Endelig nei til privatisering av strandlinje

Byggninger i sjøkanten hindrer allmenn ferdsel langs strandlinja.

Hytteeiere på Bentsjord får ikke utvide tomta si mot sjøen. Det er klart etter at Statsforvalteren i Troms og Finnmark har stadfesta Storfjord kommunes vedtak om å avslå søknaden om utvidelse og dispensasjon fra planformål og 100 meter-beltet mot sjø.

Avslaget begrunnes med at en dispensasjon vil medføre en utvidelse av tomta mot sjø som effektivt vil hindre allmenn ferdsel langs strandlinja.

BIlde og tekst fra saksframlegget.

– Tomta er i utgangspunktet utforma og plassert slik at ferdsel langs strandlinja skal være mulig. I hytteområdet vil det være ønskelig å sikre strandlinja for friluftsliv og allmenn ferdsel, dette i henhold til planformål. For å innvilge dispensasjonen, må planformålet vesentlig tilsidesettes. Det har ikke kommet fram overveiende fordeler med dispensasjonen som tilsier at søknaden bør innvilges. Etter plan- plan og bygningsloven paragraf 19-2 skal ikke slik dispensasjon innvilges, heiter det i saksframlegget.

Nå har Statsforvalteren behandla en klage fra søkeren, men i brev av 10 mars i år stadfestes altså kommunens vedtak om avslag.

Bildene i saksframlegget viser at det er gjort tiltak utafor tomtegrensa, tiltak som hindrer fri ferdsel langs standlinja, og vi har spurt saksbehandler Joakim Stennsrud Nilsen hvilke følger det vil få for hytteeieren.

Han svarer at saka er registrert til ulovlighetsoppfølgning av bygningene utafor tomta.

– Vi kan ikke forskuttere hvilket utfall dette vil få, men uten dispensasjon eller reguleringsendring kan ikke byggetillatelse innvilges, sier han.

Søknaden om dispensasjon er datert 16. oktober i 2018. Storfjord kommune var på befaring i området sommeren 2019.

Enkel kontorforretning tok to år

Det gikk to år før sluttstrek kunne settes for innløysing av festetomt på denne gården i Signaldalen.

Festetomta var oppmålt med tinglyst målebrev. Nå ønska Aud Nystad innløysing av tomta, til sjøleiertomt. En enkel sak som kunne gjøres som ei kontorforretning. Visste ho. Men det skulle ta to år før sluttstrek kunne settes.

Fortsett å lese Enkel kontorforretning tok to år

NATO-kai i Skibotn?

At Finland og Sverige har søkt om medlemskap i NATO, har ført til at jernbane fra Kolari i Finland til Skibotn igjen er aktuelt.

Kan Skibotn bli endepunkt for Ishavsbanen – og få NATO-kai?

Storfjord-ordfører Geir Varvik har i et brev til Forsvarsdepartementet pekt på viktigheten av en slik jernbane. Han viser til at Tornedalsrådet gjennom sine kanaler, spesielt i Finland, fortsatt jobber for denne jernbanen, og at interessen for banen er økende i Finland.
– Det vil være den eineste måte en kan sikre landet forsyninger på om noe skulle skje mot nabolandet. Som eineste kommune i Norge med felles grense til begge landene, ser vi fram til at dette går i orden, skriver ordføreren i brevet.

Tornedalsrådet har lenge arbeidet for en jernbane fra Kolari i Finland til Skibotn, da med et sidespor til Tromsø, Ishavsbanen.

Geir Varvik opplyser at kommunen snart skal starte opp med planlegging av et nytt, stort industriområde i Skibotn, med utfylling i sjøen, slik det kan bygges ei kai.
– I den forbindelse tenker jeg at dere kanskje kan ha interesse av å se på eller høre om våre planer. Her kan vi sammen sørge for å etablere ei NATO-kai som kan ta imot det utstyr som en måtte trenge i en gitt situasjon, skriver han i brevet, og føyer til at området ligger slik til at det bare 200-300 meter unna kan etableres et lager i fjell.

Ordfører Geir Varvik (H) blåser liv i gamle jernbaneplaner.

Ifølge Varvik har kommunen påpekt viktigheta av denne jernbanestrekninga overfor Jernbaneforum, som har møte i Oslo i dag. Saka blir også tatt opp på KVU-verksted Nord-Norgebanen som Jernbanedirektoratet holder i Tromsø 21. juni.

Ishavsbanen

I Storfjord var det daværende ordfører Hanne Braathen som var frontfigur for Ishavsbanen, som var navnet den gikk under den gangen i 2010-2011. Hanne presenterte rapporten som var utarbeidd for daværende samferdselsminister Signe Navarsete da ho med følge var på besøk i Storfjord.

Den 312 kilometer lange banens primære funksjon var den gangen tenkt å være godstransport, og særlig jernmalm fra de enorme forekomstene som var funnet i Tornedalen, til isfri havn i Skibotn. I Skibotn ville det da bli behov for store arealer for håndtering av store containerskip.

Selskapet Norhtland Recourses gjorde imidlertid avtale med Narvik om utskiping, og planene om Ishavsbanen blei lagt bort.

Investeringskostnadene på finsk side var den gangen beregna til13 mrd. mens den på norsk side ville være 5,5 mrd. I tillegg kom elektrifisering med 1,3 mrd.

Signal skal levere signaler i Signaldalen

Signaldalen 2007. Dugnadslaget i ferd med å legge ned fiberrørene i grøft i vegskuldera. Her ved Vassdalsberget. I alt blei det gravd ca 30 kilometer med fibergrøft, og fiberlaget fikk landsdekkende mediadekning i radio, TV og aviser på grunn av innsatsen.

Signal Bredbånd AS er selskapet som fra høsten av skal levere signaler på fiberen i Signaldalen. Det er klart etter at det blei inngått kontrakt med selskapet forleden. Og det har ikke noe å gjøre med at navnet passa så veldig bra.

Fortsett å lese Signal skal levere signaler i Signaldalen

Føler seg lurt av kommunen, nok en gang

John-Martin Johansen og familien får husplanene forsinka med ytterligere to måneder og får i tillegg ekstra kostnader med å føre fram strøm til tomta, i strid med avtalen med kommunen. Foto: Privat.

Hvor vanskelig kan det være å få seg tomt å bygge hus for seg og familien i Storfjord? Det lurer John-Martin Johansen i Skibotn på. Nå føler han at han er lurt av kommunen – igjen.

Fortsett å lese Føler seg lurt av kommunen, nok en gang

Vil ha Grensetjenesten inn på statsbudsjettet

Nordkalottens Grensetjeneste har lokaler i bygninga til tidligere Skibotn Handel.

I et brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet ved statsråd Marte Mjøs Persen ber Storfjord kommune om at Nordkalottens Grensetjeneste inkluderes i departementets budsjettpost for driftsstøtte for internasjonale forpliktelser.

Fortsett å lese Vil ha Grensetjenesten inn på statsbudsjettet

… bare pluss-saker 🙂