i Skibotndalen for all framtid og blir til hodebry for vÊre etterkommere. Matavfall behandles best ved transport i egne dunker og smÄskalakompostering. Plast skal ikke blandes inn i matavfallet slik Remix og Avfallservice driver med i dag.

KONSESJONEN PÅ TOMTA UTGÅR I 2025

Konsesjonen for Ä drive sÞppelplass pÄ Avfallsservices tomt i Skibotndalen ble i 2000 begrenset til 25 Är. Innen 14.12.2025, skal drifta vÊre avsluttet. Senest 2 Är etter avslutning skal tomta vÊre tilbakefÞrt som skogsmark, planert og tilplantet, stÄr det i Troms fylkeslandbruksstyres vedtak i sak 619/00 den 7.11.2000 og i konsesjonsvilkÄrene kommunen satte. Avfallsservice og Remiks har det derfor travelt i disse dager. Gjennom selskapet, RÄ Biopark, satser de pÄ Ä investere mest mulig i de 2 Ärene de har ingen pÄ tomta, for sÄ, ved henvisning til alle millionene som de og staten har lagt ned, presse igjennom at de fÄr konsesjon til forlenget drift. Om de lykkes med en slik strategi, vil det bidra til Ä svekke tilliten til norsk forvaltning, bÄde til kommunestyrer, Fylkeslandbruksstyrer og til MiljÞdepartementet/Enova. Ingen i vÄrt land bÞr gis anledning til Ä ta seg til rette pÄ denne mÄten. NÄr sÞknad om konsesjon til forlenget drift kommer inn og behandles, bÞr folk kreve at konsesjonsvilkÄrene som bÄde Fylkeslandbruksselskapet og kommunen vedtok i Är 2000, blir oppfylt. Om ikke annet fÞrer fram, sÄ har innbyggerne i de utsatte omrÄdene, og andre brukere av Skibotndalen, rett til Ä klage og rett til Ä anke, om nÞdvendig helt opp til HÞyesterett. NÄr man kan kreve vindmÞllene pÄ Fosen revet, for Ä gi rom for reinbeite, sÄ kan man vel ogsÄ kreve et illeluktende avfallsanlegg i Skibotndalen revet og fjernet for Ä redde bomiljÞet og bevare Skibotndalen.

FARE FOR STAGNASJON OG FRAFLYTTING
PĂ„ sosiale medier har unge mennesker signalisert at de nedre omrĂ„dene i Skibotn ikke lengre er beboelig og er sagt seg glade for at de ennĂ„ har muligheten til Ă„ flytte fra Skibotn.  Det er neppe lengre noen ungdommer som tar sjansen pĂ„ Ă„ bygge hus i de aktuelle omrĂ„dene. Det eneste som kan rette opp tilliten, er at anlegget flytter sĂ„ langt unna bebyggelsen at det ikke er fare for luktplager. 

Sist hĂžst mĂ„tte LHLs rehabiliteringssenter for fĂžrste gang stenge vinduene for at pasientene som er pĂ„ rehabilitering i det hele tatt skulle klare Ă„ oppholde seg pĂ„ senteret. Det behĂžves ikke sĂ„ veldig mange som reiser hjem fra Skibotn, kvalme av sĂžppellukta, fĂžr ryktet begynner Ă„ spre seg, og sĂžknaden til LHL i Skibotn gĂ„r ned.  Om LHL, bygdas stĂžrste arbeidsplass, i framtida mĂ„ stenge, ikke bare vinduer, men hele institusjonen, og i tillegg ungdom fra nedre delen av Skibotn begynner Ă„ flytte bort, kan dette fĂžre til at folketallet gĂ„r ned, antall skattebetaler blir fĂŠrre og til slutt ramme hele 

KAMPANJE FOR Å REDDE BOMILJØ OG NATUR

I vÄr har det i vÄr vÊrt en underskriftskampanje, mot avfallsanlegget. Folk krever at lukta mÄ stoppes og at anlegget flyttes lengre unna bebyggelsen. Kampanjen har hatt stor stÞtte. Folkeaksjonen er ikke bare for de som bor i de mest utsatte omrÄdene av Skibotn. Alle som bruker Skibotndalen og andre som er opptatte av i Ä bevare den unike naturperlen og det friluftsomrÄde dalen nÄ en gang er, for vÄr generasjon og for etterslekta, kan delta. Slaget er ikke tapt ennÄ.