Av Sten Nystad, leder i Indre Lyngenfjord Beitelag

Uttalelse fra Indre Lyngenfjord Beitelag

Friluftsliv – Vedlikehold av turstier i jordbrukslandskap. Beiting av lokalt verdifulle jordbrukslandskap i utmark Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark.

Statsforvalteren i TROMS OG FINNMARK foreslår å gå videre med sin kampanje mot beitedyr i utmark med og forringe vilkårene ytterligere, for foretak med beitedyr i indre strøk. Dette ved å ha strengere krav til søkere for å ha beitedyr i rovdyrsoner som forprioriterert rovdyr, istedenfor beitedyr.

Sum av dette er at store beiteområder i Storfjord kan og foretak ikke er berettiget å søke om tilskudd for å ha beitedyr i jordbrukslandskap i utmark, fordi store deler av kommunen er innenfor A- område for rovdyr. Dette utgjør flere 10-talls tusen kroner for hvert foretak i kommunen som er innenfor de ulike rovdyrsonene. Dette er ekstra beklagelig da vi har erfart at foretak ikke får kompensert fult opp sautap til rovdyr i kommunen. Totalt vil det utgjøre over 100000 kroner for enkelte foretak (her vises det til nøkkeltall fra rovdata.no).

Vi registrerer at Ibestad, Senja og Balsfjord kommune har deltatt i arbeidsgruppen og at alle disse er sentrert til et begrenset område av ytre del av regionen. I fortsettelsen etterspør vi et mer representativt utvalg for regionen i arbeidsgruppen for utarbeidelse av høringsforslag. Vi etterspør også lengere høringsfrist, da vi opplever det som en svært omfattende sak å sette seg inn i. Vi mottok brev om innspill den 3.4.23 med høringsfrist 10.4.23. Det er ikke til å unngå at høringsuttalelsen bærer preg av dette og det er beklagelig at vi har måtte bruke helligdager i påsken på dette arbeidet.

1. Når det gjelder vedlikehold av turstier i jordbrukslandskap, vil Indre Lyngenfjord Beitelag at denne tilskuddsordningen forsetter i dagens form. Vi ser også at taket for antall meter godt kan økes. Dette fordi den sikrer trygge turstier og vedlikehold av disse, og fremme at flere innbyggere får tilgang til trivelige og flotte turområder, som gir gode turopplevelser og folkehelse. Det er nærvær av beitedyr og jordbruksvirksomhet gjør disse turstiene særlig verdifulle, da de holder landskapet åpent og i hevd. Med flere turgåere som bruker turstiene, vil det ha en preventiv effekt mot rovdyrsangrep.

2. Foretaks krav om tilskudd «Beiting i verdifulle jordbrukslandskap» etter paragraf 6, der foretak er innenfor rovdyrsonen skal være berettige tilskudd.

Ved at stasforvalteren i Troms og Finnmark forskriftsfester sin unike praksis etter paragraf 6 og videreføre denne politikken til paragraf 7 innmark som nå endres nå ikke bare til å omfatte, men å i tillegg nekte, de som har investert i rovdyrsikre gjerder tilskudd. Forslaget innebærer en sterk negativ diskriminering av de som sliter med rovdyrplager. På grunn av denne rovdyrplagen myndighetene påfører foretak, skal dem i tillegg nektes tilskudd for å ha beite i lokalt verdifulle jordbrukslandskap i utmark og innmark. Dette er i strid med praksisen i de andre norske regionene i Sør-Norge med rovdyrsoner som eks Trøndelag og Innlandet.

Hvorfor driver Statsforvalteren i Troms og Finnmark, denne diskrimineringa lengst nord mot det mest sårbare landbruket i hele landet? Der hvor reduksjonen i antall bruk og omsetning er i særklasse høyest i landet.

Dette er stikk i strid med nasjonale politiske målsetninger. Indre Lyngenfjord Beitelag viser til veilederen til de sørligere regionene Trøndelag og Innlandet. Der kan man se at ikke et ord om at rovdyr kan danne grunnlag for avvisning av søknad i utmark. Heller ingen diskriminering mellom områder innenfor regionen ved beiting innmark.

