– En søndagsmorgen etter at den første snøen var kommet, gleda sønnen min seg til å gå ut å leke i snøen. Han kom like fort inn igjen.

– Mamma, jeg vil ikke være ute, for det lukter så stygt, sa han da han slukøra kom inn.
Det forteller Morten Karlsen i Skibotn. Han og familien bor i Sommersetlia, og det var denne hendelsen som fikk det til å renne over for han. Nå har han engasjert seg i arbeidet med å redusere hastverket i arbeidet med etableringa av Rå biopark i Skibotndalen, et anlegg som skal ta imot det som er dokumentert som det mest luktgenererende avfallet vi har, så som matavfall, slam fra septik, dyrekadaver og -møkk fra 40 andre kommuner, og bli det største i sitt slag i Nord-Norge.
Luktproblemene i Skibotn har vart siden Avfallsservice begynte å ta imot matavfall for kompostering. Anlegget blei etablert, til store protester, i 2000, og konsesjonen går ut i 2025. Nå skal Rå Biopark etablere et biogassanlegg på samme lokalitet.
Djup frustrasjon
Etter hendelsen med sønnen som ikke ville være ute, kjente han at følelsene gikk over i djup frustrasjon, og tenkte at hvis han ikke handla nå, kom han til å angre, kanskje hele livet.

Han spør seg også hvorfor det, til tross for alle protester og advarsler, blei etablert der det ligger.
– Kommunen vedtok reguleringsplanen basert på at de antok at lukta bare ville merkes lokalt rundt anlegget. Det var feil! Etter å ha mottatt en rekke klager fra berørte naboer har anlegget gjennom flere år vært pålagt av Statsforvalteren å redusere luktbelastninga.
– Når man nå planlegger etablering av ny luktgenerende industri på samme lokasjon, så tar man igjen overhodet ikke hensyn til de plagene folk har hatt. Det fremstår som en skylappmentalitet som jeg synes er betenkelig, sier Morten.
Han understreker at han ikke er mot sjølve ideen om å produsere biogass fra avfall.
Fin ambisjon
– Tanken om biogass bygger på mange nyttige bærkraftsprinsipper og sirkulær tankegang, som jeg støtter – det er smart å gjøre et samfunnsproblem om til en nyttig ressurs. Ambisjonen er veldig fin, og jeg stiller meg helhjerta bak den. Men samtidig er det en ung og uutprøvd næring i kommersielt øyemed som etableres i industriskala over en lav sko. Det er jeg mer skeptisk til.
Fra Rå bioparks nettside:
Rå Biopark er det største miljøsamarbeidet i Nord-Norge noensinne.
Årlig skal over 63 000 tonn organisk avfall fra næringsliv og husholdninger i 41 kommuner fra Lofoten til Nordkapp omgjøres til biogass i et nytt moderne anlegg i Skibotn. Investeringen er på over 300 millioner kroner.
Ved bruk av ny teknologi skal Rå Biopark hente ut energien fra avfallet og omgjøre denne til flytende biogass – et klimanøytralt drivstoff. Mengden tilsvarer 5 millioner liter diesel eller 50 GWh årlig. Dette er like mye som det årlige energiforbruket til 2500 husstander, og vil utgjøre 10 prosent av Norges forbruk av biogass.
All transport av matavfall inn til anlegget i Skibotn skal skje med biler som går på biogass. Eierselskapene bak Rå Biopark har fått støtte fra Enova på 18 millioner kroner til kjøp av 15 biler og etablering av tre fyllestasjoner, i Tromsø, Bjerkvik og Alta.
Origo Skibotn AS er nåværende komposteringsanlegg i Skibotn, som per dags dato mottar organisk avfall til kompostering og forurensede masser til deponi, lokalisert i Storfjord kommune.
Lest seg opp
Nå har Morten Karlsen satt seg i grundig inn prosesser som brukes og erfaringer fra Norge og andre land. Han ser at det er mange bekymringer som knytter seg til den slags produksjon.
— Så langt har man ikke lyktes med målsettingene, og drifta er i stor grad avhengig av subsidiering for å overleve. Det mangler teknologi for å gi tilstrekkelig utvinning av sluttprodukt, prosessene som benyttes er ustabile og bryter for ofte sammen, produksjonen sliter med utslipp av forurensende gasser, for mange av anleggene skaper store luktbelastninger for sine naboer, og det rettes nå i økende grad fokus på potensielle helsefarer knytta til utslipp og spredning av både lukt og helseskadelige gasser som oppstår i produksjonsprosessen. I tillegg mangler man nødvendig avtaleverk og infrastruktur for å skape økonomisk bærekraft for anleggene, sier Morten.
