Av Solveig Sommerseth, TPL
- Storfjord kommune er en rik kommune, men er blakk fordi vi har et for høgt forbruk.

Som i en privatøkonomi, er det også fullt mulig for en kommune å ha en høg inntekt, men samtidig ha dårlig råd – fordi man bruker for mye penger. Vi har fått en katastrofal kommuneøkonomi fordi vi ikke har evnet å tilpasse oss ressursbruken etter endrede rammevilkår. Vi har rett og slett drevet som før, selv om antall eldre har økt og antall barn og unge – dessverre – har gått ned. Og er vi pålagt nye oppgaver av staten, så jaggu har vi løst de med å ansette i heltidsstillinger, selv om vi bare får en liten del fra staten i kompensasjon for å løse den aktuelle oppgaven. Om en slik heltidsstilling koster kommunen kr 800000, og vi bare får kr 200000 i dekning fra staten, ja da må de resterende 600000 tas av inntekten vi får til å drive de andre tjenestene. Eller at vi ikke har råd til å drive alle tjenestetilbud/oppgaver.
Jeg startet for flere år siden med å ta opp i kommunestyret, at vi må se nærmere på inntektssystemet – sånn at politkerne kunne få bedre innsikt i hvordan kommunen finansieres, samt hvor viktig det er med god økonomistyring. Om vi eksempelvis får 40 millioner fra staten for å drive en tjeneste, så kan vi selvsagt ikke bruke 45 millioner. Det sier seg jo selv, at da må vi bruke mindre på alle de andre tjenestene kommunen også har ansvar for – ellers blir det underskudd. Jeg har møtt mye motbør i kommunestyret, og selv om enkelte representanter himlet med øynene når jeg tok dette opp, så endte det i fjor høst med at vi endelig fikk en skikkelig økonomigjennomgang fra en ekstern konsulent. Statsforvalteren finansierte deler av dette, så også de synes det var på tide med en realitetsorientering. Her er noe av det kommunestyret fikk høre:
- Storfjord kommune er en søkkrik kommune sammenlignet med mange andre kommuner, pga god uttelling i inntektssystemet + at vi har kraftinntekter/eiendomsskatt, som andre kommuner ikke har.
- Vi har brukt opp sparekontoen.
- Nedgang i folketallet, ca 100 færre siste 8 år. Dette gjenspeiles ikke i budsjettene.
- Om vi skulle ha drevet like produktivt som sammenlignbare kommuner, måtte vi tatt ned driften med flere titalls millioner. Eksempelvis driver Karlsøy kommune sine 2 skoler noen millioner rimeligere enn oss.
- Storfjord er ikke «beste praksiskommune» på noen områder.
- Vi har brukt pengene til drift i årenes løp, og ikke satt av noe til investering – derfor høye låneopptak nå.
- Det var nasjonalt tidenes kommuneøkonomi i 2021 og 2022, og koronapenger i 2020. Det er de ekstraordinære høge inntektene som gjør at resultatene for vår del ikke ble så ille disse 3 årene. Driftsnivået/kostnadene er imidlertid som før, det var kun tilfeldige høye inntekter som sminket årsresultatene i 2020 – 2022.
- Høg gjeld, rentestigning slår rett ut i kommuneøkonomien, staten dekker ikke dette.
- Vi drifter veldig desentralisert (utnytter ikke stordriftsfordeler)
- Kommunens inntekter er også ekte penger, vi kan ikke bruke penger vi ikke har
- Potensiale for omstilling, politikerne er for dårlige på å bygge ned tjenester
- Det vi anser som normalt tjenestenivå hos oss, er luksus i andre kommuner.
- Vi må utnytte ressursene våre mer effektivt
Jeg ser i kommentarfelt på FB at flere skylder på TPL for at at vi har et for høyt forbruk pr i dag. Vel, da tror jeg disse velgerne må adressere spørsmålet til Høyre og Arbeiderpartiet; hva har de gjort i denne 4 års perioden, ettersom driftsnivået ikke er gått noe særlig ned? Vi har jo fortsatt for høge driftskostnader. Omstilling tar tid, men det monner ikke særlig å kun drive med ostehøvelkutt, dvs. kutte litt i alle tjenester. De styrende har nok hatt en politisk vegring for å iverksette upopulære kutt.
Det som er viktig nå, er å snu og vende på hver en stein og tjeneste. Vi må finne årsakene til at vi drifter tjenestene så kostbart, og gjerne se hvordan/hvorfor sammenlignbare kommuner klarer å drifte den samme tjenesten rimeligere enn oss. Vi må også i budsjettene fremover tenke langsiktig. En kommune med god økonomistyring, ville i eksemplet jeg innledet med, ha vedtatt i sine budsjetter noe slikt: «vi er pålagt å utføre en ny tjeneste, denne finansieres via inntektssystemet med kr 200000. Administrasjonen utreder hvordan vi løser oppgaven, innenfor rammevilkårene som er satt» Kostnaden for denne kommunen ville blitt kr 200000, og alt vel. Hos oss hadde det garantert endt med en heltidsansatt og at vi derfor hadde brukt 600000 mer hvert år enn rammeoverføringen. Dessverre er det sånn at små kommuner neppe får ansatt fagfolk i små deltidsstillinger, men det er en annen side av saken.
