Storfjord kommune har brutt regelverket, som følge av at en inhabil tjenestemann har deltatt i tilbudsevalueringen. Storfjord kommune har brutt regelverket, som følge av at de utformet et uklart konkurransegrunnlag. Bruddet medfører avlysningsplikt.

Det er konklusjonen i KOFA- dommen i klagesakene fra Koht & Sønner og Ryeng Anlegg. Begge hadde klaga på at en ansatt i Storfjord kommune som hadde deltatt i faggruppe-møtene i anbudssaka var inhabil på grunn av nært vennskap med daglig leder i BAKS AS, som vant konkurransen om vintervedlikehold fra høsten 2023. De hadde også klaga på uklart utforma konkurransegrunnlag.

I brevet fra KOFA heter det:

«Begge klagere anfører at medlemmet har en vennskapelig relasjon til daglig leder hos en de valgte leverandørene, og har i den forbindelse vist til flere konkrete sosiale sammenkomster det siste året. Etter det opplyste omfatter den sosiale omgangen deltakelse i daglig leders femtiårsfeiring, tur på bar, hjemmebesøk og snekkerhjelp ved tre anledninger. I tillegg har de to dratt på selfangsttur sammen med en tredjemann, etter at anskaffelsen var gjennomført. Innklagede har bekreftet forholdende, men er av den oppfatning at de ikke gir uttrykk for et vennskap, som følge av at det er tale om tilfeldige møter i en liten bygd. Etter klagenemndas oppfatning tilsier en objektiv vurdering av den sosiale omgangens art og hyppighet, at det foreligger et vennskap mellom de to. Vennskap vil i enkelte tilfeller kunne medføre inhabilitet, jf. HR-2019-2191-A, avsnitt 14. Nemnda bemerker for øvrig at det ikke er av avgjørende betydning at verken innklagede eller medlemmet selv vil karakterisere relasjonen som et vennskap.»

Det heter videre:

«Klagerne har også vist til den profesjonelle relasjonen medlemmet har til den daglige lederen. Etter det opplyste har de to samarbeidet på enkelte prosjekter, som følge av at faggruppemedlemmet har vært prosjektleder i Storfjord kommune, og den daglige lederen både har vært byggherreombud og innleid byggeleder. De to skal også samarbeide fremover i forbindelse med oppfølging av saker om garanti og reklamasjon. Med utgangspunkt i det opplyste, er det noe uklart hvor tett det profesjonelle samarbeidet har vært.

Klagenemnda er av den oppfatning at vennskapet og den profesjonelle relasjonen, samlet sett, er å anse som «særegne forhold» for en person som har ansvar for å forberede et konkurransegrunnlag, og evaluerer tilbud fra leverandørene. Nemnda viser til at det skal noe mindre til før det foreligger særegne forhold ved konkurranser om offentlige oppdrag, se for eksempel Høyesteretts avgjørelser i Rt. 1998 s. 1398 på side 1410, og Rt. 2007 s. 983, avsnitt 82.»

Klagenemnda er videre av den oppfatning at de særegne forholdene er «egna til å svekke tilliten til [faggruppemedlemmets] upartiskhet», og viser til at forholdene er av en slik karakter at omverden kan ha svekka tillit til at faggruppemedlemmet ikke har en interesse i at konkurransen får et bestemt utfall. Nemnda bemerker videre at det ikke er av betydning hvorvidt vedkommende faktisk har latt seg påvirke.

– Det avgjørende er hvordan forholdet «ser ut» utenfra, skriver nemnda, og finner i tillegg grunn til å bemerke at innklagede har foretatt en habilitetsvurdering i samråd med det aktuelle faggruppemedlemmet.

– Etter nemndas syn kan imidlertid ikke dette ilegges særlig vekt, som følge av at selve habilitetsvurderinga ikke framgår av sakens dokumenter, skriver nemnda, og konkluderer altså med at bruddet på reglementet medfører avlysingsplikt.