Kommentar av Tore Figenschau

Etter kommunevalget i 2019 sikra konstellasjonen Høyre og Arbeiderpartiet seg fleirtall i Storfjord kommune og dermed både ordføreren og varaordføreren ved å inngå samarbeidsavtale med Miljøpartiet de grønne.

Ett av avtalepunktene i samarbeidsavtalen var at det ikke skulle utredes nye skuterløyper.
Denne avtalen fikk det til å koke i skutermiljøet, og allerede i november, like etter valget, måtte ordfører Geir Varvik fra Høyre gå spissrotgang mellom argsinte skuterentusiaster og deres skutere for å komme seg på jobb. Ikke alle demonstranter oppførte seg like høflig, det skal være sagt. Og NRK Troms var naturligvis på pletten som alltid nå snøskuterforeninga ringer.

Så gikk det et års tid og vel så det. Alt var rolig. Men i mellomtida hadde åpenbart «noen snakka sammen» på bakrommet. Det er iallfall det inntrykket man sitter igjen med i ettertid.
For skuterforeninga og politikerne ville ha ei sammenbindingsløype til Målselv fra den såkalte Parasløypa. Og i kommunestyremøte 17. mars i 2021 kom det et benkeforslag fra Høyre/AP (Øystein Nilsen) om å utrede nettopp den nevnte traseen. Den ville gi forbindelse til et løypenett sørover, og vise versa.
Saka stod ikke på sakskartet, og var naturlig nok ikke utreda heller. Et utsettelsesforslag blei forkasta med ni mot åtte stemmer. Til tross for manglende saksbehandling blei det med 15 mot to stemmer (SP og MDG) vedtatt å sette i gang arbeidet med løypa.
Avtalebruddet blei for mye for MDG, som gikk ut av samarbeidet med AP/H. Men de hadde jo oppnådd målet: å få ordføreren og varaordføreren. Så da så.

Gjeldende motorferdselslov blei vedtatt med knapt fleirtall i Stortinget i 2015, etter lansering fra Høyre og FrP. Hensikten med loven er at det skal tas særskilt hensyn til friluftslivet og dyrelivet.
I Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag står det: Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Det er særlig friluftslivet som risikerer å bli skadelidende ved etablering av snøscooterløyper, ikke minst som følge av eventuell ulovlig kjøring med utspring i løypene (min utheving). Hensynet til friluftslivet står derfor i en særstilling. Kommunen bør ikke legge snøscooterløyper i blant annet viktige eller svært viktige friluftsområder

I fjor blei forskriftene for skuterløypenettet i Storfjord vedtatt og godkjent. Friluftsinteressene var kartlagt i heile kommunen på et tidligere tidspunkt.

Nå ser man at det meste av løypene i kommunen ligger i nettopp viktige og svært viktige friluftsområder. Storfjord er i så måte i «godt» selskap: Tre av fire snøskuterkommuner i landet har så langt lagt skuterløyper i viktige og svært viktige områder for friluftslivet. Det viser en evaluering Stortinget har bestilt.

Praktiseringa av Motorferdselsloven i kommunene viser altså det ikke er friluftslivet, men skutermiljøet som står i ei særstilling hos politikerne. De presser på. Folk som søker naturopplevelser uten motorstøy vinterstid, får vansker med å finne det i de viktigste friluftsområdene.
Som forventa har det kommet ønske om fleire løyper. Det kan bety at enda fleire friluftsområder blir skuterområder. Fleire løyper. Lengre sesong. Det blir aldri nok. Det er ei trist utvikling. Det er de sterkestes rett som gjelder.

Storfjord kommune har brukt store ressurser på arbeidet med å få godkjent løypene. I kommunestyremøtet i november 2019 stilte representanten Solveig Sommerseth (Tverrpolitisk liste) spørsmål ved om de 200.000 kronene som var satt av til arbeidet med regodkjenning av løypene var nok. Fra kommunen opplyses det at det blei bruk nær 90.000 kr i 2020. Men ansattes tid er ikke iberegna i disse kostnadene, og er heller ikke prosjektført. Da ville nok kostnaden blitt en heilt annen.
Nå er det satt av ytterligere 200.000 kroner til utredning av ialt 16 nye eller endrede løyper.

Snøskuterforeningene er invitert av kommunen til å drøfte de nye forslagene. Symptomatisk nok er ingen som representerer friluftsinteressene invitert. Her skal det gå på skuterinteressenes premisser. Som vanlig.

FN har i fleire rapporter slått alarm om at vi er i ferd med på påføre naturen alt liv er avhengig av ubotelig skade. Men vil vi høre?

Nei, vi gjør som Bæla i Arvid Hanssens roman «Søsken på Guds jord». Han sa det slik: «Æ vil ikkje vette!»