Lita vannføring, tørrlegging og effektkjøring. Kraftutbygginga er en tragedie for fiskebestandene i elva. Det mener rettighetshaverne til fiske i Skibotnvassdraget. Også for elvene i Kitdalen og Signaldalen har utbygginga hatt svært negative følger.

Det pågår nå en revisjon av konsesjonsvilkårene for Skibotn Kraftverk og Lavka kraftverk. I høringsuttalelsene stilles det ei rekke krav til utbyggeren, Troms Kraft Produksjon AS, som også må tåle svært sterk kritikk.
Det var i mars i fjor at Storfjord kommune fremma krav om revisjon av konsesjonvilkårene for de to kraftverkene. Skibotn kraftverk fikk konsesjon i 1976 og Lavka i 1979. Kraftverkene blei satt i drift i henholdsvis i 1980 og 1982. Tidligere i år blei det holdt et åpent møte der publikum kunne komme med innspill i forbindelse med revisjonen. Det har også vært mulig å komme med skriftlig innspill i ettertid.
Lita vannføring, tørrlegging og effektkjøring. Det er de største problemene etter utbygginga, framgår det av innspillene som er kommet.
Skibotn elveeierlag og Skibotn Jeger og Fiskerlag skriver i innspillet sitt at vannkraftproduksjonen er tragisk for fiskebestanden i elva, og krever at minstevannføringa også skal gjelde på strekninga oppstrøms kraftverket, og ikke bare nedenfor, som nå. Det vil ifølge de to lagene bedre gyteforholdene i dette området. De viser til at grusen i den nedre delen av elva «sementeres», noe som gjør den uegna for gyting.
De peker også på at når vannføringa endres plutselig, kan yngel fanges i små lommer av vann der de blir et lett bytte for måker og andre fugler.
Ødelagt fjellområde
Kitdalen Jeger- og Sportsfiskeforening (KJSF) skriver at Troms Kraft har «ødelagt vårt fjellområde», og viser til ei rekke forhold som må rettes på, forhold som foreninga hevder Troms Kraft Produksjon har plikt til å ordne opp i i henhold til konsesjonsbestemmelsene, forhold som TKP ifølge KJSF ikke har fulgt opp.

Foreninga skriver at det i forbindelse med kraftutbygginga blei drevet rovfiske både i Govdajávre- og Čazajávre, noe som førte til økologisk ubalanse i begge vatnene. Govdajávre, som var et godt fiskevatn før utbygginga, er nå ødelagt av reguleringa, skriver foreninga.
I Signaldalen viser grunneierlaget til at reguleringa har ført til lita vannføring, som igjen har ført til problemer på gyteplassene. Grunneierlaget krever økt minstevannføring og klekkeri med kontinuerlig drift.
Også Storfjord kommune krever økt minstevannføring.
Administrerende direktør Helge Eklund i Troms Kraft Produksjon (TKP) AS sier i en kommentar til iStorfjord at økt minstevannføring fra magasinene betyr et betydelig produksjonstap.

– Ja, det er jo der pengene ligger?
– Ja, ikke bare pengene. Det dreier seg jo også om det energibehovet samfunnet har. Det er jo et økonomisk aspekt ved det, men også et energimessig aspekt.
– Hvor aktuelt er det å øke minstevannføringa? Troms Kraft har vel også et ansvar for å ivareta livet i vassdragene?
– Det er jo NVE og OED som er beslutningstakere til sjuende og sist. Men i denne prosessen er vårt ansvar å utrede et faglig og nøytralt grunnlag som beskriver både fordelene og ulempene samt kostnadene ved et slikt minstevannføringsslipp. Det er viktig å poengtere at dette skal være på et nøytralt grunnlag. Derfor er det at vi benytter eksterne fagmiljøer for å kartlegge vassdragene.
– Når vil vurderinga være ferdig?
– Vurderinga blir en del av den løpende prosessen med vilkårsrevisjonen. Jeg tør ikke si noe om tidsaspektet, men det viser seg at vilkårsrevisjon erfaringsmessig tar tid, svarer Eklund, og føyer til at kartlegginga i vassdragene har starta.
– Slam fører til håpløse gyteforhold for fisken, skriver foreningene i Skibotn. Hva kan TKP gjøre med dette problemet?
– I et regulert vassdrag er det ikke ukjent at det kan være utsatt for tilslamming. Men det er ukjent for oss at det er tilslammimg nedstrøms. Mer vanlig er det at det er tilslamming oppstrøms, der vannføringa er mindre. Men også dette vil bli kartlagt som en del av vilkårsrevisjonen.
Fiskeforeningene i Skibotn hevder at i tilfelle vindkraftutbygging vil det bli mer enda mer effektkjøring og derav mer tilslamming.
Eklund viser til at tilslamming i en del tilfeller skyldes lita vannføring, og at slammet derfor ikke blir spylt ut tilstrekkelig. Ved Skibotn kraftverk er det i henholdt til konsesjonsbestemmelsene begrensinger i hvor mye man kan regulere i døgnet.
– Vi må se på om det er mulig å få et større spillerom på effekt. Samfunnets behov for effekt er stigende. Klarer man ikke å regulere tilstrekkelifg effekt, kan man riskere kollaps i heile nettstrukturen. Noen kraftverk må kunne regulere effekt, og for Skibotn sin del håper vi på et større slingringsmonn til å kjøre effekt enn det vi har i dag.
– Det er jo nettopp det fiskeforeningene frykter?
– Ja, men samtidig må vi ta hensyn til samfunnets behov for mer effekt og mer energi, slik at dette blir nok grundig vurdert gjennom vilkårsrevisjonen.
Meir vann inn til kraftverket
– For noen år sia publiserte TKP en brosjyyre der planene om å føre meir vann til Govda og Skibotn kraftverk blei presentert. Hvor aktuelle er disse planene i dag ?
– Vi ser på mulighetene for å hente inn meir vann. Det gjør vi. Vi har kartlagt hvilke konsekvenser for natur og miljø slike overføringsprosjekter har. Govda-området er interessant. Vi vet at Govda har et potensial, så det er et område der vi ser på mulighetene for å hente inn meir vann.
– Så Troms Kraft bryr seg ikke om protestene fra Kitdalen?
– Sånn som det er nå, meiner vi å være i tråd med alle konsesjonsbestemmelsene, både for Skibotn og Lavka kraftverk. Men vilkårsrevisjonen blir jo å dekke området ved Govda også, så innspillene som er kommet fra KJSF og vil bli utreda, sier Eklund. Han legger til grunn at foreninga har sendt inn underlag til vilkårsrevisjonen, og da vil det sjølsagt bli tatt hensyn til.
Eklund og føyer til at det er departementet som har siste ordet når det gjelder revisjon av konsesjonsvilkårene, og det er et eventuelt pålegg derfra TKP må forholde seg til.