Hver vår kan man det hende at man observerer to-tre personer som ved første øyekast kan se ut som de har skumle hensikter, der de farter rundt om i skogen med stige, håv og anna medbrakt utstyr.

Men de er ganske ufarlige. De er bare ute for å sjekke uglekasser de har satt opp. Og det er særlig perleugla som er i fokus. De er rett og slett perle(ugle)venner.

iStorfjord fikk en prat med de tre i dag over en kopp kaffe, etter at de hadde sjekka den siste uglekassa for dagen. Det er de to tidligere NINA-ansatte Karl-Birger Strann og Vigdis Frivoll som sammen med fugleentusiast Per-Steinar Sommervold har våga seg ut i blåst og regn.

Den siste kassa de sjekka i dag, var tom. Ved en tidligere sjekk for noen dager sia, var det tre nyklekte unger i kassa sammen med hoa.

Karl-Birger Strann sier at det som kan ha skjedd, er rett og slett at ungene har spist opp hverandre i tur og orden, etter størrelsen. For da kassa blei sjekka sist, var det ingen mus i den. Det kan tyde på at hannen ikke har klart å skaffe nok mat, eller at den har gitt opp. Det kan også hende at det er røyskatt eller mår som vært på ferde og forsynt seg.

I Storfjord har det vært et ganske bra hekkeår i år. Men det er i kulturlandskapet i låglandet at det har vært hekking. Her er det godt med markmus, og det er nok den som har danna grunnlag for god hekking i år.

– I kassene  høgre opp i lendet ser man nesten ingen uglehekking i det heile tatt. De har ikke hatt tilgang på mat. Gråsidemus som er tilknytta furuskog, har vi ikke sett, og heller ikke så mye av fjellmarkmus. Så det er nok markmusa som har styrt det heile i år, sier Karl-Birger. 

Han forteller at han i sin ungdom starta med å sette ut uglekasser i heimtraktene på Nord-Helgeland sammen med et søskenbarn. De blei forundra over hvor  fort de fikk ugler i kassene.

Da han begynte å jobbe i Tromsø, fortsatte han med aktiviteten sammen med folk han fikk med seg.

– Jeg trudde aldri at det skulle bli så stort som det har blitt. Vi har nå nesten 500 kasser fordelt rundt om i fylket, med hovedvekt på dalene i Storfjord, Balsfjord og Målselvdalen. Etter hvert noen også i Sørreisa og Lenvik-området. I tillegg har en amatør i Tjelsund begynt å sette opp kasser, slik at hele fylket er dekka, sier han. Han tipper at sammen med private kasser er det nok nærmere 1000 uglekasser i fylket nå.

– Det er mest kulturskog i Nord-Norge nå til dags. Skogen er for det meste gjennomhogd. Det er ikke mange naturlige hull etter hakkespett lenger, hull som uglene er heilt avhengig av, sjøl om for eksempel haukugla kan hekke i gamle kråkereir eller på toppen av knekte trestammer, sier han.

Bestanden ugler svinger i takt med smågnagerårene. Det går i sykluser på fire år. Uglene hekker i stor stil i toppårene og får fram flest mulig unger. Så er det veldig få eller ingen de andre årene.

På runden i dag blei det merka to voksne perleugler, ei ho og en hann, og 14 perleugleunger i Skibotndalen. Begge de voksne var født i 2022. I Signaldalen blei det merka seks perleugleunger. Både i Skibotndalen og Sigaldalen var det noen unger som var for små til å merkes. De skal merkes seinere i sommer.

Merkinga gjør at man lærer mye om hvor uglene drar. Mange ugler som er merka her nord, er funnet igjen i Finland, og vice versa.

Verdensrekord

Uglevennene kan dessuten berette om en verdensrekord. Satt i Signaldalen. Det var ei perleugle som ble ringmerka som ungfugl (ullus) 29. mai 2005 i Paras. 16. mai 2021 blei det eine beinet med, det med ringen, funnet på gården Lund i Signaldalen. Det var det eineste som var igjen etter at en mår sannsynligvis hadde tatt testen. Ugla blei altså 15 år, 11, måneder og 18 dager. Den tidligere rekorden blei registrert i Finland, 15 år akkurat, og Sveits 12 år.

– Har herpa naturen

– Å sette opp fuglekasser gjør vi for å hjelpe uglene med boplass. Siden vi mennesker har herpa naturen sånn som vi har gjort, så sliter fuglene. Nå er det nesten ikke dvergspett igjen. Den er husbyggeren til småfuglene. Dvergspetten trenger gammelskog. Når dvergspetten er borte, mangler småfuglene hekkeplasser. Setter man opp ei småfuglkasse, er man garantert å få fugl. Det betyr at det er stort behov.

Alle tre uglevennene roser lokalbefolkninga der de har satt opp uglekasser.

– De er veldig positive til det vi holder på med, og vi opplever aldri å få nei når vi spør om å få sette opp ei kasse, sier de.

– Skogbruket – største trusselen mot biologisk mangfold

– Det moderne skogbruket er den største trusselen mot biologisk mangfold som vi har, ikke bare her i Norge, men i heile verden. Det rikeste habitatet vi har på jorda, det har vi i rike lauvskoger, som i ei bjørkeskogli i nord for eksempel. Den har de største tetthetene av mangfold som sopp, insekter, planter, alt av lav og fugler. Det er vi, menneskene, som ødelegger, overalt! sier biolog Karl-Birger Strann.