Sånn kan vi ikke ha det i Storfjord

Av Trond Arne Hoe, plan- og driftssjef i Storfjord kommune

Dette er innledningen til ordfører Jentofts svar på innlegget der nettavisa iStorfjord «trykket» saken «Fikk nok av kommunale byråkrati – selger huset og flytter».

Plan- og driftssjef Trond Arne Hoe. Foto: Storfjord kommune.

Storfjord kommune, og da fra administrativt hold, beklager at noen går til det skritt at de flytter fra kommunen. I denne saken var det personer som ønsket å bygge opp sin bedrift i Signaldalen. De flytter som følge av at de følte seg motarbeidet av administrasjon. 

Fra administrasjon mener vi at det er på sin plass med noen faktaopplysninger, da dette er fraværende i avisartikkelen. Saken i iStorfjord.com om Bergbjørn inneholder feil og usanne påstander. Disse feilene og usannhetene oppfattes som personangrep på dyktige medarbeidere i kommunen, og har ført til store belastninger for mange ansatte og særlig den «utskjelte saksbehandleren».

Personen denne artikkelen kritiserer er en dyktig saksbehandler som også i denne saken, som så mange andre saker, har opplyst søkerne om de utfordringene som akkurat deres søknad kunne støte på. Det er også informert om hva man evt. kan gjøre for å komme fram til en løsning (endre søknad, flytte vekk fra hensynssoner osv.). Det har ikke vært sagt at dette var umulig.

I Storfjord kommune saksbehandles sakene av ansatte på vegne av etatsjef eller rådmann. Det er etatsjef eller rådmann som er det ansvarlig i alle saker. Saksbehandlere følger kun lover og eventuelle reguleringsplaner og kommuneplanens arealdel bestemt av politikerne i kommunen.  

Den utskjelte saksbehandleren har selvsagt aldri etterspurt Bergbjørns CV knyttet til deres fradelingsak. Kommunen har hatt dialog med Karin Bergbjørns daværende arbeidsgiver BAKS AS knyttet til saker der firmaet har levert rapporter på naturfarer. I slike saker må kommunen få bekreftet firmaets fagkyndighet/kompetanse for å kunne bruke disse rapportene. Kommunen har hatt god dialog med firmaet angående dette helt fra første møte i februar 2018. At Karin Bergbjørn ser det som problematisk at hennes arbeidsgiver dokumenterer firmaets kompetanse ved bruk av hennes kvalifikasjoner får stå for hennes regning. 

Storfjord kommune, er som våre nabokommuner, liten, og alle kjenner alle. De fleste som leser innlegget trekker derfor fort sine konklusjoner med hensyn til hvilken saksbehandler det her er snakk om. Det er i disse tider snakk om nett-troll. Trollene her kommer i form av kommentarer både fra kolleger, andre ansatte i kommunen, politikere og andre. Dette skjønner vi er ødeleggende for den som blir rammet, men får også ringvirkninger langt ut over dette. Kritikken her skulle vært rettet til etatsjef eller rådmann.

Kommunene generelt er etter hvert «vant» med at ikke alle er enige i alt, og at disse frustrasjonene kan komme ut som ytinger på div. nettsider. Administrasjonen har ikke gitt noen innstillinger til avslag i denne saken, tvert imot er innstillingen i dispensasjonssaken positiv. Etter dette har tiltakshaverne fått beskjed om hva som kreves for å få delingstillatelse. Før delingstillatelse kan gis, må plan- og bygningslovens bestemmelser om blant annet trygg byggegrunn oppfylles. Dette utløser i mange saker krav om rapport fra fagkyndig firma. 

All saksbehandling i denne og i likelydende saker blir drøftet i plenum, og der er og plan og driftssjef med i alle saker som ikke er kurante. I denne saken er også rådmannen orientert fortløpende. Det har også vært avholdt møter der ordfører, rådmann, næringskonsulent og plan- og driftssjef er med, og der saksbehandler(e) blir innkalt ved behov. I saker som omhandler naturfarer som skred, flom, kvikkleire etc. tas det ingen avgjørelse før dette er drøftet internt, og mange ganger også etter at sektormyndighetene er forespurt. 

Avgjørelsene som er tatt i denne saken er ikke gjort av en saksbehandler alene. Hvis det er gjort noe feil her er det etatsjef som skal ta støyten og ikke saksbehandleren.

En kan selvsagt ta selvkritikk på er at saken har pågått for lenge, men dette skyldes ikke bare administrasjonen, men også politiske utsettelsesvedtak. Etaten er også under stort press, og vi har våre tilmålte ressurser. Denne viser seg over året å være for liten, og mange har da en for stor arbeidsbelastning.  

Storfjord kommune som organisasjon, både arbeidsgiver og arbeidstaker kan noen ganger gjøre feil. Den største feilen i denne saken er imidlertid å ikke ta vare på våre ansatte og på våre kolleger.

Nei, sånn kan vi ikke ha det i Storfjord. Vi burde framsnakke hverandre, ikke ta alt som står i media for sannhet, og gå foran som gode eksempler for både store og små.