Ved 16-tida i ettermiddag hadde 170 sykler «sjekka inn» på Storfjordtreffet 2019.

Det er 30 flere enn i fjor og vel så det.
Storfjordtreffet arrangeres nå på Otertun, og deltakerne er fornøyde. Se billedglimt fra treffet her!
Ved 16-tida i ettermiddag hadde 170 sykler «sjekka inn» på Storfjordtreffet 2019.
Det er 30 flere enn i fjor og vel så det.
Storfjordtreffet arrangeres nå på Otertun, og deltakerne er fornøyde. Se billedglimt fra treffet her!
Storfjord kommune slipper ut tre ganger så mye kloakk i Storfjordbotnen som det er gitt tillatelse til.
Det hevder Harald Olsborg i Signaldalelvas grunneierlag i et klagebrev til kommunen.
– Vårt overslag viser at renseanlegget per i dag er tilknyttet omlag 780 personekvivalenter (PE). Utslippstillatelsen for Hatteng rensedistrikt tillater etter hva vi forstår en kapasitet opp til 270 PE. Om våre anslag er riktige, innebærer det at utslippsmengden fra Hatteng rensedistrikt er mer enn tre ganger høyere enn tillatt, heter det i brevet.
– Vi får fra tid til annen tilbakemeldinger om illeluktende slimlag på redskaper i sjøen, om usmak på fiskefangster og at det lukter kloakk ved koking av fisk fanget innerst i fjorden. Vi forstår også at fjordfiskerne unngår å fiske innerst i fjorden på grunn av kloakkutslippene, som vi antar akkumulerer i det langsomme vannskiftet innenfor i tersklene i fjorden, skriver grunneierlaget.
I brevet vises det til at Signaldalvassdraget nå er i en fase med reetablering av fiskestammen etter rotenonbehandlinga i 2015 og 2016. Signaldalelvas Grunneierlag medvirker i dette arbeidet, og mener Storfjord kommunes forurensende utslipp i fjordbotn er kritikkverdig med tanke på oppvekstsvilkårene for fiskeslagene i fjordbassenget generelt og for de anadrome fiskeslagene spesielt.
– Storsamfunnet har brukt og bruker nå betydelige midler for å gjenskape et livskraftig vassdrag, og vi er av den oppfatning at Storfjord kommune må gjøre sitt for at dette arbeidet skal lykkes, skriver grunneierlaget, som ønsker en rein fjord fri for kloakkinnblanding og andre forurensinger.
Nå ber laget om tilbakemelding, og spør hva kommunen vil gjøre for å gjenvinne kontrollen med utslippene til storfjordbotnen.
Driftssjef Trond-Arne Hoe i Storfjord kommune sier til iStorfjord at kommunen holder på å gå igjennom hele saken om klokkrenseanlegget, og at man holder på med et prosjekt for å oppgradere det i forbindelse med et planlagt nytt boligfelt på Hatteng. Ifølge Hoe står renseanlegget på Oteren, som begynner å bli gammelt, også på planen for oppgraderinger.
For Skibotns del er kloakkrenseanlegg vedtatt utbygd, men er satt på vent på grunn av usikkerheta rundt lakseslakteriet, ifølge Hoe.
I mer enn 20 år har kloakkutslipet innerst i fjordbotn blitt kritisert.
29. mai 2001 hadde iStorfjord denne saka:
Avfallsservice har igjen tømt kloakk fra private septiktanker i kloakkanlegget på Hatteng. Da selskapet gjorde det samme for to år siden, ble det reist sterk kritikk mot selskapet fordi man mente kloakkanlegget bare var dimensjonert for bebyggelsen på Hatteng, og at kloakken havnet rett i sjøen på grunn av overbelastning.
Rolf Bjørklund, som sitter i hovedutvalg for teknikk og miljø, forteller at han tilfeldigvis ble oppmerksom på at det igjen pågikk slik tømming onsdag i forrige uke. Han kaller det miljøkriminalitet, og viser til reaksjonen forrige gang. – Dette er bare snakk om tømming fra tre -fire husstander i indre del av fjorden, husstander som har hatt problemer med at kloakken er frosset, for eksempel, sier driftssjef Steinar Engstad. Han kaller det ei nødløsning.
Driftssjefen opplyser at den ordinære tømminga starter i Skibotn om 14 dager. Da skjer det på samme måten som i fjor, ved at vannet skilles ut i Avfallsservice sitt anlegg, og slippes ut i kloakken ved renseanlegget på Oteren, og havner i sjøen. Slammet skal deponeres i Skibotndalen.
Ifølge driftssjefen arbeides det nå med ei løsning hvor rejektvannet infiltreres i grunnen, slik at det ikke skal forurense elv og sjø.
