Kommunen opptrådte grovt uaktsomt

I et langt brev til Storfjord kommune slår KOFA fast at kommunen handla grovt uaktsomt i forbindelse med kjøp av tjenester når det gjelder vintervedlikehold av kommunale veger.

Det er Ryeng Anlegg AS som har klaga inn saka for KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) for det som kalles ulovlig direkte anskaffelser. Klageren har fått medhold, og KOFA har nå ilagt kommunen et overtredelsesgebyr på 210.000 kroner.

KOFA viser til at en ulovlig direkte anskaffelse er «en anskaffelse som ikke er kunngjort, selv om det foreligger en kunngjøringsplikt» i henhold til anskaffelsesloven.

KOFA viser til at i  denne saka har kommunen, uten forutgående kunngjøring i verken Doffin eller TED, inngått ni delkontrakter med én leverandør, BAKS AS, for levering av brøytetjenester og anna vintervedlikehold av de kommunale vegene. Det blei inngått to ulike brøytekontrakter med den samme leverandøren.  Kommunen har opplyst at det er kjøpt tjenester for totalt 4 198 772 kroner på disse kontraktene, og at det i tillegg er kjøpt tjenester til høvling, strøing og maskiner for 279 636 kroner i 2021 og 779 031 kroner i 2022. For sistnevnte beløp har innklagede opplyst at det ble brukt ulike leverandører.

Kommunen har anført at verdien av hver enkelt kontrakt er vurdert til å være under kunngjøringspliktig terskelverdi, og at det dermed ikke er gjennomført en ulovlig direkte anskaffelse.

KOFA peiker på at utgangspunktet er at én kontrakt må anses som én anskaffelse, og at det er verdien av den aktuelle kontrakten som skal legges til grunn ved vurderingen av anskaffelsens verdi.

KOFA konkluderer slik: I vår sak dreier det seg om fleire kontrakter om brøyting/vintervedlikehold for samme oppdragsgiver, med like kontraktsvilkår og de samme kravene til utstyr. Den eineste reelle forskjellen mellom kontraktene er stedet det skal brøytes. Dette tilsier at det dreier seg om én anskaffelse.

Og videre: Kommunen “har kjøpt tjenester til vintervedlikehold for beløp som i betydelig grad overstiger både nasjonal og EØS terskelverdi, uten at kjøpene har vært kunngjort. Det er ikke vist til, og klagenemnda kan heller ikke se, at det foreligger forhold som kan unnta kjøpene fra kunngjøringsplikt. Innklagede har lagt til grunn at samtlige delkontrakter måtte regnes som én anskaffelse, uten å foreta noen nærmere undersøkelser av om regelverket tillot dette. Som det fremgår av avgjørelsen, er ikke klagenemnda i tvil om at delkontraktene samlet sett utgjør én anskaffelse. Klagenemnda finner samlet sett at innklagedes opptreden må karakteriseres som grovt uaktsom. Nemnda «skal» derfor ilegge overtredelsesgebyr, jf. anskaffelsesloven § 12 første ledd første punktum.”

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *