Tør man reise til Russland nå? Det er et spørsmål flere stiller seg etter at tidligere grensekommissær Frode Berg nylig blei arrestert i Moskva  for spionasje.

Eg har vært flere ganger i Russland, både i forbindelse med studier, jobb og vennebesøk. Eg har alltid følt meg trygg, enten eg var i Moskva, St. Petersburg eller Murmansk. Men etter den siste spionasjesaken, er eg ikke sikker lenger. Er det slik at man kan bli arrestert helt vilkårlig om man besøker landet?

Hvorfor har det blitt sånn?

Etter konflikten i Ukraina og annektering av Krim har  Russland blitt anklaga for menneskerettighetsbrudd, og USA og Nato har blant anna av den grunn  ført en stadig mer aggressiv politikk overfor landet. Nato har plassert militære styrker stadig nærmere den russiske grensen, og  så  nok for seg at også Ukraina kunne bli Nato-medlem. Norge har på sin side bidratt med å tillate USA å plassere en militærbase i Trøndelag, i strid med den basepolitikken som til nå har vært rådende. En liknende base er det planer om i Troms.

Norge vurderer dessuten  å bli en del av Natos rakettskjold (Ballistic Missile Defence), som er retta mot ballistiske missiler. Det er  fjernstyrte våpen, som skytes opp i store høyder før de styres ned mot målet.

Russland har som venta reagert kraftig på disse planene og varsla reaksjoner.

At PST mener russisk spionasje har størst skadepotensial for Norge og norske interesser (Aftenposten 8.9.2016), har også provosert russerne voldsomt.

I tillegg har USA  tvunget gjennom handelsrestriksjoner overfor Russland, noe som har påført  bedrifter på begge sider enorme tap, også norske.

Demoniseringa av Russland skjer parallelt med at USA og Nato, med solid støtte fra Norge, har satt midt-Østen i brann, ødelagt Libya og latt opprørsbander mishandle og henrette landets leder Muammar Gaddafi. Blant anna. Uten at det har blitt stilt spørsmål om menneskerettighetsbrudd av den grunn.

Det er ikke vanskelig å forstå at Russland som en følge av denne politikken etter hvert føler seg omringa og trua. En bjørn som blir trengt opp i et hjørne, er farlig.

Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI sier til Aftenposten at russiske myndigheter reagerer veldig på vestlige aktører, enten det er vestlige medier, NGO-er eller andre, som «blander seg inn i interne anliggende» og potensielt kan skape opposisjon mot Putin-regimet eller undergrave staten.

Hun mener mye henger sammen med frykten for at det kan skapes en fargerevolusjon i Russland, slik som i Ukraina. Studenter fra Vesten kan være en slik aktør. Det kan også grupper som styrker opposisjonen og fremhever menneskerettighetsbrudd.

Det er trist å registere sentrale politikere  anstrenger seg for å skape russerfrykt.   Som for eksempel  daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide etter Russlands annektering av Krim: – Norges forhold til Russland kan aldri bli det samme som før, sa hun.

(Krim ble forøvrig «gitt» til Ukraina  av Nikita Khrusjtsjov i 1956).

Hvis man skulle ønske seg noe til jul, måtte det være politikere som velger dialog framfor konfrontasjon, og som tør la være å hoppe når Trump kommanderer: Hopp!