– Men min hovedbekymring er knytta til beliggenheta, bare 2000 meter fra nærmeste bebyggelse, på en plass hvorfra man gjennom flere år har erfart at det er store luktproblemer.
– Bare de siste dagene har det vært lukt i tre av fire dager, og jeg trur at det er stor underregistrering. Nettsider og rapporteringsskjema mangler informasjon om hvordan man bør rapportere – og skjemaet begrenser muligheten til innrapportering til noen utvalgte timer i løpet av døgnet. Slik det fremstår nå, er det fort gjort å tenke at man har gjort sin plikt når man har rapportert inn én gang i løpet av dagen, men egentlig bør man rapportere hver gang man merker lukt – omså 24 ganger i døgnet. Og gjerne med kopi på epost direkte til Statsforvalteren.
Avfallsservice er pålagt av Statsforvalteren (SF) å loggføre luktregistreringer og rapportere inn til SF. NIBIO er engasjert for å lage årlige rapporter, men ingen har løpende innsyn i registreringene. Heller ikke kommunen.
– Det er ufattelig at de ikke har internkontroll over et anlegg som påfører så store problemer på sin egen befolkning. Veldig spesielt! Det virker som man velger å se en annen veg fordi man ser gull og grønne skoger i enden av prosjektet, sier Morten Karlsen.
Han skjønner at man ønsker å få det til, for det ligger mye penger her som vil gi økonomisk stabilitet til en mager kommunekasse.
– Men jeg frykter at det her kan føre til store negative konsekvenser, og føre var-prinsippet bør slå inn for fullt nå. At man ikke støtter seg til data som er tilgjengelig og som viser om det her er en egna lokasjon eller ikke, framstår som kunnskapsløst!
Han viser til at når man leser saksdokumentene, ser man at her er det mange antakelser, og få henvininger til forskningsresultater. Ordføreren har gjentatt gang på gang at det her blir luktfritt.
– Det er uheldig at man er så ensidig positiv at man ikke har noe som helst fokus på potensielle konsekvenser. Ordføreren bør justere språket sitt slik at det er mer i samsvar med det forskning viser, sier Morten Karlsen.
Nå skal han ha møte med ordføreren i dag, onsdag. Ordføreren har satt av to timer til møtet. På møtet vil Morten stille spørsmål om det kunnskapsgrunnlaget som finnes og som setter lys på biogass som næring, og om plassering.
– Jeg vil høre om han er like ensidig optimistisk fremdeles. Hvis han er det, er jeg fullrigga for å jobbe mot planen helt til spaden er stukket i jorda, men jeg frykter personlig at ordføreren er bondefanga i denne planen.
– Men jeg håper at han innser at her går det litt fort fram, og at man må se på prosessen en gang til, sier Morten. Han frykter imidlertid at de tannhjulene som er satt i gang, ikke er mulig å stoppe, og at det er storpolitikken som avgjør.
– Jeg blir betenkt når språk og retorikk preges av «vi SKAL etablere» allerede før nødvendige vedtak er formelt utført. Men jeg vil iallfall ikke la det være uprøvd, sier han. Han understreker igjen at han støtter ambisjonen, men han reagerer på prosessen, på kommunikasjonen. Nå ser han det som sin oppgave å formidle fakta om biogassproduksjon på en lettfattelig måte.
– Hvis man lykkes med å formidle noe balansert med både etos, patos og logos, når det ofte inn til flere, sier han.
På Rå Bioparks egen nettsider står det å lese:
«Rå Biopark skal etablere anlegg for biogass- og biokullproduksjon i Skibotn i Storfjord kommune, drevet frem av avfallsselskapene Remiks Miljøpark, Avfallsservice, Hålogaland Ressursselskap, Reno-Vest, Lofoten Avfallsselskap og Finnmark Ressursselskap. Rå Biopark er et konsept for bærekraftig håndtering av organisk avfall, hvor man gjennom regionalt samarbeid og satsing på ny teknologi skal produsere råvarer og produkter som etterspørres av lavutslippssamfunnet. Rå Biopark har samlet en rekke aktører både innenfor håndtering av organisk avfall og aktører som etterspør bærekraftige, miljøvennlige produkter som biogass, biokull, biogjødsel og bio-CO2».