Vi må få kontroll på økonomien, slik at vi kan drifte alle tjenester som kommunen har ansvar for. En kommune har eksempelvis også ansvar for å utvikle kommunen og infrastruktur som vei, vann og avløp. Disse områdene er jo helt nedprioritert. Om vi ikke har byggeklare næringstomter, så kan vi ikke forvente at vi skal være attraktiv for etablering. Da vil potensielle aktører se til våre nabokommuner, hvor de kan starte opp umiddelbart. Hos oss må vi først gjennom en lang reguleringsprosess.
Som jeg innledet med, er en kommuneøkonomi ikke så ulik en privatøkonomi. Dersom det skjer endring i en privatøkonomi, f.eks. ved at det blir færre i husstanden eller at inntekten går ned, ja da vil man korrigere sitt private forbruk og innrette seg. I vår kommune har vi drevet videre som før, selv om vi får mindre/endrede rammeinntekter til de ulike tjenestene. Andre kommuner tilpasser seg dette, og klarer derfor å drifte sine kommuner mer optimalt.
Jeg ser også at det i mange kommentarfelt på Facebook vises til at vi har dårlig råd pga høg lånegjeld. I en kommuneøkonomi trekkes driftskostnader fra driftsinntekter, før man kommer fram til et brutto driftsresultat – som er før renter og avdrag. Det er faktoren «driftskostnader» som må ned, altså kostnader til å drifte kommunen – først da får vi et godt brutto driftsresultat, som skal gå til å dekke bl.a renter og avdrag. Så uansett hvem som hadde drevet og uansett hvor stor lånegjeld man har, så må driftskostnadene ned. Det er her vi nå må ha fokus, noe jeg mener dagens posisjon har sviktet på.
Mye fornuftig i det su skriver, MEN hvorfor tar du ikke med overtidsbruken i Storfjord. Jeg vet at denne er enorm og at alle som burde ta tak i dette og klart si fra om at overtid skal kun brukes når det er fare for liv og helse, tvert imot behandler saken som om den var spedalsk! Ikke rådmenn/ kommunedirektører, ikke ordførere og heller ikke du som sitter på lønn og vet nøyaktig hvordan dette har vært og fortsatt er. Hva er det man er redd for? Hadde Arbeidstilsynet fått innblikk i overtidsbruken og at denne i all enkelhet går på noennfå personer, ja så hadde både de det gjelder og kommunen hatt et kjempeproblem. Synd ikke velgerne har innsyn i slike ting.
Sikkert mye riktig i det du skriver, men det kunne ha vært interessant hvis du kunne ha vært litt mer konkret.
F eks: Hvilke tjenester er det man kan bygge ned? Er det kun skole og helse? Eller er det tjenester på rådhuset som kan nedbygges?
Hvilke tjenester er det vi har i Storfjord kommune, som er luksus i andre kommuner?
Og – hva er det vi driver så desentralisert?
Jeg regner med at den eksterne konsulenten du nevner bare så på de økonomiske fakta, og ikke vurderte opp mot f eks hvor syke er beboerne på sykehjem, eller hvor mange barn det er med spesielle behov osv.
Til slutt lurer jeg også på om det kun er politikerne som ikke gjør en god nok jobb?
Eller kan det være at kommunaldirektøren/etatslederne er for lite observante, og ikke klarer å utnytte potensialet/samarbeide godt nok? (Jeg regner jo ikke med at jeg får svar på siste spørsmål, for en arbeidsgiver kan/bør ikke går ut offentlig og klage på sine ansatte).
Dette var helt utrolig lesning og jeg ble veldig overrasket. Sitter igjen med inntrykket av at det ikke er feil å låne mye penger og få stor lånegjeld hvis bare driftsnivået tilpasses og tas ned ved å
sentralisere tjenester og ikke ansette i hele stillinger
Da må jeg spørre hvilke tjenester er det igjen å sentralisere? Først ble omsorgssenteret sentralisert, og nå ungdomsskolen. Er det resterende av grunnskolen du kanskje tenker på?
Videre er det grunn til bekymring at holdningen er deltidsstilling – er dette løsningen på fremtiden og allerede kjente bemanningskrise innenfor velferdstjenestene? Hvem skal måtte leve av deltidsstilling i denne dyrtiden, og hvilke fagfolk tenkes rekruttert med tilbud om deltid? Med slik politikk er man i hvertfall ikke på arbeidstakerens side!