Farfars historier tente gnisten

– Det var jo farfars historier om om krigen, om Scharnhost og Tirpitz, og om han oldefar som kasta tyskere på elva. Det var slike historier som gjorde noe med meg.

Slik forklare forfatter Roger Albrigtsen hvordan interessen for krigshistore blei tent tidlig i barndommen i Bogen i Ofoten hvor han vokste opp. 

I går kveld  holdt han foredrag på biblioteket på Hatteng,  for 20 historienteresserte personer.

Roger har skrevet en rekke bøker om krigen, og i går kveld fortalte han mest om arbeidet sitt med de tre siste, som handler om krigsseilere fra de tre nordnorske fylkene. 

Men at det skulle bli bok av historieinteressen, og etter hvert mange bøker, den ideen blei født først da mora hans en dag ringte og sa at ho hadde funnet et bilde i ei skoeske av Rogers bestefar sammen med tyskere, tyskere  som han tok med blant anna på rypejakt i grenseområdene. Denne kontakten gjorde at han kunne lose flyktninger over grensen,  mens tyskerne trodde han bare var på jaktturene sine.

Sammen med bildene lå ei notisbok med et par navn som leda han til folk som visste meir. 

Forfatter Roger Albrigtsen og en krigshistorieinteresert Nils Petter Nilsen diskuterer bøker.

Slik fikk han lære om morfarens historie av de som hadde vært sammen med han. Det handla mellom anna om de såkalte SEPALS-basene, norske etterretningsbaser på svensk side, hvor morfaren hadde tjenestegjort.

Da Roger flytta til Porsanger, var det krigsminner så å si hvor han enn gikk turene sine. Han ville han vite meir om hva som hadde skjedd under krigen. Svigermora hans var født i Kjøllefjord i 1930, og hadde opplevd de umenneskelige evakueringstransportene med bil og skip under krigen.

– Ho hadde mareritt og ropte og skreik i søvne hver eineste natt, forteller Roger. Etter hvert fikk jeg henne til å åpne seg meir og meir, og da begynte jeg å fatte hvor altomgripende historia om tvangsevakuering og brenninga var, og at det ikke er snakk om ei kollektiv erindring, men 75000 enkelthistorier.

– Men hvis du klarer å røre borti det som ligger under den faste “reisebeskrivelsen” – i det som ligger under den trygge historia de har fortalt sine etterkommere i alle år – kommer du under til de lagene der følelsene ligger. Men for å skrape i dem, må du ha tillit.

Roger sier at arbeidet med krigsseilerbøkene virkelig har åpna øynene hans for hvilken enorm innsats krigsseilerne gjorde.

– De regnes jo som det største bidraget til at Hitler tapte krigen. Men for meg personlig har det vært et innblikk i hvordan et menneskets livs verste opplevelser kan prege både den personen og påfølgende generasjonene fram til i dag. Hva skjer med det man ikke snakker om? Å lese sjøforklaringer, det er så sterkt at du må ut å puste innimellom. Når jeg skreiv disse bøkene, måtte jeg glemme det eine kapittelet før jeg begynte på neste. Jeg klarte ikke å bli hengende fast i et menneskes skjebne før jeg gikk videre, sier han.

Roger Albrigtsen har erfart at det er først når man kommer inn på lokalsamfunnsamfunnene i Nord-Norge at man ser at historia om krigsseilerne fremdeles lever i menneskene som lever i dag. Han treffer fremdeles på folk som kan fortelle om krigsseilere de kjente.

Nå er Roger Albrigtsen på en foredragsturne i Nord-Norge, og skal på oppdrag for Folkeakademiet og skal besøke i alt 23 steder.

– Hvorfor er interessen for krigs historie fremdels så stor, snart 80 år etter at krigen slutta, trur du?

– Jeg trur at det har mye å gjøre med at mange av de som opplevde krigen er borte. I tillegg har det vært mye fokus på filmen om Narvik, filmen Krigsseileren, TV-serien Kald krig og stadig nye bokutgivelser. Jeg trur også det har å gjøre med vår identitet og vårt opphavs opplevelser. Vi vil vite, og i dag er stadig fleire kilder lettere tilgjengelig.

Bildet på topp: Lydhørt publikum på forfatter Roger Albrigtsens foredrag på Hatteng i kveld.

Én kommentar til “Farfars historier tente gnisten”

  1. Flott at dette kommer opp. Fremtidige generasjoner må også få vite om hva deres opphav har opplevd. Bare da kan vi kanskje oppnå at slikt ikke skjer igjen. Jeg har fulgt min pappa som var krigsseiler, Trygve Laheim fra Finnmark. (1921-2022) Dette har gitt meg mye erfaring på godt og vondt. Skjønner hva de gjennomgikk.
    Hilsen Torun Bruem

Det er stengt for kommentarer.