Frivillige mannskaper i Signaldalelvas grunneierlag har nettopp fått ut av klekkeriet og ut i elva den siste lakseyngelen. Nå er den største bekymringa i laget at uvørenhet og uvitenhet skal føre til ny smitte av lakseparasitten.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris vært tilstede i Skibotnelva siden midten av 1970-tallet. Signaldalelva blei sannsynligvis smitta på begynnelsen av 2000-tallet. I 2015 og 2016 ble begge elvene behandla med plantegifta rotenon, og alt liv blei slått ut.  I Skibotnelva hadde det vært gjennomført to mislykkede forsøk tidligere, første gangen i 1988, og den andre i 1995.

Genmateriale fra begge elvene har vært oppbevart i genbank, og  i åra etter den siste rotenonbehandlinga har det vært satt ut yngel og planta rogn i elvene med sikte på å reetablere fiskebestandene, både av laks, ørret og røye.

Lederen i Signaldalelvas grunneierlag, Harald Olsborg, håper at elva kan friskmeldes nå i høst.

– Men det er ikke friskmeldinga som betyr mest. Det viktigste er at det ikke kommer ny smitte i elva, sier han, og er sterkt kritisk til myndighetenes informasjonstiltak, som han meiner er svært mangelfull.  Han minner om at det er svært lite som skal til for at parasitten igjen kommer i elvene, og da vil et titalls millioner være bortkasta.

– Jeg har hørt 60 millioner, men det er nærmest gjetning sier han. iStorfjord har forsøkt å få opplysninger om de virkelige kostnadene, men Veterinærinstituttet viser til Miljøverndirektoratet. Miljødirektoratet har  ikke har svart. På NRKs nyhetssendinger i kveld opplyses det at de totale kostnadene ved rotenonbehandling i smitta elver i Norge beløper seg til over én milliard.

Det grunneierlaget nå ønsker, er at myndighetene tar tak i saka om informasjonsbehovet, og iverksetter tiltak som når ut til folk.

– Vi har også bedt om sms-varsling til folk som kommer inn i området, der det informeres om hvordan man skal forholde seg når det gjelder smittefaren. Det var enkelt å få det til i Lyngen i forbindelse med skredfaren, men her ser det ikke ut til at det er vilje til å innføre ei slik varsling. sier grunneierlagslederen.

I sesongen, som tok til i april, har det vært et stort antall frivillige som har jobba i klekkeriet på gården Lund eller med å få rogn og yngel plassert i elva, opptil 30 på enkelte økter.

Frivillig-koordinator Randi Rognli opplyser at  det er satt ut 534 bokser røye, 74 bokser ørret og 64 bokser laks. Hver boks inneholder cirka 1 dl rogn av røye og ørret og 2 dl av laks.

– All røye blei i år satt ut som rogn fordi det har vist seg at det er vanskelig å røkte den. Røya har  høgere avgang enn de andre artene i klekkeriet. I tillegg er det stort sett alltid storflom på den tida røyeyngelen er klar,  og vanskelig å jobbe trygt i elva. Av yngel satte vi ut 143 sekker ørret (cirka 20 liter) og 93 sekker laks (cirka 25 liter), skriver ho i en sms til iStorfjord.