Av Harald Ryeng

Storfjord valgte under kommunereformen å stå alene. Det betyr at Storfjord kommune valgte å utvikle både bosetning og næringsliv — som begge er uunnværlige for at kommunen skal kunne gjøre det en kommune ellers skal gjøre, nemlig legge til rette for et sunt og godt liv for innbyggerne.  

Dette er nedfelt i Kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen er avhengig av begge deler – både flere innbyggere og flere arbeidsplasser — for å få de nødvendige midler til å gjøre dette..

Da er det meget besynderlig at den etaten som skal gjøre denne jobben: å være tilrettelegger for  bosetning, arbeidsliv og næringsliv, synes å legge sin ære i å gjøre det stikk motsatte, ved å stikke kjepper i hjulene for dem som vil etablere seg her, enten det gjelder bosetning og husbygging eller bedriftsetablering. Det er stikk i strid med kommuneplanens samfunnsdel, pkt 1.

I løpet av de to siste årene er jeg blitt kjent med flere tilfelle der etablerere, både personer som bedrifter, er blitt møtt med negativitet og uvilje, for ikke å si vrangvilje, fra Storfjord kommunes side, representert ved etaten for Plan og drift, med det resultat at de har gitt opp og isteden etablert seg i andre kommuner.
I sommer fikk vi høre om et ungt par som ville slå seg ned i Signaldalen, men som møtte så mye motbør hos de kommunale saksbehandlere at de til slutt gav opp og dro sin vei. Man får ikke byggetillatelse her uten å foreta grunnboring for å sikre at byggegrunnen er trygg. En slik grunnboring koster titusenvis av kroner. Man kan spørre om nødvendigheten en slik grunnundersøkelse på tomter i lavlandet, i dalbunnen hvor grunnen består av elveaur – av sammenpakket stein, i områder med hus rundt om som har stått der i årtier og århundrer. Er det slik at at hver eneste lille parsell må nigranskes, for å finne ut om det sikker byggegrunn? Nei, det er det ikke.  Vi har ikke usikre og rasutsatte utbyggingsområder i vår kommune.  Hvis det mot formodning skulle være det, må det påligge kommunen på forhånd å undersøke de dertil tenkte og regulerte arealer for å sikre den nødvendige trygghet.
Hvis det er så farlig å bygge og bo i Storfjord som Plan og drift synes å mene, at det må grunnbores ved hvert postkassestativ som skal settes opp , ja, må vi bare se til snarest å komme oss herfra, alle som en, og da  trenger vi i hvert fall ingen kommunal planetat. Den kan vi legge ned. Vaktmestrene kan låse de kommunale bygninger etter seg.  Pakke greier vi selv.
Plan- og bygningslovens formål er også ifølge §1: “Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.” Den hjemler ikke en slik praksis som Storfjord kommunes Plan- og Driftsetat driver.  Denne etaten er nemlig et hinder for en bærekraftig utvikling, ikke en tilrettelegger.

Det siste tilfellet jeg fikk nyss om, er en bedrift som har holdt til på Skibotn, men som følte seg rett og slett fordrevet derfra ved disposisjoner fra Plan- og Drifts side, ved at  man losset steinmasser på området angivelig fordi kommunen ville tilby tomten der til et lakseslakteri som har sondert stedet….og hvor beslutning om å bygge fremdeles er helt i det blå… Ja, jeg snakker om bedriften Plamon as som til slutt gav opp på Skibotn og flyttet sin virksomhet til Nordkjosbotn.
Man skviser altså ut en eksisterende bedrift med 17-18 fast ansatte for å klargjøre for bygging av luftslott med 70-80 arbeidsplasser. Dette i tillegg til de to som aldri kom i gang med sin turismebedrift. Imponerende planarbeid fra kommunens side, det må jeg si. Man stikker kjepper i hjulene – eller legger stein i veien – for eksisterende bedrifter så de forsvinner. Snakk om å sparke bein unna sin egen eksistens! Er det slik Plan- og drift ivaretar Storfjord kommunes interesser? Ved å skremme vekk alle som vil bygge noe her. Det er en underlig form for lojalitet.

Hvordan harmonerer dette med Kommuneplanens overordnede mål om befolkningsvekst og arbeidsliv (Pkt 1.3)? Jeg skal hjelpe sjefen for Plan og drift litt på gli: Det harmonerer ikke i det hele tatt. Overhodet ikke. Det Plan- og driftsetatens saksbehandlere driver med, er  destruktivt: ødeleggende for utviklingen av både bosetning og nærings- og arbeidsliv. Det er dessuten en aktivitet som er direkte illojal overfor arbeidsgiveren, Storfjord kommune  og dens befolkning. Plan- og driftsetatens ansatte kan ikke ha lest og om de har så, har de åpenbart slett ikke forstått kommuneplanens intensjoner og mål.
Uten bosetning  og næringsliv er en kommune ikke liv laga. De som fremdeles tror at man kan leve på statlige almisser, må nok finne seg en annen julenisse å tro på.
Dersom Plan og drift ikke snarest begynner å vise en slik positiv vilje overfor kommunens befolkning og dem som vil etablere seg her som Kommuneplanen beskriver,  bør disse saksbehandlere omgående finne seg noe annet å gjøre.
Slik som det er nå, kan vi ikke ha det!