Storfjord kommunes sine visjoner i en skuff?

Av Steinar Dalheim Eriksen 2.kandidat Storfjord TPL

Steinar D. Eriksen. Foto: Privat.

For alle kommuner er det avgjørende at politisk ledelse har fremtidsvisjoner og mål med samfunnsutviklingen gjennom et godt planverk. Utdaterte og lite tidstilpassede arealplaner setter store begrensninger og resulterer i hindringer for utvikling.

Dette være seg boligbygging, friluftsliv, fysisk aktivitet, trafikksikkerhet og næringsutvikling og ikke minst hva kommunen vil med Storfjordsamfunnet gjennom en visjonær og oppdatert samfunnsplanlegging. Administrasjonen har jobbet med samfunnsplanen i denne perioden, men den er ennå ikke tatt tak i og ferdigstilt etter siste behandling og avvisning i kommunestyret, mener dette var i 2021.

Vi har mange eksempler de siste årene på at innbyggere ikke får bygge hus for å bosette seg på heimgården eller der de ønsker. Utviklingen settes på vent fordi administrasjonen må følge gammelt og utradert planverk med fordyrende dispensasjoner, krav om utredninger og dyre grunnundersøkelser som resultat. Statsforvalteren som skal sørge for at regler følges, kan enkelt skape ekstra bry og heft i saker som strider med kommunens eget planverk. Er det noe innbyggere, tilflyttere og næringsaktører ikke trenger, så er det tidheft, ekstrakrav og forsinkelser som drar initiativet ut i langdrag. Dette bidrar til uforutsigbarhet, irritasjon og ekstrakostnader.

Sentrumsplanene for Hatteng og Oteren som blant annet skulle ivareta trafikksikkerhet, sikker skolevei og lokal utvikling har etter det jeg erfarer ligget urørt i skuffen gjennom hele denne perioden. Samme gjelder arealplanen som er grundig utdatert mhp arealavsetninger for boligbygging og næringsarealer, spesielt nær strandsonen. For ikke å glemme kystsoneplanen som kunne åpnet opp for mange spennende prosjekter. Hele fjorden er avsatt til formålet NFFFR og i bestemmelsene heter det at “Tiltak eller inngrep som er i konflikt med natur(N), friluftsliv(F), ferdsel(F) eller fiske(F)- (R) for reindrift er ikke tillatt”.

Selv jobber jeg innenfor forskning og utvikling innen de blåe næringer. Det skjer utrolig mye spennende forskning på nye arter som proteinkilde, teknologiutvikling, marint råstoff, fiskehelse og nye næringer for å nevne noe. Storfjord kommune setter seg selv på sidelinjen og kan ikke tiltrekke seg utviklingsmulighetene siden den har bundet egne sjø- og landarealer etter gammelt planverk basert på “gammel viten”. Løfter vi blikket litt, har Storfjord gode forutsetninger for å være en solid og forutsigbar kommune for nytenkning og innovasjon. Kort avstand til flyplass, nærhet til mange spennende forskningsinstitusjoner, universitetet, solide næringsaktører innen stål, plast, rør, tømrer, el osv i umiddelbar nærhet. Vi har svært gode forutsetninger for å være en kommune som aktivt kan tilby arealer til pilotprosjekter som på sikt kan bli noe større. Og slik skaffe spennende arbeidsplasser. Legg gjerne merke til hva som har skjedd innen taredyrking som proteinkilde de siste år.

Det kommunen sårt trenger, er et mulighetsskapende planverk på sjø og land som inviterer til utvikling og næringssatsing, heller enn båndleggelse og lite tilpassede arealer. Det haster å gjøre noe, det finnes andre nærliggende kommuner å investere i uten å måtte vente på tidkrevende dispensasjoner, krav om undersøkelser og statsforvalterens uforutsigbarhet i dispensasjonssaker. Det som er trist , er at Storfjord kommune dermed ekskluder seg selv fra å ta del i denne spennende og rivende utviklingen.

I tillegg så binder arealplanen opp 100-metersbeltet fra fjorden og store arealer er avsatt til landbruk, natur, friluftsliv og reindrift (LNFR). Store landområder og daler, gjerne med eldre nedlagte gårdsbruk har fått benevnelsen “landbruksprioriterte områder”. Påskriften medfører vern gjennom nasjonale føringer av både kystlinje, matjord/dyrka og dyrkbar mark som statsforvalteren håndhever strengt. Dette kan vi gjøre noe med.

TPL mener det er særdeles viktig å få igangsatt endringer og ta styring på kommunens utvikling. Vår kommunestyregruppe sørget for å sette av 500 000 av kommunens næringsfond på siste budsjettmøte for å tvinge igangsetting i 2024. Lyngen og Kåfjord har latt være å binde opp siden arealer, slik Storfjord gjorde. TPL ønsker snarest å igangsette arbeidet med Storfjords arealer, mens kystsoneplanen kan revideres på egenhånd og i samråd med våre nabokommuner om ikke de ser samme behovet. Våre innbyggere, nåværende- og mulige næringsaktører fortjener dette.

Den politiske ledelse som har hatt posisjonen og ansvaret for den daglige driften på rådhuset, synes ikke å ha sett viktigheten av å styre utviklingen gjennom et oppdatert planverk.

