Av Nikolai Sabel, Partner og designer i Lokalt Byrå

Under Troms Kraft og Ymbers folkemøte for kraft- og industriutvikling 16. februar kom jeg til å si at den medvirkende prosessen i deres mulighetsstudie er på kanten til manipulasjon.

Her er tre grunner til at jeg er tilfreds med den påstanden og hvorfor møtet deres knapt kan kalles et folkemøte.

Mulighetsstudier kan være ledende

Før jeg går inn på min kritikk av selve folkemøtet, vil jeg løfte blikket til prosjektet som helhet. Ifølge Troms Kraft og Ymber gjennomføres denne mulighetsstudien «fordi de ønsker å lytte til innbyggerne og reindrifta, før de beslutter om – og hvor det er mulig å bygge vindkraft og industri i regionen». Jeg har ingen grunn til å kritisere deres gode hensikter, men som en fagperson som lever av å lede designdrevne prosesser og innbyggermedvirkning er jeg sterkt kritisk til måten man her har gått fram. Alle gode hensikter til side er mulighetsstudie som metode et virkningsfullt verktøy man skal bruke med stor respekt. Årsaken er nemlig at til forskjell fra en formell utredning handler mulighetsstudier om å finne løsningene først. Dette gir et helt annet argumentasjonsgrunnlag enn å ha ivaretatt de utfordrende sidene ved en sak gjennom lovpålagte prosesser.

Mulighetsstudie er for all del et godt verktøy, men de er best når det er innbyggere og utsatte grupper som får legge premisset for prosessen. Ikke store aktører som Troms Kraft. Problemet i dette konkrete eksempelet er at de som involveres først er beslutningstakere, som kommuneadministrasjon og politikere. Gjennom arbeidsmøter vil en slik prosess ikke bare gjøre at grunnprinsippet først og fremst ligger på å finne løsninger, det skaper også forankring i god tid før behandling. Åpne demokratiske prosesser, som den lovpålagte og strengt regulerte «formelle utredningen» som Troms Kraft peker på lengre ned i løypa, er der nettopp for å beskytte innbyggere og utsatte grupper fra at beslutningstagere må vedta forslag og løsninger beslutningstagerne selv har vært med å arbeide frem.

Medvirkning er til for innbyggere

Siden mulighetsstudien som Troms Kraft selv sier ligger forut for en lovpålagt planprosess er heller ikke medvirkningen lovpålagt. Så etter at arrangør hadde brukt to og en halv time av torsdagens såkalte folkemøte på å argumentere for vindkraft, fristet med millioner inn i kommunekassa og skremt oss med framtidas strømpriser om vi lar vær; da ønsket de velkommen til en halvtimes gruppeoppgave hvor vi skulle besvare følgende spørsmål:

1. Hva taler for å velge dette området?
2. Hvilke utfordringer kan det være for realisering i området?
3. Gi innspill på mulighetene for veg-infrastruktur inn til området. Hva/hvor er mulighetene og hva er utfordringene?

Disse spørsmålene skulle besvares som en gruppe sammen med de vi satt på bordet med, til salens store forvirring. Spørsmålene er åpenbart ganske ledende og i tillegg skal de besvares som en gruppe. Dette var også kokepunktet til undertegnede. For en slik måte å legge opp spørsmål på inviterer ikke inn til fri ytring av hvordan man stiller seg til dette prosjektet. Ei heller fikk vi svar på hvordan disse innspillene vil bli brukt videre i prosessen, utover at de vil «vises til i deres rapport».

Her passer det bra med en pause. For innenfor medvirkning snakker vi ofte om ulik grad av deltagelse, ofte visualisert som en stige. Det er også en hel del offentlige veiledere for hvordan man gjennomfører god medvirkning. Om vi skal forholde oss til Kommunal- og Moderniseringsdepertamentets Medvirkning i planlegging (2014) ville det være nyttig å tipse Troms Kraft og Ymber om noen punkter fra smørbrødlista med råd for god medvirkning:

4. Begynn med befolkningas perspektiv. Åpenbart skal arrangørene informere oss om prosjektet i forkant og mulighetsstudien har invitert visse lag og foreninger. Men prosessen er hele 2/3 ferdig før det inviteres til et folkemøte. Vi inviteres egentlig ikke inn til å gi innspill til prosjektet, bare resultatene så langt.

5. Gi klare rammer for involvering. Et grunnleggende premiss for god medvirkning er at vi som innbyggere blir forberedt på hva som egentlig skal skje under et folkemøte. Vi var invitert til å motta informasjon og gi innspill, ikke noe sted er det invitert til gruppearbeid som vi ikke kjenner mål og hensikten med. Utfordringen med at dette organiseres som en gruppeoppgave er at vi som deltagere mister kontroll over hvordan dette blir fremstilt. I et tenkt scenario kunne vi være rykandes uenig på mitt bord, men innspillet som gruppe ville da kunne fungert som et kompromiss, som senere kan tas i bruk for å argumentere for forslagene vi blir presentert for. På noen av borda satt også representanter fra reinbeitedistrikta, og en slik organisering kunne risikere at deres syn blir mer balansert i favør Troms Kraft. Jeg har tillit til at en slik fremstilling ikke blir tilfellet, men rammene åpner klart for det, og fra et faglig ståsted er det kritikkverdig.

9. Offentliggjør innspill og resultater for deltagerne. Jeg skal gi arrangørene tid til å etterkomme dette rådet, men det var høyst uklart hvordan vi kan forvente oss at innspillene blir brukt. Ved enhver slik prosess vil det bli foretatt en analyse, hvor visse innspill blir tatt inn i en rapport, for å vise et overordnet bilde av innspillene. Å gi oss innblikk i hvordan disse innspillene prioriteres og vektes er derfor viktig, da dette er en del av analysen våre folkevalgte skal fatte en beslutning på – utover løsningene noen av dem selv har utforsket.

Nå hører det også med til historien at denne gruppeoppgave-seansen under folkemøtet ble for drøyt for en del, så bare en brøkdel av de oppmøtte leverte en gruppeoppgave. Mitt faglige råd til Troms Kraft og Ymber må være å heller legge inn en stemningsrapport.

Et folkemøte er ikke en salgsarena

Min opplevelse av å sitte å høre på Troms Kraft snakke om mulighetsstudiet sitt i godt og vel to timer, med visse muligheter for innspill fra folkene møtet egentlig var ment for, er at arrangørene har glemt hva som er hensikten med et folkemøte. Det handler nemlig ikke om å presentere oss for deres argumentasjonsrekke, eller argumentere imot innspillene som kommer fra folk som «eg må bare få kommentere på den…». Det handler heller ikke om å benytte hersketeknikker som å spørre en deltager om hvordan hun mener man skal dekke et potensielt kraftunderskudd(!), eller legge en hand på skulderen til undertegnede når det blir stilt et faglig spørsmål til prosessen. Derimot handler folkemøter om å lytte. Avslutningsvis vil jeg komme med mitt innspill, siden Troms Kraft og Ymber var mer opptatt med å selge prosjektet, enn å lytte til de inviterte:

Overordna er nemlig hele dette prosjektet en øvelse i historiefortelling. Som Troms Krafts argument om at vi må bygge ned natur for å hindre naturødeleggelser, illustrert med bilder av flom, ras og krevende beite for reindrifta. Som om vindmøller i et reinbeitedistrikt vil hjelpe mot dette.

Innovasjon og teknologi følger vilje. Da er det også påfallende at Troms Kraft ikke har noe problem med å vurdere til fordel vindkraft, for teknologiutviklinga vil sørge for at utfordringer som av-ising av rotorblader blir bedre og bedre. Men samme teknologiutvikling kan vi ikke satse på hva gjelder energieffektivisering eller oppgradering av eksisterende vannkraft. Eller hva med småskala strømproduksjon? Om Troms Kraft og Ymber gjerne vil utrede ting, så gi meg heller utredninger på det! Gi meg mulighetsstudie på fiskarbonden som produserer strøm på taket, på sjarken -eller ryggen til geitene for den saks skyld! Det er nå i alle fall langt mer innovativt enn å bygge ned stadig mer verdifull natur for å sette opp vindmøller.

For mulighetsstudier handler om å prøve å se for seg en framtid før vi lever i den. Og Troms Kraft gjør en god jobb i å selge deres ønskede framtid. Problemet er bare premissene som ligger til grunn. Innledningsvis i folkemøtet ble det sagt at vi er første generasjon som opplever klimaendringene, og siste generasjon som kan gjøre noe med det. Så hva om vi gjør nettopp det, men gjennom en annen historiefortelling om framtida? En framtid som ikke sier «mer av alt, raskere» (NOU 2023:3). Men en framtid som sier nok er nok eller å klare seg med mindre.

Hva om den voksende etterspørselen Troms Kraft viser til uteblir fordi vi ikke elektrifiserer sokler eller ønsker oss datasentre som kanskje skaper et par arbeidsplasser for en vekter og en vaskehjelp? Hva om vi heller velger å satse innovativt på arbeidsplassene vi allerede har infrastrukturen for, som jordbruk, fiske og reindrift, sammen med andre små og middelstore næringsaktører. Hvordan ser regnestykket ut da?

Jeg kan bare uttale meg for min egen del, men jeg ønsker meg en annen framtid for plassen jeg bor enn den Troms Kraft forsøker å selge meg, barna mine og naboen min. Hvor områdene de vil bygge ned kan fortsette å brukes til friluftsliv, reiseliv, bærplukking, jakt, fiske og ei sterk og trygg reindriftsnæring. Og for den framtida betaler jeg gladelig en høyere strømpris, for grønn omstilling kan også handle om å tilpasse seg selv og eget forbruk også.