Etter mer enn 10 år med planlegging, motbakker, skuffelser, finansieringsproblemer, medgang, politisk uenighet og -enighet, gåpåhumør og dugnadsinnsats, kunne den nye kunstgressbanen på Hatteng åpnes i formiddag.
Den nye banen har kosta seks millioner, og er en del av et større kulturanlegg som i tillegg omfatter skolen, flerbrukshallen, svømmehallen, lysløypa og skytebanen.
Høyre i Storfjord har nominert. Her er partiets liste til kommunevalget 2019.
1 | GEIR JOHNNY | VARVIK | 1958 |
2 | TONJE | NILSEN | 1998 |
3 | Tor-Jørgen | Johnsen | 1977 |
4 | Lars-Einar | Garden | 1968 |
5 | Gaute Finnstø | Østeggen | 1974 |
6 | Amalie | Naimak | 1998 |
7 | Nils Petter | Beck | 1948 |
8 | Dag Frode | Fagerli | 1973 |
9 | Kirsti Isaksen | Skogmo | 1977 |
10 | Øistein | Nilsen | 1957 |
11 | Jack Vidar | Årland | 1963 |
12 | Caroline | Engstad | 1986 |
13 | Maj-Kristin J | Kuivalainen | 1976 |
14 | Geir Arne | Isaksen | 1966 |
15 | Inga-Pirita | Viik | 1969 |
16 | Ole Isaksen | Skogmo | 1972 |
17 | Aleksander | Karlsen | 1981 |
18 | Torstein | Sommerseth | 1956 |
19 | Roger | Mikalsen | 1962 |
20 | Hallgeir | Naimak | 1956 |
21 | Inger | Isaksen | 1967 |
22 | Vegar | Engstad | 1982 |
23 | Wiggo J J | Kuivalainen | 1972 |
Storfjord Senterparti har på sitt nominasjonsmøte 13.2.19 valgt Marita Takvannsbukt som sin ordførerkandidat. Hun er som den eneste på lista kumulert.
Marita er født i 1979, oppvokst på Skibotn og bor der i dag. Hun er gift og har to barn.
Hun har utdanning som lærer med videreutdanning i skoleledelse, og Marita arbeider i dag som lærer på Hatteng skole.
Marita er ny i politikken, men har vært engasjert «tilskuer» før hun meldte seg inn i Senterpartiet for et år siden. Hun ser fram til å samarbeide med de øvrige i Storfjordpolitikken til beste for alle innbyggerne i kommunen.
Storfjord Senterparti si liste ved kommunevalget høsten 2019 Storfjord Senterparti har på sitt nominasjonsmøte 13.2.19 vedtatt denne lista:
1: Marita Takvannsbukt, født 1979, bosatt på Skibotn.
Nr 1 er kumulert
2: Berit Nergård Nyre, født 1952, bosatt i Kitdalen
3: Håvard Gjerseth, født 1963, bosatt på Hatteng
4: Leif Bjørnar Seppola, født 1965, bosatt i Skibotn
5: Kari Monlund, født 1983, bosatt på Melen
6: Øyvin Sørensen, født 1983, bosatt på Oteren
7: Ole Andre Moldstad, født 1961, bosatt på Hatteng
8: Ilmar Monlund, født 1949, bosatt på Melen
9: Hanne Braathen, født 1955, bosatt på Hatteng
10: Birger Larsen, født 1965, bosatt i Kitdalen<
11: Maar Stangeland, født 1946, bosatt i Kitdalen
12: Leif Skogly, født 1944, bosatt i Signaldalen
13: Laila Aronsen, født 1944, bosatt i Kitdalen.
Ved sammensetting av lista har partiet lagt vekt på spredning i alder, yrke, bosted, fornyelse og erfaring i politisk arbeid. Listekandidatene vil sammen med partiet sine øvrige medlemmer arbeide ut det programmet som lokalpartiet skal gå til valgt på.
Uværet natt til mandag tok båten til Morten Pedersen. Nå er den sporløst forvunnet. Fortsett å lese Har du sett den her båten?
Reiselivssjef i Visit Lyngenfjord, Georg Sichelschmidt, er veldig fornøyd med stisykkelprosjektet og utviklinga mot at Lyngenfjord skal bli en bærekraftig destinasjon for stisykling. Fortsett å lese Først ut i Nord-Norge
Onsdag 21. august 1968 var en fin seinsommardag. Fortsett å lese 21. august 1968
Småbarnspappa Kay-Morten Aarskog og familien hans var på boligjakt i to og et halvt år før de endelig lyktes. Fortsett å lese – Nødvendig å innføre boplikt
Mandag reiste de siste beboerne fra Skibotn Mottak. Nå er det definitivt slutt. Fortsett å lese Nå er det slutt