– Ikke heilt beroliga

– Nei, jeg er ikke heilt beroliga etter møtet med ordføreren.

Det sier Morten Karlsen i Skibotn etter at han sist onsdag hadde møte med ordfører Geir Varvik og næringsrådgiver Hilde Elofsson om det planlagte biogassanlegget i Skibotn. (Les saken her!)

Morten Karlsen.

Det er som kjent stor skepsis til planene for Rå Biopark i lokalbefolkninga i Skibotn. I årevis har man vært plaga av ei kvalmende lukt fra det etablerte avfallsanlegget i Skibotndalen, bare cirka 2 kilometer fra nærmeste beodde bebyggelse. Nå skal det ifølge de nye planene transporteres hit enorme mengder med avfall som er egna for biogassproduksjon fra 40 andre kommuner.

Eierene forsikrer om at de ikke skal bli luktplager i forbindelse med biogassproduksjonen, ei forsikring svært mange ikke kjøper.

Morten sier til iStorfjord at det var et fint møte, og han er takknemlig for måten han blei tatt imot på. Til tross for at han opplevde at ordføreren og næringsrådgiveren var villig til å modere seg noe i forbindelse med ensidig språkbruk når det gjelder biogassanlegget, etterlyser han en meir kritisk holdning til prosjektet.

Han registerer at man fokuserer på forhold som tilsier at det vil lykkes, og risikerer å ignorere forhold som viser at det kan mislykkes.

– Man blir for unyansert, og det gjeldrer både de som er for og de som er mot. Det er litt skummelt, sier Morten.

Hans engasjement i saka handler om å få i stand en dialog.

Han understreker viktigheta av å forstå den andre parts meninger og holdninger – i begge retninger.

– Da er det prosessen som blir vinneren og ikke nødvendigvis noen av partene, sier han, og føyer til:

– Jeg forsøker å få til dialog, og det å undres over den andres ståsted, undres over hvorfor de mener som de gjør, hvor holdningene kommer fra og hva grunnlaget for deres beslutninger bygger på.  Lykkes man med det, så bygger det tillit – og tillit er avgjørende for å lykkes med å skape endring – både på det personlige plan – så vel som i organisasjoner.

Ordfører Geir Varvik vil ikke kommentere Morten sine synspunkter.

– Vi hadde møte og jeg tenker at det er viktig at han på fritt grunnlag sjøl kan fortelle om hvordan han opplevde møtet. Jeg har alltid respekt for andres synspunkter og meninger, skriver han i en tekstmelding til iStorfjord.

Med tillatelse fra Morten Karlsen publiseres teksten han posta på egen Fcebookside etter møtet.

Her er den:

Her er mine refleksjoner etter møtet med ordfører og næringsrådgiver 6.des. De har begge hatt notatet til gjennomlesning før det refereres her.