«Fungerer bra»
Med henvisning til erfaringer fra Norge (Stord) og utlandet som eksempler på at det kan gå galt, har iStorfjord spurt ordfører Geir Varvik om hvilken risikovurdering som er gjort for anlegget i Skibotndalen. Med bistand fra prosjekteierne svarer han slik:
«Erfaringer generelt i Norge viser at biogassanlegg fungerer bra, til tross for at det den siste tiden har vært to eksempler med lik type teknologi ikke har fungert. Vi har gjennomført en rekke risikovurderinger med tanke på storulykke, eksplosjonsfare og luktspredning. Vi skal etablere et anlegg som skal driftes godt og derfor har vi høyt fokus på driftskompetanse av biogassanlegg. Krav til sertifikat og kurs som kreves for å arbeide på et biogassanlegg vil følges, og det er ønskelig å være et godt bidrag til arbeidsgivermarkedet».
–Hvorfor et så stort, og etter manges mening risikofylt, anlegg med en teknologi som man har liten erfaring med, og ikke et mindre?
– Våre forprosjekt viser at et større anlegg gir mest bærekraftige anlegg med tanke på miljø, økonomi og samfunn. Dette handler om en tredelt bunnlinje, hvor et stort anlegg vil muliggjøre en mer stabil drift som tar ned risiko for uønskede hendelser og uønskede luktutslipp.
– Mange er svært kritisk til plasseringa – bare 2000 meter fra nærmeste bebyggelse. Hvorfor, etter manges mening, en så uheldig plassering?
– Vi forventer en kraftig reduksjon i utslipp av lukt. Målet er at ingen naboer skal bli plaget av lukt fra anlegget. Det er flere anlegg i dag som er plassert nærmere bebyggelse enn det vil være i Skibotn. Ved å bygge inn prosessen som skal samle opp og behandle lukt, så er 2000 meter en rimelig avstand til nærmeste bebyggelse.
– Hvilke muligheter har man for å ta rev i seilene, og tenke seg litt om?
Geir Varvik svarer:
– Dette prosjektet har det vært jobba med i cirka tre år. Her er det Avfallsservice AS og styret som har vært vår representant i arbeidet. Planer for et biogassanlegg har vært presentert for kommunestyret, og ingen av representantene ytra seg mot anlegget. Vi er alle sammen enige om at det spesielt i vår og høst har vært til dels store luktplager. Dette har innbyggerne og jeg som ordfører flere ganger kontakta eierne om, og bedt om at det må bli en orden på dette. Noe jeg forutsetter at det vil bli. Slik det har vært den senere tid, er det ikke noen som kan akseptere.
Jeg stoler faktisk på at Avfallservice, Origo og Rå Biopark ved bruk av ny teknologi skal få en orden på de utfordringene vi har i dag. Å ta rev i seilene og stoppe planene for Rå Biopark er ikke noe som har vært oppe til diskusjon, så langt, svarer ordføreren i en epost, og viser til at styret i Avfallsservice og andre i oktober 2021 besøkte et stort anlegg på Lillehammer, et anlegg som tar imot matavfall fra mange kommuner med totalt cirka 250 000 innbyggere.
– Her blei luktholdige gasser fra anlegg rensa med den beste tilgjengelige teknologien, og da ved bruk av biofilter, skriver Geir Varvik. Han føyer til at Statsforvalteren i Innlandet satte veldig strenge krav til blant annet luktutslipp til omgivelsene rundt anlegget, og regner med som en selvfølge at slike strenge krav vil også statsforvalteren i Troms og Finnmark sette til Rå Biopark.
– For øvrig vil jeg invitere både Avfallservice, Origo og Rå biopark til et av våre første møter i kommunestyret i 2024, skriver ordføreren.
Kan gå mot søksmål
Etter det iStorfjord erfarer er det også en folkeaksjon på gang. Det snakkes om privatrettslig søksmål, næringssøksmål, det snakkes om tapte eiendomsverdier, om fare for helse og livskvalitet.
Det er også snakk om det medansvaret de andre 40 kommunene har når de sender søpla si til Storfjord og lager probelemer der.
I Skibotn pågår det også en underskriftaksjon mot biogass-planene, og på Facebook postes det stadig bekymringsmeldinger og meldinger om lukt.
Bildet på topp: Skjermdump fra Rå Bioparks nettsider.