Storfjord kommune krever nå at konsesjonsvilkårene i reguleringskonsesjonen for Skibotnelva og Lavkajåkka revideres.
Etter vassdragsreguleringsloven kan konsesjonsvilkårene tas opp til revisjon hvert 30. år. Det er den muligheten kommunen nå benytter. Det er NVE som til sist bestemmer om revisjonssak skal åpnes eller ikke.
Kommunen har foreslått to tiltak.
- at det innføres minstevannføring. Dette er også et anbefalt tiltak fra NVEs side i Nasjonal gjennomgang og anbefalt tiltak i Vannforvaltningsplanen.
- at det innføres tiltak som avhjelper gassovermetning.
Kommunen har imidlertid tatt forbehold om at også andre tiltak kan bli aktuelle etter at man har henta inn ytterligere kunnskap og innspill etter åpning av revisjonssak.
– Etter at revisjonssak er åpna, vil kommunen be om et møte med konsesjonæren for å tilrettelegge for videre prosess i revisjonssaken, herunder gjennomføre et oppstartmøte der kommunen vil redegjøre nærmere for sine krav og avklare videre oppfølging i saka. Det er også behov for å engasjere en sakkyndig straks sak er åpna, som kan gjøre nærmere undesøkelser og vurderinger av hvilke tiltak som er aktuelle.
I brevet til Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser kommunen til at låg vannstand og liten vannføring fører til en rekke utfordringer i elva, og særlig for fisken. Skibotnelva har en anadrom strekning på cirka 19 km. Ifølge Nasjonal gjennomgang har manglende minstevannføring medført dårlig økologisk tilstand i elva, og at sjøørret og sjørøye er registrert med redusert bestandstilstand.
I brevet vises det videre til at låg vannstand fører til at yngelen har få plasser å oppholde seg. Yngelen samles da på de få stedene der det er nok vann. Dette gjør at det skjer en unaturlig oppsamling av fisk på liten plass, og fisken blir dermed et lett byttedyr for særlig mink og oter.
Yngel tørrlegges
Ei anna utfordring det vises til, er at vannet har forsvunnet helt fra enkelte områder som følge av nedtapping. Steder der det har vært vann og der yngelen derfor har samla seg, blir plutselig helt tørrlagte. Dette fører til at yngelen blir liggende tørrlagt og dør.
Botnfryser
Når det vintertid er lite vann, botnfryser elva, slik at rogna tørker ut. Det kan også føre til at vannet begynner å renne oppå isen og finner nye løp. Dette har medført problemer for blant anna elgen, som plutselig har fått en bekk gjennom tråkket sitt.
Månelandskap
I tillegg har nedtapping av vannet i den delen av Skibotnelva som ligger helt opp ved grensen mot Finland, medført at bekkene som kommer fra fjellet tørrlegges. Før elva ble regulert, svømte fisken fra bekkene oppe i fjellet og over i Skibotnelva. Dette er ikke lenger mulig. Tørrlegging av bekkene bidrar dermed til å redusere fiskebestanden i elva.
– Minstevannføring er også nødvendig for å bedre landskapsopplevelsen i øvre del av vassdraget. Utfordringa er at man får såkalte «månelandskap» når vannet tappes, heter det i brevet.
Gassovermetning
Når det gjelder gassovermetning, viser kommunen til at kraftverket har utfordringer med gassutslipp. Gassovermetning fører til at yngelen dør. Kraftverket har identifisert hvilket inntak gassutslippet stammer fra, men har ikke truffet tiltak for å få bukt med problemet.
– Hvilke tiltak som helt konkret må gjennomføres for å få avhjulpet gassovermetningen, må utredes nærmere etter at revisjonssak er åpna, skriver kommunen i brevet til NVE.
– Hvorfor har ikke Storfjord kommune stilt økonomiske krav, og hvorfor er ikke Signaldaleva vurdert?
Kommunalsjef Magne Wilhelmsen i Storfjord kommune svarer slik:
– Krav om revisjon er gjort på bakgrunn av anbefaling fra erfarne advokater hos Lund & Co samt på bakgrunn NVE’s rapport fra 2013.