Viktige friluftsområder forringes

Tegning av mast og hytte som Telenor vil sette opp på Bjørnhumpen.

Friluftområdene i Storfjorder er svært utsatt for aktivitet som forringer dem som områder frie for støy og tekniske installasjoner. Det politiske fleirtalet i Storfjord har liten forståelse for verdien av disse områdene. 


Nå ser vi det i saka om Telenors planlagte 24 meter høge antennemast i et av kommunens viktigste og mest brukte fritidsområder, Mannfjellaksla med Bjørnhumpen og Skjellhumpen. Her har kommunens styre for miljø, plan og drift latt Telenor bestemme. Telenor vil ha antennemasta midt i dette området, til stor fortvilelse for mange brukere.

Kommunen har oversett både Ishavskysten friluftsråds og Fylkeskommunens anbefalinger om å flytte masta et annet sted.

Tidligere har vi sett at skuterinteressene får skrike seg til, bokstavelig talt, til enda fleire løyper enn de har – i svært viktige friluftsområder. 

I saka om antennemast har kommunen, så vidt man kan se ut fra ei kaotisk saksbehandling, ikke satt foten ned og bedt om at masta plasseres et annet sted som ikke til de grader skjemmer ut et fritidsområde som mast på Bjørnhumpen gjør. Også Statsforvalteren har kritisert saksbehandlinga. 

Kommunen har ganske enkelt godtatt Telenors argumentasjon, til tross for at det fins andre løysninger, som trulig er bedre, både for friluftsinteressene og for mobildekninga. 

 et innspill til saka peiker for eksempel Morten Døhl på ei løysning med antennemast på Moen og i tlllegg diverse installasjoner i Hatteng sentrum og i masta på Bårbakken (Signaldalen1). Men dette vil doble kostnadene for Telenor, opplyser dekningskoordinater Pål Lukashaugen til iStorfjord.com. Og da er man kanskje ved sakens kjerne: Telenor må skaffe kopperabonnentene dekning, men vil gjøre det billigst mulig for seg sjøl. 

Det er lett å forstå at de som har dårlig eller ingen mobildekning i Kitdalen, er fortvilte og ønsker ei rask løysning. Då kan det være fristende å akseptere ei halvgod løysning. For noen år sia satsa man på koaksialkabel i Kitdalen, mens man andre steder bygde ut fiber.  I dag er koaksial utdatert og modent for skraphaugen. Kitdalen kan nok en gang få ei løysning som ien viss grad tilfredsstiller dagens behov, men ikke morgendagens. Takket være kommunens kritikkverdige saksbehandling.