Storfjord kommune er den største kraftkommunen i Troms. Skibotn kraftverk – gullkalven – leverer om lag 40 prosent av krafta som Troms Kraft produserer i sitt område.
Men kommunen får fint lite tilbake for gullkalven. Joda, kommunen får såkalt lovbestemt konsesjonskraft, såpass mye at det dekker kommunens eget behov. Men kommunen har ikke eget strømnett, og må selge denne krafta. Konsesjonskraftprisen fastsettes hvert år av Olje- og energidepartementet. For 2023 er den 11,77 øre/kWt! Og så kan kommunen kjøpe tilbake krafta som den trenger til eget behov – til en mangedobbelt pris.
Det var heftige tider da planene om kraftutbygging i Skibotndalen blei kjent på 1970-tallet. Ei anleggsbru i tilknytning til utbygginga, som for øvrig blei påbegynt allerede før konsesjon var gitt, fikk omfattende skader ved en sabotasjeaksjon.
Reindriftsutøverne i området, som kjempa innbitt mot kraftutbygginga, meinte utbygginga ville ødelegge for reindrifta. De blei de første som blei mistenkt for sabotasjen, og noen av dem blei henta til Tromsø for avhør. De blei også mistenkt for å ha framsatt drapstrusler mot ordføreren, som var tilhenger av utbygginga. Reine Texas!
Også naturvernerne fikk mistankens søkelys på seg.
Men så blei en fenrik som tjenestegjorde på Brennfjell leir arrestert, mistenkt han også. Også han blei sluppet fri, og saka blei aldri oppklart.
150 arbeidsplasser – det var betingelsen kommunestyret satte for å si ja til konsesjon. Daværende kommunalminister Leif Aune gikk ut med et personlig løfte om «150 varige og varierte arbeidsplasser».
Men løfter fra politisk hold har som regel kort holdbarhet, og løftene går iallfall ut på dato etter fire år. Slik gikk det med Aunes løfter også. Arbeidsplassene kom aldri.
Troms Kraft eies av Tromsø kommune (40 prosent) og Troms Holding (60 prosent).
Fra Storfjord kommues side har det vært framholdt at kommunen burde få en eierandel i Troms Kraft som bedre svarer til kommunens bidrag til selskapets resultat. Det har ikke ført fram. Men det er jo ikke heilt ille. Hør bare: Storfjord, som bidrar med 40 prosent av krafta til TK, og de andre kommunene i Troms, eier 1,66 prosent hver av Troms Holding! I tillegg drypper det noen hundretusener årlig fra Troms Holding til ulike tiltak rundt om i kommunene. Storfjord kommune har fått mellom 700.000 og 900.000 til Nordkalottens grensetjeneste de siste tre åra, og i fjor fikk et par gårdsbruk i Kitdalen 700.000 tilsammen.
I 2021 hadde Troms Kraft et årsresultat på 351 mill kroner. I 2020 var resultatet 721 mill. kroner. I fjor var sum konsesjonsavgifter til Storfjord kommune 2,6 mill.
For 7-8 år siden hadde Troms Kraft, sammen med Statskog, omfattende planer for utbygging av vasskraft i Storfjord gjennom selskapet Storfjord Kraft AS. i 2016 sa et enstemmig kommunestyre nei til planene, og konsesjonssøknadene blei trukket. På ubestemt tid.
I 2015 vendte NVE tommelen ned for Troms Kraft sine vindkraftplaner i Skibotndalen av hensyn til reindrifta.
Nå er Troms Kraft, denne gangen sammen med Ymber, ute på frierferd igjen. Nok en gang loves det arbeidsplasser og skatteinntekter. Selskapene ønsker å bygge vindmøller og hydrogenfabrikker i tilnytning til anleggene. Politikerne har takka ja til å være med på planlegginga i en såkalt mulighetsstudie. Reindrifta har allerede avvist planene. Studien skal avsluttes til sommeren. Da kan planlegginga ta til.
Toppsjefene i de to selskapene uttalte i et debattinnlegg i fjor sommer at:
«Vindkraft, sammen med vannkraft, er en uslåelig kombinasjon. Når vinden blåser kan vi spare på vannet i fjellet, og ha tilgjengelig energi i vannmagasinene til de vindstille dagene. Vindkrafta skal sikre at innbyggerne og bedriftene i Nord-Norge har tilgang på nok strøm også i fremtiden.»
Og videre:
«For å øke vannkraftproduksjonen må vi lede mer vann inn i eksisterende magasiner. Dette er et tiltak vi også vil vurdere i arbeidet med å sikre landsdelen mer fornybar kraft.»
Mange hadde nok venta at det ville komme nye framstøt om kraftutbygginger, utbygginger som vil rasere enda meir urørt natur. Men at de skulle komme så raskt, var kanskje overraskende.
Men nå er de nye overføringskablene til utlandet på plass, noe som sikrer eventyrlige kraftpriser til produsentene. I tillegg er det etter Fosensaka greit å bygge vindturbiner i reinbeiteområder. Det får ingen konsekvenser.
Det ser ut til at FNs naturavtale som statsråd Espen Bart Eide undertegna på vegne av Norge i Montreal nylig, heller ikke får noen betydning.
Nå trumfer jakta på profitt alt, forkledd som den gode fe i det «grønne skiftets» navn. Det haster!
Det er på tide å tenke nytt om vindkraft: Istedenfor enorme vindturbiner på fjelltoppene, bør vi bygge vindturbiner der vhor de hører hjemme: i industriområdene og boligområdene – ikke store møller for å fange de store vindene, men små turbiner som kan produsere ved liten vind, turbiner som starter ved 1-3 m/s. Det finnes et utall av varianter allerede, og noen er store nok til \ produsere både 10 og 25 kW, f.eks slike: https://flowerturbines.com/
Jeg kan godt tenke meg å ha en bukett av slike på min eiendom. Det blåser ikke hele tiden, men de fleste dagene trekker det ifølge min vindmåler nok til at de ville snurre og produsere strøm.
Slike i kombinasjon med netttilknytning ville gi meg all den strømmen jeg trenger, og når jeg ikke trenger alt, ville jeg være leverandør til nettet.