Fra spøkelseshus til kvensk kulturminne

I dag kunne lederen i Skibotn kvenforening, Leif Bjørnar Seppola, motta diplomet som viser at Hottigården/Hottittalo er freda. Det var Turid Kolstadløkken fra Riksantikvaren som overrakte diplomet.

Diplomoverrekkelse: Turid Kolstadløkken fra Riksantikvaren og Leif Bjørnar Seppola.

Under arrangementet, som foregikk utendørs i strålende sol, var det foruten riksantikvarens tale, hilsningstaler og blomsteroverrekkelser fra blant andre fylkeskonservator Monica Dahl og varaordfører i Storfjord, Inger Heiskel.

Hotti har ifølge Leif Bjørnar vært boplass for mange familier heilt tilbake til 1700-tallet, kanskje enda lenger tilbake i tid. Den siste som bodde her til på 1970-tallet med familien sin, var Sverre Rasmussen, Hotti-Sverre.

Leif Bjørnar kunne opplyse at det var ni barn i familien som bygde huset og som bodde i det først. Han husker at da han var barn på 1970-tallet, trudde mange at det spøkte i det gamle, ubebodde huset.

– Men nå har huset endra status fra et spøkelseshus til et kvensk kulturminne, konstaterte han.

Kvenforeninga blei stifta i 1985, og kjøpte Hottigården i 1990 fra trygdeetaten i Tromsø sammen med Nord-Troms Museum. Fra 2016 har det vært arbeidd med å få gården freda, og etter seks år lyktes det endelig.

Turid Kolstadløkken fra Riksantikvaren sa i sin tale at det er 100 år sia man begynte med fredning av bygninger i Norge. Den gangen la man vekt på arkitektoniske og kunstneriske verdier, herregårder.

– I dag veit vi at mangfold beriker, og fokuserer særlig på det vi har mangla til nå, hun, og føyde til at det ikke er alle som har kjent seg igjen i det store vie-et som riksantikvaren har forsøkt å fortelle.

– Det er det heldigvis mange gode krefter som bidrar til å endre nå, og nå er fokuset endra til å gjelde også vanlig folk, og særlig minoritetenes kultur.

Ho understrekte at fredning er den strengeste formen for vern i Norge, og at ei fredning henger høgt.

– Dette er ei viktig fredning for oss, og gjelder et minnesmerke av nasjonal betydning, fastslo ho.

Én kommentar til “Fra spøkelseshus til kvensk kulturminne”

  1. Jeg har bodd i nordre Skibotn i vel 75 år og Hottigården har aldri vært betegnet som et spøkelseshus.
    Hørt sånt tull !
    Det må i såfall være den yngre generasjonen som har sett bøla på høylys dag.

Det er stengt for kommentarer.