Av Bente Bech, Storfjord

Etter å ha vært lærer i grunnskolen i snart 30 år kan jeg med handa på hjertet si at det har vært, og fremdeles er, en fantastisk reise. 

Det skrives side opp og side ned om skole, lærere, elever, fag og utdanning og kommenteres i «hytt og gevær» av de fleste. Folk flest har sterke meninger om skole og utdanning – naturlig nok. Alle har jo gått på skolen og har sin opplevelse med seg i erfaringssekken sin. Hvem «vet» egentlig hva læreryrket består av i dag? Bortsett fra oss som jobber i skolen? Jeg kan i hvert fall si: Skolen i dag er ikke slik den var da du og jeg var ung og var elever.

Jeg sier ikke mer om det.

Det snakkes om lønn. Er den god nok når man ser på utdanningslengde og grader og titler man opparbeider seg? 

Jeg sier ikke mere om det heller, bortsett fra at lønnsoppgjøret i år gikk rette veien. 

Det har lenge vært snakket om hvorfor søkermassen er så lav til lærerutdanninga. 

Jeg har lyst å si litt om det:

Hvordan presenteres lærerutdanninga sammenligna med andre yrker med samme lengde?

 «Jusstudiet er en 5-årig mastergrad i rettsvitenskap. Studiet er krevende, og det er vanligvis høye krav til karakterer for å komme inn» (Juss | Oversikt over alle utdanninger | Utdanning.no)            Allerede her får man et inntrykk av Jusstudiet har litt mer «swung» over seg. Profesjonalitet og krav.

«Opptakskravet er normalt generell studiekompetanse, samt karakterkrav i norsk og matematikk. Noen utdanninger har lokalt opptak». (Lærerutdanning | Oversikt over alle utdanninger | Utdanning.no). Karakterkrav i norsk og matematikk som er senket. Kanskje en mulighet her for de som ikke kom inn på Jusstudiet?  Så hvorfor søker de ikke, jusstudentene som ikke kom inn på Jusstudiet? For de har garantert gode nok karakterer i matte og norsk. Kanskje de nettopp har lest presentasjonen av kravet til lærerutdanninga? Det oser ikke profesjonalitet og krav her, spør du meg.

Kan man i presentasjonen av lærerutdanninga gjøre det litt mer interessant?  

«Læreryrket er en 5 årig mastergrad i det å undervise. Studiet er krevende og det er vanligvis høye krav til karakterer for å komme inn. Du skal ta mange valg underveis i utdanninga, og kan allerede fra starten forme din fremtidige yrkeshverdag skreddersydd etter din interesser. Hva er du god til? Hva liker du å holde på med? Er du en praktiker? Er du en teoretiker?

Det finnes 6 ulike utdanninger. Alt fra barnehagelærer til lektor, Fag- og yrkesfaglærer eller grunnskolelærer, 1.-7. eller 5.-10. Du kan faktisk spesialisere deg! Tegnspråk, samisk, matematikk, naturfag, ja det er nesten endeløst med valg- og det er opp til deg».

Det er faktisk ikke bare litt kult, det er jo drit-kult! Sier jeg. Gamle kjerringa.

Fagene er prissatt og det henger ikke sammen med Regjeringens satsningsområder eller samfunnets oppfatning av hva som er viktig. Underlig og forstemmende.

For å si det litt kort og uten alle forklaringer på hvorfor det er slik i dag; underviser du i matematikk, engelsk eller norsk så får du høyere lønn enn hvis du underviser i kroppsøving, mat og helse eller praktisk-estetiske fag. 

Mens verdenen og samfunnet utenfor skolegjerdet, full av fagfolk innafor idrett, kosthold og kultur, blir verdsatt og får betalt deretter (nesten idiotisk mye til tider),  så blir lærere med spesialutdanning innafor musikk og drama, snekring og handarbeid, mat og helse/kosthold-  ikke særlig verdsatt i skolen. Det mangler ikke på utdanningsnivået. 

Hva med å begynne med å likestille fagene i skolen og betale likt? Alle har jo i dag (minst) en master ved endt lærerutdanning.

Innholdet i skolen stemmer dårlig med samfunnet utenfor skoleporten. 

Nå er skolene som ei inngjerda øy, et lite samfunn som tutler som best de kan med sine ting. I utakt med samfunnet utenfor skolegjerdet.

Samfunnsutvikling og skoleutvikling henger ikke sammen lengre. Ikke gjort på mange år. Regjering og Kunnskapsdepartement sier hva de ønsker og vil. Som oftest av folk med  eneste erfaring fra skolen fra da de sjøl gikk der. Intensjonene er gode, men forpliktelsene slike endringer krever følges ikke opp av de som bestemmer. Da blir det vanskelig å gjennomføre endringer på en skikkelig måte.  Samfunnsendring skjer så fort. Skoleutviklinga henger ikke med. Det blir stykkevis og delt. I hyrten og styrten. Vi får ikke endra skolen på en profesjonell måte.

Regjering og Storting er nødt til å utvise mer handlekraft, forståelse og vilje til å anerkjenne behovet for mye mer samkjøring mellom skole- og samfunnsutvikling. Vi hører de sier: Skole og utdanning er viktig. 

Ja, så vis det da! 

Da vil også kanskje flere være lærere.