Av Torild Døhl

Det er sikkert fornuftig å slå sammen ungdomsskoleklassene fra Skibotn og Hatteng. Men, bør det gjøres for enhver pris? En pris som skaper sår, og kanskje splittelse mellom bygdene? Eller tør vi tenke nye, dristige tanker her i Storfjord? 

 For eksempel om ungdomsskoleelevene må være på en og samme skole hele tiden? Kan man tenke seg at de kan være noen dager på Hatteng? Noen dager i Skibotn? Enkelte dager ha lesedager hjemme? Jeg ser jo at det kan høres vilt ut. Men kan man allikevel få til forandringer? (Disse forslagene kan  føre til mer kjøring, og det er ikke så positivt).  Dette vil ikke bli den billigste løsninga, men vi bør vel satse litt på den oppvoksende slekt. Jeg tror vel vi er kommet til et punkt hvor vi må være villige til å gjøre forandringer. Selvfølgelig må dette utredes grundig, og fokuset må være barnas beste. Ikke økonomien. 

 Vi må innse at vi er en liten kommune – stor i utstrekning, men få innbyggere, slik at skolemiljøene blir (for?) små – både på Hatteng og i Skibotn. Jeg tror det vil være en berikelse for barna fra de forskjellige bygdene å bli kjent med hverandre.  Men – må det skje for en hver pris?

 Kunne man utsette sammenslåinga i år, og ha et prosjekt gående hvor man ser på nye strukturer? Det kan jo forsåvidt være noe helt annet enn det jeg har nevnt. 

Sittende regjering sier de er opptatt av at det skal bo folk i hele Norge. Det sies også at det forsvarsmessig er viktig at det bor folk i hele landet. Da må det vel være relativt enkelt å få prosjektmidler fra staten for å utrede et anderledes alternativ for skolestruktur?  Kanskje kan man til og med få i stand et prøveprosjekt finansiert av staten. 

Jeg vil tro at å opprettholde små skoler er en utfordring i flere kommuner, så kanskje Storfjord kan bli en foregangskommune. Kanskje man til og med kan få til et opplegg som andre kommuner også kan dra nytte av.

Vi må tørre å være litt framoverlent, og statse på å bli en foregangskommune.