3. For her i Storfjord foreslår Statsforvalter: «at man konsentrere tilskuddene til ytre del av Fylket. Slik at foretak i indre strøk ikke skal kunne søke på disse tilskuddene i lokalt verdifulle jordbrukslandskap i § 6 og 7.»

Vi har mye verdifulle jordbrukslandskap i kommunen, som staten Norge er forpliktet til å ta vare på i henhold til FN’s bærekraftsmål. Med bortfall av bokstav A og C, ser vi at det blir en skeiv fordeling av hvilke områder som kan inngå i tilskuddsordningen.

Bortfall av bokstav A og C begrunnes saksbehandlingsteknisk ‘vanskelig å skille mellom foretak i rovdyrområde, og de andre’.

Et problem som vi mener at forvaltninga enkelt kan unngå ved å legge seg på samme linje som andre sammenlignbare regioner med rovdyr, innenfor samme ordning.

Med å fortsette med denne forskjellsbehandlingen, reduserer Statsforvalter inntektsmulighetene sterkt for foretak i denne del av regionen Troms og Finnmark. Vi undrer oss over om dette skal være egnet til god forvaltning og utvikling i en region som allerede har et marginalt utgangspunkt. Det oppleves som svært diskriminerende for de utestengte bøndene i indre deler av regionen og det rammer særlig hardt kommuner som allerede er preget av nedleggelse og færre beitedyr. Etter vår vurdering er det derfor ekstra viktig at tilskuddene når disse bøndene, for å fortsatt stimulere til beiting i disse verdifulle områdene for å oppfylle formålsparagrafen om å holde kulturlandskapet i hevd.

Det er godt kjent at beiting i bygndenære (bokstav C) områder har en preventiv effekt mot rovdyrsangrep. Dette kommer i tillegg til de positive effektene med økt biologisk mangfold, biodiversitet og holde kulturlandskapet i hevd. Vi stiller oss derfor uforstående til praksisen med å ekskludere gårdbrukere i forvaltningsområde til fredet rovvilt.

Vi mener at de er i strid med strid med formålet med tilskuddet å ekskludere beiteområder som er i forvaltningsområder for bjørn, gaupe og jerv. Instruks for regionale miljøtilskudd 2023–2026 står det følgende om formålet: «Formålet med tilskuddet er å stimulere til beiting i verdifulle jordbrukslandskap for å holde arealene i hevd, samt bevare et jordbrukspreget og åpent landskap. Beiting kan også ivareta kulturbetinget naturmangfold i utmark. Med verdifulle jordbrukslandskap menes jordbrukspåvirkede områder med kulturlandskapsverdier, skapt av langvarig, tradisjonell jordbruksdrift. Dette kan være verneområder, setervoller, Utvalgte kulturlandskap i jordbruket, Verdensarvområder, fjellområder, arealer uten veiforbindelser samt bygdenære områder. Tilskuddet skal gis til beiting innenfor disse områdene/arealene.»

Et hovedtrekk med vilkårslæren er at vilkårene som stilles må være proporsjonale med det formål som søkes oppnådd, og ikke være urimelig tyngende. Dette innebærer at de vilkårene som fastsettes regionalt ikke kan gå lengre enn formålet med tilskuddet. Samtidig er det gitt klare føringer på hva slike regionale tilpasninger kan gå ut på, for å sikre likebehandling og rettsikkerhet for den som søker tilskudd, og en enklere forvaltning. Med bakgrunn i dette, finner vi det lite sannsynlig at det er anledning å ekskludere foretak i som har beitedyr i A- område for rovdyr. Det er problematisk på flere områder, blant annet at:

• Det er forskjellsbehandling mellom regionene. 
• Det øker konflikten mellom beitenæringen og rovviltforvaltingen. 
• Det er diskriminerende ovenfor bønder som driver i indre deler av regionen. 
• Den indre delen av regionen blir kollektivt avstraffet og fratatt sine muligheter for tilskudd 

At statsforvalteren legger opp til en totalt splittende politikk internt mellom områder. Det er nesten som om man ikke tror det man leser i forslaget.