Inviterer skuterforeningene til møter, ikke friluftsrådet

Tine Marie Valbjørn Hagelin er daglig leder i Ishavskysten frilluftsråd, som er kommunens faglige rådgiver i friluftspørsmål. Ho blir ikke invitert til møter når nye skuterløyper planlegges. Det blir skuterforeningene.

Lov og forskrift om motorferdsel slår fast at ved fastsetting av skuterløyper skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Likevel blir ikke kommunens fagorgan for friluftssaker, Ishavskysten friluftsråd, invitert til møter når nye løypeforslag vurderes, slik skuterforeningene blir.

iStorfjord har spurt saksbehandler i skuterløypesaker, ingeniørJoakim Stensrud Nilsen, hvorfor det er slik. Vi spør:

– I saksframlegget står det at kommunen har hatt møte med snøskuterforeningene i kommunen angående snøskuterløypetraseer, samt starta dialog med berørte reinbeitedistrikt. Hvorfor setter Storfjord kommune skuterforeningene i ei særstilling når det gjelder skuterløyper, mens det i forskriften står at kommunen skal  ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet? Så hvorfor inviteres ikke kommunens faglig rådgiver for friluftslivet, Ishavskysten friluftråd, til disse møtene som skuterforeningene deltar i?

Joakim Stensrud Nilsen svarer slik i en epost:
– Det er foreløpig ikke gjort utredninger utover det som fremkommer i saksframlegget. De vedtatte traséønskene er nå objekt for faktiske utredninger, der alle aktuelle hensyn skal kartlegges. Ishavskystens friluftsråd vil være viktig for kommunen ved innhenting av data og vurdering av faktiske forhold for de enkelte løypeforslagene. Den nye kartlegginga av friluftsområder og graderinga av disse vil også være viktig for det videre arbeidet. De innledende møtene har kommunen valgt å holde med brukerrepresentanter for snøskuter, og reindrifta for å sortere og prioritere de innspillene som kom i den åpne innspillsrunden etter varsel om oppstart. Som vist til over, vil de faktiske utredningene jamfør rammene for etablering av snøskuterløyper vise hvilke traseer som kan etableres.

Vi spør:

– I innstillinga står det: Basert på innkomne merknader og foreløpig dialog med berørte parter fremmer kommunaldirektør følgende traseer til videre utredning. Men det later ikke til at det er tatt hensyn til nettopp innkomne merknader i innstillinga. F.eks. fraråder Ishavskysten friluftsråd sammenbindingsløype mellom Storfjord kommune og Målselv kommune. 
Hvorfor framkommer ikke det og andre kritiske merknader fra Fylkeskommunen og Statsforvalteren i innstillinga?

Joakim Stensrud Nilsen svarer slik:
– Saksutredninga viser til merknadene som så langt har kommet inn. Det har tidligere ikke vært kartfestede traséer for å gi uttalelse på, dette ble og bemerket i merknadene til varsel om oppstart. Kommunen har digitalisert (grovt) på www.kommunekart.com de løypeforslagene som er vedtatt til utredning, disse er tilgjengelig som eget kartlag. Det digitale kartet vil redigeres ettersom traseer kartfestes. Kommunen vil fremover ha dialog med høringspartene for å kartlegge faktiske forhold rundt løypeforslagene. Utredningene vil vise om løypeforslagene kan etableres jamfør de hensyn som skal tas.

Naturlig at friluftsinteressene involveres
Tine Marie Valbjørn Hagelin er daglig leder i Ishavskystens friluftsråd. Ho viser til at friluftsliv jo er nordmenns mest foretrukne aktivitetsform, og ser det som naturlig at friluftsinteressene er involvert i hele prosessen. I en kommentar til at friluftsrådet ikke er invitert til møter på linje med skuterforeningene skriver ho i en epost:
 
Friluftsrådet sendte sine faglige innspill til kommunen i mai 2021, og etter det har vi ikke hørt noe fra kommunen om saken. Som faglig rådgiver for kommunen, ga vi et faglig fundert innspill hvor vi har vurdert hvordan de nye skuterløypene vil påvirke friluftslivet. Skuterkjøring i utmark er ikke definert som friluftsliv i følge norsk definisjon på friluftsliv, så det er derfor viktig at man gjør gode faglige vurderinger før man tillater motorisert ferdsel i naturen. Å binde sammen løypenettet i Storfjord og Målselv, er avgjørende for en sammenbinding av løypenettet fra Altevatnet i Bardu til løypene i Storfjord og videre til Kilpisjärvi i Finland. Rekreasjonsløypene går fra å være kommunale løyper til å bli regionale og internasjonale, og det er nærliggende å tro at det vil bli en vekst av brukere av snøskuterløypene i Storfjord kommune. Dette vil kunne endre virkningen og funksjonen til løypene, så vel som å påvirke antall og type brukere. Endringene vil igjen kunne få ytterligere konsekvenser for friluftsliv og naturmangfold.

Storfjord kommune har med sin lokalisering mot Finland en nøkkelrolle med tanke på utviklingen av regionens snøskuterferdsel, og de forhold som påvirkes av denne. Naturen i Storfjord byr på et stort spekter av varierte naturopplevelser gjennom hele året. Storfjordnaturen brukes av svært mange på vinterstid, hvor det populære DNT-hyttetilbudet er et viktig trekkplaster. Stillhet, uberørthet og store sammenhengende naturområder er viktige verdier for friluftslivet. Nordmenns desidert mest foretrukne aktivitetsform. Stillhet er blitt en mangelvare i dagens samfunn, og er noe nordmenn og tilreisende turister verdsetter høyt. Det er en verdi det er viktig at vi tar vare på. Å kunne markedsføre Storfjord kommune som en natur- og friluftskommune hvor man kan oppleve den storslåtte naturen med fravær av støy mener vi speiler både nordmenns og tilreisende sine behov i 2022.

Storfjordnaturen har alt 161 kilometer med skuterløyper. Vi mener at det er viktig at Storfjord kommune forvalter sine egne natur- og friluftsområder slik at det er områder som også er fri for motorisert ferdsel, slik at hensynet til det tradisjonelle vinterfriluftslivet ivaretas.