Den andre oktoberrevolusjonen

Skjermdump fra Aftenposten.

Vi har sett folkelige protester i gatene i russiske byer mot krigen i Ukraina. Kanskje kan et slikt indre opprør, kombinert med sprekker i eliten rundt president Putin, styrte regimet i Moskva, og dermed få slutt på krigen i Ukraina? Det er mange som trur og håper det.

Det har har skjedd tidligere at russere har reist seg mot sin egen president. Det lyktes ikke den gangen.

Sovjetunionen blei som kjent oppløyst i 1991, og på nyåret 1992 innførte daværende president Boris Jeltsin et reformprogram med markedsliberalisme, privatisering og økte skatter. Resultatet blei etter hvert massearbeidsløshet, inflasjon, korrupsjon, voldskriminalitet og økt motstand mot reformen. Titusener av russere tok til gata og protesterte mot reformen og Jeltsin. 

Det tilspissa seg høsten 1993 da Jeltsin oppløyste parlamentet, som svarte med å avsette presidenten, og ville reise riksrettssak mot ham. Det var borgerkrigsliknende tilstander og blodige gatekamper i Moskva. Ca 150 mennesker blei drept.

Eg var deltaker på et russiskkurs i Moskva i regi av Institutt for Journalistikk i 1992 og 1993, var så «heldig» å være i Moskva under opprøret. Vi, kursdeltakerne, var på kurs om dagen, og i gatene om natta. Eg er ikke sikker på hvor vi lærte mest russisk, i klasserommet eller på gata.

Demonstrantene hadde brutt opp brostein og hadde laga bål i gatene. En rekke parlamentsmedlemmer og væpnede tilhengere hadde forskansa seg inne i parlamentsbygninga, Belij Dom (Det hvite hus). Protestantene ville beskytte parlamentet og de som hadde forskansa seg der. Ulike grupper hadde sine flagg. Stemninga var amper. Ingen visste hva som kom til å hende. Men vi opplevde ingen kamper. De skulle komme seinere.

Det var lenge usikkert om hæren ville støtte parlamentet eller presidenten. 

Vi avslutta kurset fredag 1. oktober 1993 og reiste heim. 

Opprøret i Moskva var naturligvis topp nyhetssak, og et par dager etter at eg var kommet heim, kunne man på TV se stridsvogner rulle inn på Novoy Arbat-brua over Moskvaelva mellom Hotell Ukraina og Det hvite hus, som blei skutt i brann.

Parlamentarikerne og deres tilhengere måtte overgi seg og blei arrestert. Jeltsin hadde vunnet kampen.

Like etter forbød han kommunistiske og nasjonalistiske organisasjoner og aviser. Den «andre oktoberrevolusjonen» førte til at presidentens makt blei styrka på bekostning av demokratisk utvikling.

Aftenposten skriver (26.10.2018): – Oktober 1993 var den politiske fødselen til Vladimir Putin. Et nytt totalitært diktatur ble en uunngåelig realitet, konkluderer statsviteren Vladimir Pastukhov i avisen Republic.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *