Bygging av vindkraft i Nord-Troms-kommunene fører til at det også må bygges ut meir vannkraft for skaffe nødvendig balansekraft når det ikke blåser. I Storfjord kan det bli aktuelt å hente fram planene som et enstemmig kommunestyre sa nei til i 2016.

Det er bare sju år sia NVE sa nei til Troms Kraft sin søknad om vindkraft ved Rieppejávre i Skibotndalen på grunn av at det ødelegger for reindriftsnæringa.  Nå er dette området pekt ut på nytt som en mulig lokasjon for vindkraft. I tillegg kan tidligere vannkraftplaner hentes fram.

Storfjord har spurt Geir Håvard Hanssen i Troms Kraft om hva som har endra seg sia 2015 ettersom det nå på nytt planlegges vindkraft i dette området.

Han viser til at i mulighetsstudien for kraft og industriutvikling i Nord-Troms er det satt ned ei arbeidsgruppe med folk fra lag og foreninger, politikere og ansatte. De er invitert inn til studien fordi de har kunnskaper om området og hvilke områder som kan egne seg. Gjennom arbeidet til arbeidsgruppa har man kartlagt arealbruk i området. Reindriftsnæringa er også invitert, men har takka nei.

– I lag med arbeidsgruppa har vi jobba oss fram til områder vi meiner kan egne seg, sier Hanssen.

Arbeidsgruppa ville ha Rieppi også

– Vi i Troms Kraft hadde ikke området sør for E8 med i vårt fokusområde. Men vi blei anbefalt av de som satt i arbeidsgruppa om å utvide området til også å omfatte arealer sør for E8. Vi har sett på det, men veit at det er et viktig område for reindriftsnæringa, og at Reppi blei avslått av NVE i 2015, sier Hanssen.

Han føyer til at man så på arealene på Norddalsfjellet, som er et område nord for Rieppejavrre, med begrensa produksjonskapasitet, men som har nærhet til infrastruktur. Her er det eksisterende veger slik at man ikke behøver å bygge noe veger til området.

– Men i arbeidsgruppa ønska man at også det gamle område, Ved Reppi blei tatt med, sier Hansen.

Han innrømmer at det er et viktig område for reindriftsnæringen, men det vil det være uansett hvor man vil byge et vindkraftverk i Storfjord, og man har foreløpig ikke diskutert det med næringa.

– Nå handler det bare om å definere områder som skal utredes, sier Hanssen. Man har altså endt opp med to områder i Storfjord. Det andre er på grensa mot Kåfjord. Om det er mulig å få noe til i disse områdene og hvordan reindrifta vil stille seg og andre konsekvenser må man finne ut av gjennom en konsesjonsprosess, hvis Storfjord kommunestyre ønsker å åpne for det, sier han.

– Nå er kraftprisene svært høge, også i nord. Har det vært en pådriver for at man ønsker å bygge ut meir kraft – for å tjene meir penger?

Hansen avviser det, og sier at bakgrunnen er at man i Nord-Norge vil gå mot et underskudd på kraft.

– Kan hende allerede i 2027. I Troms og Finnmark er det allerede for lite kraft. Det eneste måten å løyse det på, er å bygge ny kraft eller nye kraftlinjer inn til Troms og Finnmark. Vi trur det må bli en kombinasjon av de to. Det er ikke slik at vi forventer at høge strømpriser skal gjøre det veldig, veldig lønnsomt. Vårt oppdrag er å sørge for at folk og bedrifter i Troms har nok kraft. Det har allerede blitt et problem når bedrifter ikke kan utvikle sin egen virksomhet.

– Nå vises det til at i har nok kraft om man lar være å elektrifisere Melkøya og andre installasjoner til havs. Kommentar?

– Når vi er kommet i en så vanskelig situasjon som vi er i dag, så er det kjempeviktig å vurdere hva vi bruker krafta til. Det blir en viktig diskusjon framover. Men vi må forholde oss til det myndigheter og Statnett beslutter. Det betyr at det må bygges ut meir kraft, og det tar lang tid, 10-12 år. Vi føler at vi har dårlig tid.

– Nå er det slik at vindkraft må ha balansekraft. Direktørene i Troms Kraft og Ymber sagt at vi må kjøre på med vannkraftutbygging også for å balanser vindkrafta. TK har jo klare planer fra noen år tilbake om øke vannmengden til Skibotn kraftverk. Kan det bli aktuelt å a opp av skuffa de planene også?

– Ja, vi er nødt til også se på vannkrafta. Når vi får meir variabel kraft, så trenger vi også forutsigbar kraft som vi kan balansere vindkrafta opp med. Vannkrafta sin rolle i dette systemet vil bli enda viktigere i årene som kommer. Der det er mulig å lede meir vann inn i magasinene, må vi vurdere om det er mulig å få til. Men det har også konsekvenser, og må vurderes opp mot samfunnsnytten. Man må også vurdere effekten av vannkrafta, slik at man har tilgang til meir effekt når det er behov for vannkraft, og spare når det er mye vind.

– Effektkjøring?

Effektkjøring, ja. Man må kunne hente ut meir effekt når man først kjører vann for den skal dekke opp for meir vindkraft som faller bort. Å kunne balansere krafta er viktig. Her spiller vannkrafta en nøkkelrolle. Men her er det mange prosesser og konsekvensutredninger som må gjøres før man konkluderer. Men det er ingen tvil om at vannkrafta sin rolle må vurderes framover.

Les også: Økt overføring av vann til Skibotn og Lavka kraftverk

– Det er jo mange ulemper med vindkraft, som skyggekast og iskast. Men det er jo også enorme avfallsproblemer når et vindkraftanlegg en gang må saneres. Har man planer for det?

– Det stilles strenge krav til opprydding, og det skal også settes av penger til avvikling og opprydding. Det er lovbestemt, og kan nok bli enda strengere i framtida. Men mye av materialene i vindturbinene, som stålet, kan resirkuleres. Det kommer også gode løysninger på å resirkulere materialene i bladene.

– Hvordan skal vindkraftverkene eventuelt finansieres? Blir det forbrukerne som må finansiere det ved økt nettleie?

– Nei, jeg kan bestemt si at utbygginga ikke blir belasta nettleia. Det vil være investeringer som må tas i sjølve utbygginga. Ny kraft i Troms og Finnmark kan tvert om føre til at vi får lågere strømpris, at kraftprisen holdes på et fornuftig nivå. Vi veldig opptatt av at forbrukerne i området skal ha rimelige priser, og ikke ende opp med europeiske priser også i Nord-Norge.

– En stor del av vindkraftanlegget i i Norge eies av utenlandske eiere som det kan være vanskelig å oppspore når det skal ryddes opp en gang i framtida. Hvordan blir det med eventuelle anlegg i Storfjord, Kåfjord og Kvænangen?

Troms Kraft og Ymber skal ha majoritetsandeler i de prosjektene som bygges ut. Og vi er regionalt eide kraftselskaper styrt av eierkommuner og fylkeskommunen. Vi har et sterkt samfunnsansvar knytta til våre eiere. VI vil aldri kunne løpe fra vårt ansvar, verken når det gjelder drift eller opprydding når den tid måtte komme.

Les også: Dropper kraftverksplaner

Les også: Finpusser konsesjonssøknad