Av Anne Rasmussen, Kjetil Rasmussen og Liv Johansen
Viser til omtale av fredning av Hottitalo i media. Som etterkommere av gården syns vi at det er bra at kvengården fredes. For med det tydeliggjøres et ansvar om å ta vare på gården.
Historien som fremsettes i media og i lederens øvrige skriv om Hottitalo, samstemmer imidlertid ikke med vår families slektshistorie.
Det er en stor risiko for omskrivning når en historie blir fortalt med endret innhold gang på gang at den til slutt blir stående som sann.
Leder for kvenforeningen refererer til Erik Henriksen Hotti i hans historiske grunnlag for gården.
Var Erik Henriksen Hotti kven? Nei, i folketellingene registreres han og familien med lappisk nasjonalitet og språk (samisk), fastboende.
Men bodde Erik Henriksen Hotti på samme tomt som den aktuelle kvengård? Nei, han bodde lenger nord på Kvalbergvollen. For de som er kjent i området renner det en lite bekk rett nord for der hans hus stod. Familien var husmenn under Kvalberg.
Disse opplysningene sammenholdes med folketellinger/kirkebøker, og som bekreftes av Kalle Eriksen, Ove Lambela og Gunnar Kvalberg.(sistnevnte vokste opp på Kvalbergvollen) jf.” Stedsnavn I Storfjord” av Roald Larsen.
Hva har da relevans til at denne gården kan kalles en KVENgård? Det er ene og alene kvenen Rasmus Pedersen – vår oldefar som flyttet sitt hus fra Laplassen til denne tomta omkring år 1890. Jf folketelling 1891. Plassen het da Furulien og var også en husmannsplass under hovedeiendommen Kvalberg.Tuftene sees enda på tomta.
Her starter historien om kvengården.
Historien videre er at hans sønn Jens med sin kvenske kone Lydia Karvonen bygde eget hus ved siden av Rasmus sitt hus. Huset, den aktuelle kvengården stod ferdig i 1915 (Altså ikke i 1750 – ref. avisen NORDLYS 16.03.23) Først etter krigen ble taket løftet og loftet inndelt med rom.
Rasmus Pedersen sitt hus overtok etterhvert Lydia sin bror skredderen Johan Eriksen Karvonen, og han flyttet det til Markedsplassen.
Selv om det er noe spesielt å tillegge et samisk navn på en kvengård, er nå det bare en side av saken. Vi forstår at det handler om å legitimere navnet Hottitalo.
Men området ble kalt Hotten på
folkemunne etter at Hotti- folket flyttet. Foreningen kunne begrunnet navnevalget med det og fått det mer troverdig.
Det er en klar forventning om at historien om gården og det levde liv skal kunne relateres til kvensk kultur. Det mangler derimot flere tidstypiske kulturelle forhold i foreningens fortelling. Vi kan nevne to eksempler:
– ishavets betydning for kvener og for denne familien
– kvenenes kunnskap om tømring og dets verdi i kvenkulturen og for dette huset.
Våre fedre og sju andre søsken vokste opp på kvengården. Derfor er slektshistorien så viktig for oss.
Vi skriver den i respekt for våre nære forfedre og våre etterkommere.
Jeg tenker her at det er mange misforståelser som oppstår her. Tilknyttet endel stråmannsargumentasjon. Man finner på at vi mener noe . Så kritiseres vi for at vi mener dette, uten at vi mener det.
1)Først vil jeg kommentere dette om tomt. Folk bodde ikke på tomt men på boplasser med ressursgrunnlag rundt . Vi har aldri sagt at Hotti-Erik hadde noe på tomta. Hotti var delt i Sisä -Hotti/Innerhotten(norsk) og Ulkohotti/ Ytterhotten eller Kvalberg på norsk. Erik Henriksen/Hotti Erik i likhet med Sverre Rasmussen/Hotti-Sverre sin famile bodde i Innerhotten. Slik det var definert. Selv Universitetet i Tromsø har dokumentert dette faktum for snart 50 år siden ved og intervjue de ganle i bygda. For og prøve og forklare dette med et eksempel: Det er to av dere , Anne og Liv, som stammer fra gården Huggenhull på Skibotn.Og dere har bodd like ved. Det vil være korrekt og si at familien til de som bor der på gården nå er de første som har bygd på den tomta. Men samtidig er Huggenhull en gammel boplass på
Skibotn. Hvor mange mennesker har holdt til før i tida. Husene har stått forskjellige steder. Skal Huggenshulls historie fortelles kan man ta med alle som har bodd på boplassen. Ikke bare de som bodde der huset står i dag.
