– Behold søpla dokkers sjøl!

Henry Koht. Foto: Privat

– Behold søpla dokkers sjøl! Vi vil ikke ha den til Skibotn! Det er budskapet i et protestskriv mot planene til Rå biopark i Skibotndalen.

– Planene om et stort biogassanlegg på den nåværende søppelplassen i Skibotndalen må stanses, og en uhilda instans må gjennomføre en analyse av de miljømessige konsekvensene.

Det krever en rekke beboere i Skibotn, som har skrevet under på en protest mot de foreliggende planene.

– Alle steder hvor det de seinere år har vært etablert biogassanlegg, har det oppstått problemer med utslipp av vond lukt. Anlegg som ikke slipper ut lukt i nærmiljøet, er ennå ikke oppfunnet, heiter det i brevet som nå skal sendes til Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

I brevet vises det til at søppelplassen i Skibotn i si tid blei etablert for å dekke behovet for en søppelplass for Skibotn-området, og at den ligger for nær bebyggelsen til at den kan omgjøres til søppelplass for byene Tromsø og Harstad.

– Det må utredes andre alternativer for behandling av matavfall enn å sende det til Skibotn. Bekjemping av problemet med sjenerede lukt kan best håndteres ved spredning og plassering på steder langt unna bebygde områder. Søppel bør i størst mulig grad behandles der den produseres. Hver by og bygd må finne løysninger for søppelhåndtering innafor sine egne kommuner. Transport av 50 000 tonn søppel med trailere (ca 1200 lass) pr år, vil i tillegg utgjøre en unødvendig miljøbelastning. Arbeidsplasser innen reiseliv kan forsvinne. Det kan oppstå fraflytting og nedgangstid for kommunen. Skibotndalen, med sitt spesielle klima, må vi gå sammen om å ta vare på, står det å lese i brevet

Uttalelsen skal også sendes til kommunestyrene i Storfjord, Tromsø, Harstad, Nordreisa, Hammerfest og andre involverte kommuner.  

Henry Koht, som organiserer underskriftskampanjen, sier til iStorfjord at han håper at alle som føler seg plaga av søppelstanken, skriver under på protesten. Han har en følelse av at stemninga i Skibotn er i mot planene. Han har heller ingen tru på at anlegget skal bli noen gullgruve, verken for Storfjord kommune eller for de som skal drive anlegget.

– Nei, jeg trur heller at det her blir et tapsprosjekt for næringslivet i bygda, især turistnæringa, sier han og viser til at det er fleire populære campingplasser som i årevis har vært plaga av søppellukta.

– Det er særlig når det er fint vær og man gjerne skulle nytt godværet ute, at søppellukta ødelegger opplevelsen, sier Henry.

– Ikke en eineste konsekvensanalyse er gjort. Ikke et eineste eksempel med erfaring fra lignende anlegg blei framlagt. Bare glitrende omtale av de millioner av kroner som eierne av de ulike selskaper skal boltre seg i, mens vi her i Skibotn sitter igjen med skitlukta. Lite ble sagt om de ulemper og anna forurensing planen medfører, skriver Bjørnar Seppola i en kommentar i forbindelse med et info-møte om planene i Skibotn nylig.

Innlegget blei også lagt ut på Facebook, og er flittig kommentert.

Audhild Hjalmarsen er overlege dr. med. i hovedstilling ved lungemedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord Norge. Ho er én de mange som har kommentert Bjørnar sitt innlegg. Ho kommenterer luktplagene på denne måten:

“Var på jobb i Skibotn idag og kan fortelle at det luktet aldeles råttent og kvalmende nede i furuskogen da jeg gikk inn på arbeidsplassen [Helsepartner Rehabilitering AS, red. anm.]. Denne lukta og eimen kan gjøre folk dårlige, kvalme, og de som har lungesykdommer kan bli tungpustet i slik luftforurensning. Dette må stoppes før både innbyggere, turister og pasienter må forlate Skibotn av helse og trivselsmessige årsaker. Skibotn er et gudbenådet sted her i nord med unikt klima og natur som befolkninga her nord har gledet seg over til alle tider. Helserådet bør gripe inn og stoppe forurensinga.”

Les om “Det største miljøsamarbeidet i Nord-Norge“.

Én kommentar til “– Behold søpla dokkers sjøl!”

  1. Det er naturlig å tenke seg at det anlegget som planlegges i Skibotn bli å lønne seg dårlig siden det er så lang transport på søpla. Da blir nok renovasjonsavgifta for den enkelte familie å stige for å dekke underskuddet. Dersom det blir investert 300 millioner oppe i dalen, så blir ikke anlegget stengt før det er betalt, selv om det skulle lukte pyton i flere 10-år, og før investorene har fått tilbake sine penger med renter. Det kan ikke være rett at vi vanlige forbrukere, skal være med å betale underskuddet, dersom det skulle vise seg at det lønner seg dårlig, som det nok kommer til å gjøre.

Det er stengt for kommentarer.