Farsen om strømprisen

Farsen «Strømprisen i Norge» forsetter.  Ola Honningdal Grytten er professor ved Norges handelshøyskole. I 21-nyhetan på TV2 forleden sa han at årsaken til de høge strømprisene er at vi har mangel på strøm i Norge i forhold til forbruket.

Ja, hvis eg skulle sendt et stor del av potetavlinga mi om høsten til spritprodusentene i Hedmark for å tjene penger, ville eg også fått potetmangel utover vinteren. Men eg tenker at det er lurt å husholdere med potetlageret på en slik måte at det rekker heilt til neste høst.
Slik tenker ikke kraftprodusentene i Norge. De praktiserer rå kapitalisme, og eksporterer strømmen, fellesskapets eiendom som de stjeler, til utlandet i et tempo som tapper norske vannmagasiner rekordfort, slik at rasjonering kan bli resultatet.
I 2021 eksporterte Norge 25,8 TWh , mens det ble importert 8,2 TWh, et eksportoverskudd på om lag 17,6 TWh, ifølge tall fra statistikken Elektrisitet og SSB. Det er meir enn 10 prosent av den totale el-produksjon årlig i Norge.
Det er fakta som statsminister Jonas Gahr Støre unnlater å nevne. Han skylder på tørrår. Men skal man tru bransjenettstedet Europower, så var 2021 absolutt ikke et tørrår. Året starta ifølge nettstedet med historisk fulle vannmagasiner, etter at vannet hadde rent over høsten 2020. 2020 hadde knust alle tidligere rekorder.
Et tørrår i Norge er det hvis det kommer mindre enn 105 TWh vann inn i norske vannmagasiner. I 2021 kom det 122,8 TWh tilsig, noe som var mer enn i 2019.
Til NTB sier Støre at det er krigen i Ukraina som gir oss høge strømpris.
Det serveres så mye svada fra politisk hold no om dagen at man blir kvalm og oppgitt. At man heller ikke kan stole på fagfolk lenger, gjør det ikke bedre. Propaganderer de for vindkraft, ettersom utbygging av meir kraft lanseres som ei løysning?
For fra politisk hold konstateres det at det det er behov for meir kraft i Norge. Mye meir. Det skal bygges nye vindkraftanlegg både til lands og til vanns. En av dem som vil ha fleire vindturbiner, er  SVs Elisabeth Gaski. I en kronikk Klassekampen skriver ho at «Vi må bygge ut mer fornybar energi og investere i energieffektivisering, så rask som mulig, for å sikre mer stabile energipriser framover og unngå nye prissjokk. Vi må få fortgang i havvindutbygginen, vindkraft  i industrialiserte områder og solkraftutbygging».
Men hvis det er slik at strømmen går dit prisen er høgst, hjelper det vel lite uansett hvor mange vindmøller som bygges?