  • – Eg opplever at ordfører erkjenner at prosjektene er forbundet med mer risiko enn det som er uttrykt offentlig til nå. 
  • – Eg opplever at ordfører modifiserte tidligere uttalelser om at «Skibotn er optimal plassering» til at «Målselv er optimal plassering»
  • – Ordfører presiserer at kommunen «aldri vil tillate etablering av industri som vurderes som helsetruende for sin befolkning». Bekrefter at planene MÅ behandles og godkjennes av kommunestyret før spaden settes i bakken. 
  • – De forklarer at språkdrakt der uttalelser som «vi SKAL etablere» ikke er bevisst retorikk for påvirke og styre prosess. Erkjenner at ett mer presist språk ville vært å istedenfor si «vi PLANLEGGER å etablere» 
  • – De erkjenner at dagens luktproblematikk er uholdbar og ordfører er i løpende dialog med Avfallsservice
  • – Kommunen ønsker bedre dialog med publikum. De planlegger derfor folkemøte over nyåret der Origo og Rå Biopark stiller. Kommunen blir å rette forespørsel til Avfallsservice og utfordre de på å presentere oppdatert registreringsdata på luktinnrapportering. Kommunen blir også å utfordre Rå Biopark til å presentere modellerte spredningsberegning og nærmere beskrivelse av luktrisikovurdering. Kommunen ønsker å invitere NIBIO til møtet (NIBIO er engasjert av Avfallsservice for å måle og monitorer utslipp fra anlegget). Kommunen ønsker også å invitere helsepersonell som kan opplyse om helserisikoen knyttet til dagens utslippssituasjon. Kommunen ønsker seg også en mer styrt møteledelse der aktørene får tid og rom til å presentere ferdig før det åpnes opp for spørsmål og innspill fra møtedeltakerene. 
  • – De informerer om at den utlyste prosjektlederstillingen for Skibotn Miljøpark ikke er avhengig av at Rå Biopark realiseres. Mandatet er å tilrettelegge for all aktuell og hensiktsmessig industri og næringsetablering i området rundt Bulldoserveien. 
  • – De informerer om at det allerede er avklart at havna i Skibotn ikke egner seg for mottak av avfall fra havindustri (fiskeslam ol). Ergo vil det ikke planlegges mellomlagringstanker der. Min kommentar; Slike tanker ville sannsynligvis medført stor risiko for luktbelastning i havneområdet.
  • – Eg opplever at ordfører er villig å ta stor risiko basert på at han har stor tiltro til at innovativ teknologi skal løse potensielle utfordringer med utslipp av lukt og gasser. Min kommentar; Innovasjon og nyskapning er alltid forbundet med risiko for å feile – det ligger til innoveringers natur at man må prøve og feile. Den foreslåtte teknologien har så langt begrenset suksess når brukt på andre anlegg. Biogassproduksjon er en svært kompleks prosess avhengig av at teknologi og tekniske behandlingsmåter er skreddersydd til sammensetningen av innholdet man mater anlegget med. De bakterielle og biokjemiske prosessene man er avhengig av for å lykkes med produksjonen har vist seg å være svært ustabile. Det som funker ved en «batch» funker ikke nødvendigvis ved neste. Stor grad av prøv og feil som fører til økt grad av emmisjon av lukt og gasser. Eg mener fortsatt at det å basere driftsmodellen på bruk av innovativ teknologi med begrenset dokumentert effekt gir en stor risiko med tanke på prosjektets størrelse (Nord Norges største anlegg). Denne risikoen MÅ trigge føre-var-prinsippet der man stiller ekstremt høye krav til hvor ett slikt anlegg plasseres. Faren for uplanlagte driftsstanser og emmisjon er for høy til at det kan ligge i ett område med potensial for å skape belastning for sine omgivelser. 
  • – Eg opplever at argumentene FOR etableringen bærer preg av altruistisme; «vi MÅ løse det store samfunnsproblemet som avfallshåndtering skaper – hvis ikke Storfjord kommune gjør det, hva er alternativet?» anser det som «kommunens ansvar å løse utfordringen for landsdelen». Holdningen utgjør en potensiell trussel mot prinsippet om sosial bærekraft. Det er ett etisk dilemma dersom man er villig å utsette en part stor risiko fordi det kanskje løser avfallsproblemet til 40 andre kommuner. 
  • – det er ikke tilstrekkelig at ordfører praktiserer «hot line» med Avfallsservice ved luktepisoder- erfaringene til nå er at det ikke fører til bedring. De bør derfor stille formelle krav med tidsfrist for at anlegget SKAL få kontroll over situasjonen. De bør opprette direkte kontakt med Statsforvalteren for å rådføre seg ift aktuelle virkemidler de kan benytte til å håndheve internkontroll. De bør også stille krav til Statsforvalterens håndtering som forurensningsmyndighet. Det MÅ faktiske tiltak til for å enten få anlegget innenfor sine utslippstillatelser innen fastsatte tidsfrister – eller kreve det stengt. 
  • – Kommunen bør endre tekst på sin egen nettside og stille krav til Avfallsservice om at de også informerer om hvordan «riktig» rapporteringspraksis utføres. Pr idag er informasjonen mangelfull, noe som sannsynligvis medfører kraftig underrapportering. Det digitale skjemaet som benyttes begrenser muligheten for å rapportere til ett selektert utvalg timer iløpet av døgnet. Det informeres heller ikke om at man bør registrere hver gang man merker lukt – omså 24 ganger i døgnet. Dagens administrering utgjøre derfor en reell fare for at innrapportert data består av systematisk feilkilde. Sannsynligvis viser nåværende datasett altfor få registreringer ift den faktiske situasjonen. Kommunen bør derfor sikre at riktig informasjon er tilgjengelig slik at kvaliteten på fremtidige registreringer styrkes.
  • – Kommunen har som uttalt strategi å tilrettelegge for etablering av ny industri og næring. Det er helt greit å ha det som ambisjon. Men de bør underbygge strategien med en generell intern risikovurdering knyttet til eventuell etablering av luktgenererende industri – uavhengig av hvem etablerere er. Luktgenererende industri bør automatisk trigge ett føre-var-prinsipp der det stilles ekstra strenge krav til en slik vurdering. En ting er at man KAN – en annen om man BØR. Etiske problemstillinger bør belyses og drøftes. Så kan de lage en tilsvarende risikovurdering knyttet til etableringsplanen med Rå Biopark spesifikt. Risikoanalysene bør gjøres offentlig tilgjengelig som ett kommunalt styringsdokument. Og det bør være ett dynamisk dokument der ny informasjon implementeres fortløpende frem til eventuelle vedtak skal fattes. FNs bærekraftsmål bør være styrende og naboer, publikum og næringsliv bør inviteres til å spille inn potensielle interessekonflikter. Sosial bærekraft skal ikke ofres i jakten på å oppnå eventuelle andre bærekraftsmål. Ett slikt styringsdokument vil kunne sikre økt kvalitet i fremtidige behandlings- og beslutningsprosesser og gjenopprette nødvendig tillit.
  • – Pyrolyseanlegg krever egen utslippstillatelse. Vil forlengelsen av Origo drift kreve my utslippstillatelse? Vil disse tillatelsene komme «på toppen» av biogassanleggets? Eller egnes de som en samlet tillatelse? Dvs risikerer vi å måtte forvente 3x7timer lukt eller gjelder tillatelsen området som helhet? 
  • – Anleggene produserer emmisjon av bla karbondioksid. Om det er lite eller stort er uinteressant når man stiller spørsmålet; vil anlegget kunne påvirke luftkvaliteten i området? Hvis JA – hvordan ser kommunen på at de er vertskommune for ett regionalt lungerehabiliteringstilbud? Institusjonens renommé bygger i stor grad på at det historisk ble plassert i Skibotn pga og svært egnet luftkvalitet. Risiko for partikler, kjemikalier og lukt er ikke forenelig med denne virksomhetens driftsgrunnlag. Det samme gjelder besøksnæringene og reiselivsnæringene i bygda. Skibotns renommé som en naturperle ta skade.
  • – Dette er innlysende eksempler på direkte interessekonflikter. Itillegg kommer alle de som påvirkes dersom disse to påvirkes. Kommunen skyver argumentet om at etableringen vil skape nye arbeidsplasser, men risikoen er stor for at man samtidig taper arbeidsplasser. Man drømmer om tilflytning av nye innbyggere – men risikerer at man mister de som faktisk bor her idag. Finnes en slik konsekvenstenkning i noen av prosjektets risikovurderinger idag? Og er de isåfall tilgjengeliggjort for de det gjelder? 
  • – Det er essensielt for videre prosess at kommunen kan vise sine innbyggere at «ja, vi har sett risikoen dette medføre for deg – men vi føler oss trygg på at sannsynligheten er lav for at det skal skje. Dette mener vi fordi…(putt inn deres kunnskapsbaserte begrunnelser – IKKE antakelser). 
  • Lykkes man dette så vil det kunne bygge tilstrekkelig med tillit – samtidig som man oppfyller FN delmål om sosial bærekraft.

Én kommentar til “– Ikke heilt beroliga”

  1. Jeg vil foreslå at kommunen inngår en avtale med Rå Biopark, eventuelt senere eiere/drivere, der sistnevnte må betale en «bot» på f. eks. kr. 25.000,00 (som indeksreguleres) for hver dag det er luktforurensing som overstiger en terskelverdi som etableres.

    Rå Bioparks aksjonærer må garantere for at selskapet betaler «dagbøtene» som måtte bli ilagt.

    Bøtene settes på en separat konto og skal benyttes til å redusere ulempene i Skibotn med med driften av avfallsanlegget, altså ikke bare fra Rå Biopark,

    En slik ordning vil gi eieren/driveren et kraftig incentiv til å drive tilstrekkelig luktfritt.

    Mvh
    Nils Petter Beck

Det er stengt for kommentarer.