På samme klode?

Hans. Adalia. Skogbranner. Flom. Oversvømmelser. Varmerekorder. Utryddelser. Naturødeleggelser. Naturavtalen. Er det relevant for Storfjordpolitikerne?

Typisk kommunal veg.

Nyhetssendingene når det gjelder natur og klima nå om dagene kan skremme sjøl den mest hardbalne. De ferskeste handler om Adalia i Florida og Hans med etterfølger her heime. Man skulle tru og forvente at politikere, både sentralt og lokalt tok alvoret inn over seg. Men det kan virke som skuldertrekninger er de mest øynefallende reaksjonene så langt. Til tross for all kunnskap vi har tilgjengelig. Det er bare tut og kjør som gjelder. Eller for å seie det det som det står i et bestillingsverk fra regjeringa: Meir av alt, raskere!

Kommune- og fylkestingsvalget er ikke langt unna nå. Eg har prøvd å finne ut hvordan de dramatiske endringene i natur og klima gjenspeiler seg i de lokale partiers valgprogrammer. Det er lite å finne. Mest sjølsagte saker som god skole, god eldreomsorg og så videre. Saker alle kan være enige om. Uansett parti. Trygt og godt. Skjønt det er på disse områdene de stadige kuttene likevel rammer mest. Alltid.

Naturavtalen som blei undertegna i Montreal i desember i fjor, og som miljøminister Espen Barth-Eide var pådriver for (men bare til han kom heim igjen), forplikter Norge. Blant anna på at vi må verne 30 prosent av arealet vi disponerer. Fordi det er absolutt nødvendig. I Storfjord er 11 prosent verna. De lokale politikerne har berøringsangst når det gjelder å verne natur. Vi har nok å ta av, virker det som. Det er ikke spor av verneforslag i valgprogrammene. Tvert om ønsker politikerne i det store bildet lettere adgang til arealomdisponering av dyrkamark, strandsone og sjøarealer. Vi, menneskene, må få utfolde oss som det passer oss. På bekostning av dyrs og planters leveområder. Er vi på en annen klode?

Utslippene går noe ned i kommunen. Ifølge Miljødirektorat med cirka 10 prosent. Det er bra. Men det som virkelig monner, er å redusere forbruket, på individuelt såvel som på samfunnsnivå . Kraftig. Det vil vi ikke. Vi vil ikke forsake luksusen vår, sydenreisene, SUV-ene, campingvognene og bobilene og alt det andre. Som vi bare må ha.

I partiprogrammene, med et par hederlige unntak, savner eg ei klar holdning til vindkraft. Det finns bare to alternativer: Ja eller nei. Viktig for oss velgere å vite hvor partiene står i den saka.

Derimot sier alle (?) nei til eiendomsskatt. Å yte meir til fellesskapet er upopulært, og slett ikke egna til å kapre velgere.

De sier også nei til skolemat for skoleelevene våre. Bare ett parti har ordet i sitt program. Det er ikke penger til det! Men utvidelse av skuteløyper får ja. Ei gruppe som har råd til leketøy i 100-tusenkronersklassen må visst prioriteres. Som bidrar til økte utslipp, på meir enn én måte. Kanskje skolelevene skulle stille opp foran rådhuset en morgen med matboksene sine og la ordføreren gå spissrotgang på veg inn til kontoret sitt?

De fleste kommunale vegene har også fått nei, i årevis. Vi har råd til dyre biler. Men å bidra til bedre lokalveger er upopulært.

Privat rikdom, og offentlig fattigdom. Slik blir det når man ikke er villig til å bidra meir til fellesskapet.

2 kommentarer til “På samme klode?”

  1. Ufattelig hva som kommer av lovnader til lokalpolitikere. Hvor hentes pengene og hva brukes de til? Bassenget på Hatteng-skole er ikke i drift enda dette nye skole året. Virker som kommunen ikke har penger til varme, kloring, vedlikehold og renhold. Kommunale veier er bare valg flesk fordi det blir aldri prioritert. At dagens ordfører lovet og få gjort noe med trafikksikkerheten på Oteren ble bare et par skilt som bilister aldri blir å bry seg om, Hvordan klarte Lyngen kommune å få til 30.sone og farts dumpere på fylkesveien i Lyngen. Hva med flere gang og sykkelstier i kommunen. Et bra tiltak ville vært sykkelbru fra Melen og over elva så har alle myke trafikanter på Vestersida kunnet kommet seg letter til Hatteng. Men å tiltrekke seg innbyggere å love skuterløyper og alt av luksus det er veldig høyt prioritert. Hvorfor kan ikke kommunen ordne bo plikt på alle hus. Selv om noen arver noe så må de bo eller leie ut husene som står tomme meste av året. Hvem skal man tro på kan gjøre noe i kommunen. Tviler det blir store forandringer med den samme gjengen i kommunehuset. De skal være lykkelig at noen holder på med dugnad og frivillig aktivitet.

  2. Veldig bra skrevet Tore! Lurer også på mye av det du tar opp og særlig det at rikfolk sine fritidsaktiviteter blir prioritert.

Det er stengt for kommentarer.