Onsdag 21.  august 1968 var en fin seinsommardag. 

Eg hadde akkurat begynt på mitt andre yrkesaktive år etter fire års lærerutdanning i Tromsø. Eg var på veg heim. Eg tenkte på den dystre nyheten som hadde strømma ut av radioen på morrakvisten: Sovjet og  allierte i Warszawa-pakten hadde invadert Tsjekkoslovakia.  Årsaken var den såkalte «Praha-våren».  I Tsjekkoslavakia ville kommunistene innføre reformer som innebar ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, opphevelse av sensuren og liberalisering av politikken og økonomien.

Det blei ikke tolerert av Moskva, og i løpet av natta landa fly med soldater og stridsvogner på flyplassen utafor Praha og sikra viktige punkter i hovedstadens sentrum. De politiske lederne blei seinere arrestert og ført til Moskva.

Innstrammingene som Sovjet innførte skulle vare i 20 år.

Nyheter fra invasjonen gikk på nyhetene heile dagen. Eg var som nevnt på veg heim, og hadde passert krysset på Øvergård på E6/E8 i min 1962- modell VW boble – min stolthet den gangen. Den ga meg en enorm følelse av frihet.  Like etter første sving etter krysset står det to haikere med tommelen i været. De får sjølsagt sitte på, om eg ikke skulle så langt.

Det viser seg å være to unge menn fra – ja nettopp -Tsjekkoslovakia. Nei, de hadde ikke hørt nyheten om invasjonen som hadde skjedd i heimlandet deres  løpet av natta. Eg husker at eg reagerte på hvor lite overraska de blei, iallfall tilsynelatende. Kanskje de hadde venta at den ville komme?

De var fjellklatrere, og hadde avtale med klatrevenner i Norge. Eg slapp dem av på Oteren.

Invasjonen blei fordømt  av NATO og den vestlige verden.

Det var Tsjekkoslovakia for 50 år siden. Senere har vi hatt Irak, Afghanistan, Libya, Syria, Jugoslavia og Krim. Bare for å nevne noen.