Dyster utvikling i Storfjord-landbruket

Av 22 gjenværende bruk i Storfjord er det 11 som driver med sauer. Her fra de flotte beitene i Steindalen.

Landbruket i Storfjord: I 1996 var det 60 bruk i drift. I 2016 var det 22. En nedgang på 63 prosent.

Ifølge Odd Geir Fagerli, prosjektleder for prosjektet Styrking av landbruket i Storfjord, er det imidlertid lyspunkter også.

På en såkalt landbrukskafé på Rådhuset forleden, kunne han vise til fleire positive effekter av prosjektet så langt. Det er blant anna fleire som forbereder generasjonsskifte på sine bruk, og dermed er det yngre folk som overtar og driver videre.

Et ungt par er i gang med å etablere sauebruk, og det har kommet inn søknader om støtte til bygging av skogsbilveger. Ett gårdsbruk har fått ny eier som planlegger ny drift. I tillegg har det vært deltakere på kurs i birøkt, og ett bruk er i startfasen med bier og høner.

Det er også fleire som har planer om å starte om med bærdrift.

Det arbeides også med å markedsføre arktisk kje. Slike forsøk blei også gjort for cirka 30 år sia. Den gangen mislyktes det. I dag skal arktisk kje være en ettertrakta vare.

Av de resterende brukene i Storfjord er det nå fire som driver med geiter, 11 driver med sauer, fire driver med grovfôr og én med potet. I tillegg er det tre som driver med noe kjøttproduksjon.

Et stor problem for de som driver med sau, er tap til rovdyr. Det er særlig jerven som gjør innhogg i sauaflokkene.  Etter 2018 er det felt 12 jerver i kommunen.

Økt tilsyn og tidlig nedsanking har imidlertid redusert tapene fire 14,6 prosent til 8,6 prosent. Erstatninga bøndene får for tapene, utgjør bare 50 prosent.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.