Jeg stilte til valg som TPL sin ordførerkandidat for fire år siden nettopp med ambisjoner om å skape utvikling gjennom å gjøre kommunen attraktiv for innovasjon og nytenkning. Masse ny kunnskap og investeringsvilje trenger arealer, bare trist å erfare at Høyre og AP ikke har forstått viktigheten og heller ikke lyttet til våre stadige krav de siste fire år om revidering av planer.

TPL ber på nytt om din stemme for å få hånd om dette viktige arbeidet som ikke synes prioritert av dagens politisk ledelse. Visjonære og fremtidsrettede planer gir grunnlag for utvikling, effektiv saksbehandling og en samfunnsutvikling slik kommunens brukere vil ha det. TPL har klokketro på at slik kan vi ta vare på primærnæringene, skape bli-og bolyst, samt mulighet for å ivareta de gode initiativer fra våre innbyggere. Vi vil skape nye arbeidsplasser gjennom næringsutvikling ved å ta vare på de virksomhetene vi har, og gjerne skape nye. At mulighetene som TPL har påpekt flere ganger er så stemoderlig behandlet i denne 4-års perioden, ja det er ikke til å forstå.

Godt valg.

2 kommentarer til “Storfjord kommunes sine visjoner i en skuff?”

  1. Det er svært viktig at kommunen gjennomgår kommuneplanens arealdel, og dermed endrer det som endres kan, tilpasset en villet utvikling. Gjeldende planverk betyr i praksis byggeforbud i hele kommunen hvor det ikke er godkjent reguleringsplan. På Rasteby søkte jeg i juni 2021 om å bygge et naust på et sted hvor familien har hatt fjærbu/naust i 150 år. Det tok meg 18 måneder å få naustet godkjent. Jeg måtte søke om dispensasjon fra byggeforbud i 100m sonen langs sjøen, dispensasjon fra formålet i kommunens arealdel (til tross for at dette området nedenfor fylkesveien faktisk er avsatt til fritidsbebyggelse), dispensajon fra kommuneplanens bestemmelse om at naust kun kan bebygges på samme bruksnummer som våningshus, dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om areal og takvinkel, dispensasjon fra jordloven om å bygge på dyrket mark (fordi Pbl krever at også naust må plasseres lenger opp mht stigende havnivå og krav om fri ferdsel i strandsonen) . Mht jordloven må det være et påfunn, fordi området vitterlig er avsatt til fritidsbebyggelse. Da jeg overtok eiendommen i 1991 fikk jeg varig fritak for bo- og driveplikt fra kommunen, stadfestet av dep. Likevel måtte kommunen ens ærende utover og måle opp grunnen som krevdes til tomt, og behandle den etter Jordloven i eget møte. Kommunen krevde også at jeg søkte vegmyndigheten om utvidet bruk av avkjørselen begrunnet med at nytt naust var norn m2 større enn det gamle. Min far som var bofast var i fjæra 300 dager i året med eller uten tohjuls-traktor. Jeg er på besøk det 8 ganger i året, og er i fjæra kanskje 5 ganger i året. Når alt dette var på plass avventet jeg sluttbehandling av byggesøknaden. Men nei. Da krevde kommunen at jeg måtte få en geolog til å gjøre en skredvurdering. Jeg minner om at det er bolighus i terrenget ovenfor naustet, og ingen i kommunen kan dokumentere et eneste snøras, jord- eller steinras på Rasteby siste 150 år. Ikke er det spor av ras fra tidligere tider heller. Geolog ble engasjert og rapport utarbeidet og oversendt kommunen. Alt vel? Nei. Da kommer kommunen med et siste krumspring. Geologirapporten må kvalitetssikres av uavhengig kontrollerende firma med tilsvarende eller helst enda bedre kompetanse. Dette siste hadde ikke kommunen hjemmel til å kreve all den tid tiltaket er i tiltaksklasse 1 (TK1). Men å diskutere med uforstand er krevende. Jeg måtte til Narvik for å få georapporten kontrollert og godkjent. Og oversendt kommunen. Jeg har også benyttet mitt eget firma som har sentrale godkjenninger til å være ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og nå som ansvarlig utførende. Søkeprosess, georapporter mv har en kostnad på ca. 150.000 kr. Optimist som jeg er kjøpte jeg prefabrikkert naust fra Hamco, Rossfjordstraumen i 2021 da de hadde gode tilbud. Dette naustet ble liggende to vintre under presenning i påvente av å få byggetillatelse. Nå er naustet snart ferdig. Det sier seg selv at slik forvaltning av planverk for bygging og etablering ikke kan fortsette. I så fall avfolkes hele Storfjord kommune systematisk. Kommunen tapte selvfølgelig retten til å kreve gebyr for søknaden, fordi de brukte så lang tid på å saksbehandle byggesaken. Detaljer om dette skal jeg avstå å kommentere her.

  2. Det er skremmende å lese hva sambygding Knut Bjørklund har fått erfare på sin familieeiendom. Dette kan Storfjord kommune virkelig ikke tillate får fortsette.

Det er stengt for kommentarer.