2) Det har aldri vært noen som heter Erik Henriksen Hotti. Slik vi fortalte i talen også ved fredninga , var kvensk navneskikk slik at folk ble benevnt etter bosted. Slik var Hotti-Sverre,Sverre Rasmussen , den siste beboer mens Hotti-Erik var etterkommer etter folk som bodde i Innerhotten-Sisä Hotti, på 17-1800 tallet. Har sett flere steder at dere mener Hotti-Erik var flyttsame eller same. Dette stemmer nok ikke helt Hotti-Erik er etterkommer etter familien som bodde i området på folketellinga i 1801. Mickel Pellikas datter Marit gift med Erik Månsson Mauno. Og slekta bodde i området lenge før andre. På Friis etnografiske kart i 1890 er familien til Hotti-Erik oppført som trespråklig. Kvensk-samisk-norsk. Den siste beboer i Hotti ,Sverre Rasmussen bodde i lang tid sammen med Hotti-Erik sin familie på Nordnes. Og det var der han hadde vært da han omkom på sjøen. En av våre beste kilder har Hotti-Erik som bestefar og Hotti- Sverre som gudfar. Og har fortellinger fra lenge før noen av andre som mener ting , var født. Hotti-Erik var altså ikke flyttsame og han het ikke Hotti til etternavn. Derimot har han stor etterslekt i Skibotn og Kåfjord.
Så det kan konstanteres at vi har samme oppfatning om det meste med artikkelens underskrivere. Det er svært liten uenighet fra vår side. Har offentlige kilder som forteller mange ting som vi har samlet og dokumentert. Ikke for at vi mener det, men for at det står i kildene. Kvenske stedsnavn på nett forteller også om Hotti på Skibotn. Åpen kilde på nett. Bare og søke Hotti så fortelles det historikk. Forøvrig et nettsted med
masse gamle stedsnavn fra Storfjord Kommune.
At Hottigården ble fredet er en gladsak. Og at huset og tomta nå blir bevart for ettertiden er kjempeflott. Æren for dette skal jo Skibotn Kvenforening ha.
Men når det kommer til selve historien om huset er det mange ting som “skurrer”. Vi som er nærmeste etterkommere av den siste beboer, vår onkel Sverre, er aldri blitt forespurt eller kontaktet. Da forhistorien om Hottigården som kvenforeningens leder la frem, ble vi veldig overrasket. Fokuset ble lagt på Erik Henriksen/Erik Hotti. En mann som aldri har bodd på gården. Dette har du som leder bekreftet. I følge nålevende og eldre tidsskrifter bodde han ved den lille bekken like ved Kvalberg.
Men en familie som virkelig har bodd på gården før huset ble bygd i 1915 er fullstendig utelatt. Vår oldefar Rasmus Pedersen bodde på tomten og tuftene etter hans hus kan sees tydelig den dag i dag. Vi mener at slike opplysninger burde vært tatt med i historien. Se folketellinga fra 1891.
At vår onkel har slekt på Nordnes er ikke noe nytt. Og at han tilbragte mye tid der vet vi også fra gammelt av. Han forsvant på havet 10.okt. 1970 på vei til Nordnes for å hente potet.
Så da kan man stille følgende spørsmål; – hvorfor er vår oldefar fullstendig utelatt fra gårdshistorien? Og hvorfor fokuseres det på Erik Hotti? Hva slags rolle har han?
Vi har bare ett ønske: at historien om Hottigården/Furulien blir fremstilt korrekt. Fordi de som kommer etter oss får den rette historien. Og Erik Hotti er ikke en del av den.
Til slutt vil jeg si at denne diskusjonen kunne vært unngått hvis vi som nærmeste etterkommere hadde vært litt mer involvert når historien skulle skrives.
