– Vi informere Miljødirektoratet

I november i fjor høst blei den såkalte Skibotnregionen friskmeldt. Det skjedde på en friskmeldingsseremoni på Lyngskroa. Lakseparasitten gyrodactylus salaris var utrydda.

Friskmelding: Regiondirektør i Mattilsynet, Geir Ove Ystmark, kunne overrekke friskmeldingsdokument til assisterende statsforvalter Bård Pedersen (t.h.).

Men nå kan tjuvfiske og mangelfullt oppsyn føre til at parasitten igjen får etablere seg, og at et ukjent titalls millioner kan være bortkasta.

Som vi skreiv for noen dager sia, har naturoppsynet nylig bortvist en rekke personer som blei tatt på fersken idet de fiska ulovlig fleire steder i Storfjord. Mange av dem var finlendere, og det blir hevda at finske turoperatører arrangerer turer til Norge, tydeligvis uten å informere godt nok om fiskeregler.

Skraverte områder viser hvor det er forbudt å fiske etter laks, sjøørret og sjørøye med fastbundne garnredskaper, stang og håndsnøre i sjøen utenfor Skibotnelva og Signaldalelva. Det er forbud mot fiske i elvene også.

I tillegg skal lokale helter, som grunneierlagsleder Harald Olsborg i Signaldalelvas grunneierlag kaller dem, i festlig lag ha skrytt av hvor store fangster de har tatt på garn.

Bare toppen av isfjellet

De lokale lagene som forvalter fisket i dette området har kun 80.000 kroner til å drive oppsyn for, og har engasjert tre personer som utfører arbeidet – på fritida si. De avslører trolig bare toppen av isfjellet når det gjelder ulovlig fiske.

Assisterende statsforvalter Bård Pedersen deltok på seremonien på Lyngskroa, der grunneiere, aktuelle lag og foreninger og politikere var invitert. iStorfjord har spurt Pedersen om ikke Statsforvalteren kan bidra med tilstrekkelige midler, slik at lagene kan drive et meir effektivt oppsyn.

Mangler midler

Pedersen sier at Statsforvalteren ikke har midler som er spesielt beregna for oppsyn, men at man gjennom å gi støtte til lagene og foreningene indirekte har bidratt til oppsynsarbeidet.

– Men vi er klar over situasjonen, og det er veldig uheldig at at vi ikke har større muligheter til å være med på å støtte dette arbeidet, ettersom Skibotnelva igjen etter 43 år igjen blir ei elv med laks i. Han viser også til at Reisaelva er stengt for fiske for å ta vare på laksestammen, ei elv som er viktig ikke bare lokalt, men for heile nasjonen.

Misforhold

Han medgir at det er et misforhold mellom tilgjengelige ressurser og behovet for penger for å passe på mens arbeidet med å bygge opp igjen bestandene pågår.

– Vi vil nå melde fra om problemstillinga til Miljødiektoratet, for vi har ikke mulighet for å komme med positive svar på søknader om midler som kommer inn nå, og det er veldig synd.

Ny gyrosmitte

– Tjuvfiske er jo en sak. En annen er faren for re-smitte, at gyroen igjen kan etablere seg i elvene. Hvorfor syns ikke miljøvernmyndighetene at det er viktig å forebygge mot den faren?

– Heilt riktig. Når vi ser på innsatsen for å redde laksestammen og holder det opp mot innsatsen som gjøres for å passe på den, så er det et stort misforhold. Vi syns også dette er uheldig, og derfor har vi nå til hensikt å informere bedre til elveeierlagene, men også ta det opp i dialogen vår med Miljødirektoratet.

– Men slik situasjonen er nå, så haster det jo veldig. Hvor fort kan det komme penger på bordet slik at man både kan ha kontroll med tjuvfiske og smittefaren?

Ildsjeler i Signaldalelvas grunneierlag har satt ut meir 700 rognbokser nå i vår. Her er det Bjørn Jonny Rognli som er i aksjon. Foto: Randi Rognli.

– Ja, det haster. Det er det samme i andre regioner, som i Reisa. Derfor haster det, sier Bård Pedersen. Han viser til at det nå brukes store summer for å stoppe invasjonen av pukkellaks for å redde laksestammen, og meiner at man må se heilheten i dette arbeidet og at det derfor er viktig å melde oppover i systemet.

– Hvor fort kan det komme penger på bordet?

– Umulig å svare på, svarer Pedersen, og er redd for at de som bevilger støtte, ikke er godt nok informert om situasjonen.

– Men konsekvensene for de som skal passe på er store etter hvert. Det blir veldig vanskelig å holde oppsyn. Dessuten kan det ha ringvirkninger når det ryktes at det er lite oppsyn, at det nærmest er fritt fram for tjuvfiske, sier han, og føyer til:

– Jeg hadde trudd at man var kommet så langt at alle innser at vi ikke han holde på med tjuvfiske, men sånn er nå ikke engang verden.

Han opplyser at miljøvernavdelinga hos Statsforvalteren til høsten vil ha møter med elveeierlagene i Storfjord, og komme med informasjon, blant anna om åpning for fiske.

3 kommentarer til “– Vi informere Miljødirektoratet”

  1. Som grunneier til elva har gleden ved å kunne gå til elva og fiske litt vært viktig for meg i alle tider. Da vi fisket stamfisk i årene før den store rotenonaksjonen anså jeg det som viktig. Samtidig var jeg svært skeptisk til hele aksjonen. I våre naboland ble laksen immun mot parasitten og det mente jeg at ville skje her også hvis vi tok tiden til hjelp. Her tok jeg kanskje feil! Så ble det hevdet at elva ville bli fredet 5-6 år etter siste behandling. Nå opplever vi at elva fredes for stangfiske langt utover dette av varierende grunner. Det har aldri vært så mye fisk i elva som sist sommer og stangfiske vil aldri være en trussel for fiskebestanden i elva vår. I tillegg vil det stedet er folk ved elva og fisker lovlig også gjøre at det blir vanskeligere å drive tjuvfiske med garn som er en langt større trussel mot fiskebestanden. Og det var ikke en slik fortsettelse jeg forventet meg da vi stamfisket. Nå er det andre (statsforvalteren og Veterinærinstituttet?) som bestemmer over elva vår og når vi igjen skal få lov å fiske til mat og ha livskvalitet. Synd!

    1. Kan du dokumentere påstanden om at det aldri har vært så mye fisk i elva? F. eks tall fra gytefisktelling?

  2. burde vært åpnet for fiske av pukkellaks i elvemunning ene overalt om vi skal bevare villaksen

Det er stengt for kommentarer.