Storfjord kommune er raka fant. Slik beskreiv ordfører Geir Varvik situasjonen tidligere i år. Torsdag skal kommunestyret behandle årsregnskapet og årsmeldinga for 2021.

I årsmeldinga står det: Storfjord kommune er fortsatt i en svært alvorlig økonomisk situasjon med nok et negativt driftsresultat, regnskapsmessig merforbruk, ingen økonomiske buffere til å håndtere uforutsette utgifter eller svikt i inntektene, samt at disposisjonsfondet nå er brukt opp. I tillegg må kommunen dekke inn meirforbruk på over 3,65 mill. kr i løpet av 2023.

Høy lånegjeld gjør kommunen sårbar for renteøkninger. Kommunens driftsnivå er ikke bærekraftig, og situasjonen krever at planlagte innsparingstiltak gjennomføres og får effekt, slik at vi kan levere gode tje- nester innenfor de økonomiske rammene vi har til rådighet.

Kommunens reservefond, disposisjonsfondet, kan benyttes fritt til både drift og investering. Fondet utgjorde ved inngangen til 2021 2,62 mill. kroner og 1,1 prosent av brutto driftsinntektene. Heile beløpet blei brukt opp i 2021. Ved utgangen av 2021 er disposisjonsfondet 0 kroner.

Av kommunedirektørens årsmelding framgår det videre at kommunens lånegjeld er svært høy, og at den viser en fortsatt økende tendens. Total lånegjeld var ved utgangen av 2021 på 403,44 millioner kroner, en økning på 2,55 millioner kroner i løpet av året.

Det blei tatt opp nye lån på til sammen 2,35 millioner kroner i fjor til ordinære investeringer og selvkostinvesteringer. Det blei videre tatt opp 22 millioner kroner i startlån. En del av den totale gjelda er finansiert av gebyrer (vann og avløp), formidlingslån (startlån fra Husbanken) eller ansvarlige lån.

– I netto lånegjeld trekkes disse ut. Netto lånegjeld utgjorde ved utgangen av året 333,1 mill. kroner, en nedgang på 13,4 mill. kroner fra året før, eller nedgang på 3,9 prosent. Målt i prosent av kommunens inntekter gikk lånegjelden ned fra 144,7 prosent ved utgangen av 2020 til 125,5 prosent ved utgangen av 2021, heiter det i årsmeldinga.

Gjeld per innbygger har hatt ei kraftig økning fra 2016 til 2020. Hovedårsaken er det store investeringsnivået finansiert med låneopptak i denne perioden.

– I tillegg så har vi blitt færre innbyggere å dele gjelden på, skriver kommunedirektøren i årsmeldinga.

Kommuner som har netto lånegjeld på over 75prosent av inntektene, netto driftsresultat under én prosent av inntektene samt disposisjonsfond på under fem prosent av inntektene, har lite økonomisk handlingsrom.

– Storfjord kommunes økonomiske handlingsrom blei ytterligere svekka i 2021, og kommunen har lite økonomisk handlingsrom. Kommunen har også pressa likviditet, samt svake nøkkeltall, og må fortsette å fokusere på låg investeringstakt framover, står det å lese i årsmeldinga.