De offentlige kilder som foreligger er vi nesten nødt til og forholde oss til. Her framkommer det klart at ting er som vi har beskrevet det. Som dere vet. Men det er en ting jeg ikke forstår her. Hottigården ble kjøpt av kvenforeninga for 33 år siden. Da hadde den vært eid av trygdeetaten i Tromsø i over 20 år som skulle bygge et feriested på tomta i Skibotn for sine ansatte. Grunnen til at den ble kjøpt tilbake var at den skulle berges for og REPRESENTERE den gamle tida. Et etter et ble den gamle bebyggelse revet rundt oss , så foreningen ville arbeide for og redde noe. Derfor ble det lagt inn et bud til Trygdeetaten i Tromsø og Hottigården ble kjøpt tilbake til bygda fra Tromsø. I de siste årene har noen begynt og kreve på Facebook at stadig mer av dette arbeidet skal brukes til og bare fortelle noens spesifikke familiehistorie , og andre som har lagt ned arbeid i området skal ikke nevnes. Vi har prøvd og imøtekomme dette ønsket så langt det lar seg gjøre. Dette blir litt på siden av formålet vårt, som er og representere og ta vare på noen rester av den gamle kulturen og bygningstradisjonen i bygda. Vi ser Hottigården sammen med markedsplassen på Skibotn. Om markedsplassen kan vi fortelle uten og ha en detaljert beskrivelse av alle detaljer rundt familien Aune i Tromsø, som er familien som gjør at markedsbuer finnes. Man kan også snakke om markedet uten og nevne grunneierne på markedsplassen . Presentere smia på markedsplassen kan gjøres uten en detaljert beskrivelse av smedfamilien på Skibotn som har donert den og ført opp en kopi på dugnad. Men straks vi vil fortelle om Hottigården er det protester av de som føler seg stadig mer glemt. Hadde vært og foretrekke at folk heller kunne bidra med noe. Er ingen hensikt og ha som hovedaktivitet og kritisere det arbeidet som andre gjør på dugnad. I morgen tar vi ut vinduene på gården. Har man interesse av og bidra kan man møte opp der. Og på konstruktive ting ellers. Ellers må jeg bare avslutte denne åpningen, og gå tilbake til vår opprinnelige plan. Hottigården skal representere den gamle bebyggelsen i bygda. Vi kunne latt et annet hus bli stående uendret igjen for og ivareta dette formålet. Sammen med Aunebuene og resten av den gamle markedsplassen.
Du sier at du ikke forstår. Det har jeg skjønt for lenge siden.Sakens kjerne hopper du elegant over. Vi kan også lese,og offentlige kilder har vi også. For å unngå å svare på enkle spørsmål så hopper du til markedsplassen. Men fortsett bare med det. Forteller man en usannhet mange nok ganger,så blir det en sannhet til slutt. Det har du klart med glans. Forresten så er jeg ikke på facebook. Og en ting kan vi være enige om: vi stopper her..ihvertfall gjør jeg det.
https://www.kvenskestedsnavn.no/stedsnavn/view/4776
https://www.kvenskestedsnavn.no/stedsnavn/view/6498
I perioden 1960-1985 ble det forsket på endel kvenske forhold ved og intervjue de gamle i bygda og kommunen. Noterer at de gamles samstemmige fortellinger, og andre offentlige kilder nå ikke må refereres overhodet . Etter enkeltes skribenters oppfatning. Man tyr da til harde ord og personangrep, samt nærmest utskjelling. av oss som er i den lille frivilligheten som fortsatt fins i bygda . Uten og bidra med noe. Denne kvaliteten kan være interessant og merke seg. Storfjord har egentlig det beste utgangspunktet rundt veksten i etableringer rundt det kvenske med både språkmiljø og rik historie.
Denne kvengården som nå heter Hottitalo eies av Skibotn kvenforening. Men jeg kaller det bestemor-huset for meg selv❤️ Her vokste min pappa og åtte søsken opp. De fortalte mye til oss om oppveksten på gården, om en streng far og en mild og beskyttende mor. Finsk var dagligspråket i hjemmet. Historier og episoder kom som perler på en snor. Noen ganger måtte vi be dem oversette fra finsk til norsk.
Å lese om gården i avisa Nordlys og andre media i forbindelse med fredningen på kvenfokets dag opplevdes krenkende. Historien er omskrevet og fortelles av foreningen som nå eier gården.
Jeg har tenkt mye på hvorfor det berører meg så sterkt. Jo fordi gården og dets historie omhandler mine/våre røtter og vår etnisitet. Vårt opphav er vår identitet, det gjelder oss alle.
Fornorskningen stod sterkt her i nord helt frem til krigen. Og krigen forsterket nasjonal følelsen og de så opp til Kongens valgspråk “alt for Norge” Våre foreldre ønsket det beste for oss, men de så ikke at vi mistet feste i kvensk språk og kultur. De var selv offer for myndighetenes fornorskningspolitikk.
Jeg tenker fornorskningen har mange ansikt. Omskrivning av kvengårdens historie er et av dem.