Hvert år havner en mengde nyfødte geitekillinger «på dungen». Det er et forhold som organisasjonen Arktisk kje vil endre på.

– Vi driver med voksenopplæring. Vi vil lære folk å bruke kjekjøtt som mat. Det sier geitbonde Atle Aronsen i Kitdalen. I slutten av januar reiser han og ei stor gruppe personer fra ulike næringer i Nord-Norge til Berlin og den internasjonale Grüne Woche. Der skal de markedsføre Nord-Norge som reiselivs- og matdestinasjon. Atle representerer Arktisk kje, og skal promotere kjekjøtt på messa, som er en av verdens største med cirka 400000 besøkende hvert år. I gruppa deltar blant andre representanter for reindriftsnæringa og reiselivsnæringa i tillegg til landbruksnæringa, opplyser Atle.

I alt er det tilsammen 32 bedrifter, fire kokker og åtte lærlinger som er med fra Nord-Norge. I år er det dessuten ekstra fokus på samisk mat og reiseliv.

Mislykka
Allerede på 1990-tallet blei det gjort forsøk i Storfjord med å ta vare på geitekillingene og fôre dem opp til høvelig slaktevekt istedenfor å slå dem i hjel og destruere dem. Det var ikke vellykka.

I Nord-Norge er det rundt 30 geitbønder som er med i Arktisk kje, som arbeider både med markedsføring og opplæring av bønder som ønsker å produsere kjekjøtt. Atle medgir at det er et møysommelig arbeid som tar lang tid.

Voksenopplæring
Han kaller det voksenopplæring, det å lære folk til å spise kjekjøtt. Etter koronaepidemien er det igjen framgang i markedet. Det produseres nå årlig cirka 10 tonn med kjøtt. Geitekillingen fôres opp til mellom ni og 14 kilo før de sendes til Nortura for slakting. Etter slakting får produsentene kjøttet tilbake. En stor del selger de sjøl direkte til forbruker på messer i landsdelen, og noe selges til Mydland i Tromsø. Ellers har Arktisk kje levert kjøtt til både offshore-industrien og hotellkjeder.

Pinnekjøtt av kjekjøtt og fenalår av kjekjøtt er mest populært. Men Arktisk kje leverer også grillpølser, rull og naturell som småsteik.