La oss ta diskusjonen!

– Ett felles ungdomstrinn kan være fornuftig, mener innsenderne. Illustrasjonsfoto: Aktive skoleelever.

Av Silja Skjelnes-Mattila og Stine Jakobsson Strømsø
Om oppvekstsenter i Skibotn og felles ungdomstrinn i Storfjord kommune.

Før valget i 2015 var det bred politisk enighet om å ha ett felles ungdomstrinn i Storfjord. Vi kan ikke se at de skolefaglige rammene endret seg etter valget. Den forrige utredningen om felles ungdomstrinn i Storfjord viser at det er faglige og sosiale argumenter for og imot en sammenslåing. Her får politikerne et lekkert dilemma. Det aller letteste er selvsagt å ikke ta stilling, men vi kan ikke fryse denne diskusjonen i det uendelige heller. På ett eller annet tidspunkt må vi ta stilling og da bør vi være godt forberedt.

Vi har tro på at ett felles ungdomstrinn kan være fornuftig. VI er oppriktig bekymret for klassestørrelsene som allerede nå er små, men som sannsynligvis vil bli enda mindre. Det er foreldre og elever ved ungdomstrinnet som  allerede i dag, opplever at det sosiale miljøet er for lite. Dersom ensomhet er et problem i en klasse på 10 elever, hvordan blir hverdagen når klassene blir enda mindre? Ungdomsensomhet og utenforskapet er grusomt for den det gjelder, og det er et problem vi fra ungdomsundersøkelsen vet at Storfjord-ungdommen sliter med

Vi har også tro på at det faglige aspektet kan komme styrket ut av en sammenslåing ved at man får et større lærermiljø på ungdomstrinnet – selvsagt forutsatt at vi ikke reduserer lærerstillinger i prosessen. Det er heller ikke besparelser i det kommunale driftbudsjettet som er vår drivkraft i denne saken.

Hva med oppvekstsenter?
Dersom vi skal ha ett felles ungdomstrinn i Storfjord, bør man allerede nå se på om en slik overflytting fra Skibotn til Hatteng vil skape et tomrom i Skibotn. Derfor er det bestilt en utredning om oppvekstsenter. Utredningsprosessen har blitt tatt imot med vantro av mange, som om politikerne i kommunen kun har ett overordna mål, nemlig å legge ned bygda Skibotn. Vi ønsker med dette innlegget å snu litt på den flisa; kanskje det er en form for oppvekstsenter som kan berge stumpene, når og hvis ungdomstrinnet blir flyttet? Vi håper i hvert fall at utredningen kan belyse hvordan et oppvekstsenter påvirker hverdagen til barna, hvilke ringvirkninger et slikt senter kan ha og hva slags form og struktur som er mulig for nettopp et oppvekstsenter i Skibotn.

Et oppvekstsenter kan være en samlokalisering av barnehage og skole, men det kan også være en samorganisering. Argumentet for en samorganisering er at samarbeidet mellom barnehage og skole blir mer forpliktende og overgangen fra barnehage til skole blir mindre. Argumentet for en samlokalisering er blant annet at samorganiseringen blir lettere dersom alt fysisk foregår på samme sted. 

Ideen bak et oppvekstsenter er å skape et godt og sammenhengende oppvekst- og læringsmiljø for barn i alderen 0-13 år. I et oppvekstsenter vil arbeid på tvers av dagens fagtradisjoner i barnehage og skole være samlet. For oss er det tydelig at én felles organisatorisk enhet vil forplikte dette arbeidet. Vi mener det kan være fornuftig å tenke at barna i Skibotn skal ha ett læringsmiljø,- med én felles administrasjon, én personalgruppe for begge fagtradisjonene samt felles møteplasser for barnehagebarn og skole-elever. Vi tror at en oppvekstsenterorganisering vil gi en mer fleksibel bruk av assistenter og vikarer mellom barnehage og småtrinn, og vi tror også at skole- og barnehagepersonalet kan styrke hverandre godt i kompetanseutveksling. Vi håper også at et oppvekstsenter, ved å bryte ned grensene mellom skole og barnehage, kan øke fokus på lek i småskolen. 

Mest sannsynlig er det ikke penger å spare på å etablere oppvekstsenter. Det er antallet barn og elever som regulerer bemanningen i skolen og i barnehagen, og barnehagedriften bør absolutt ha en styrer, i tillegg til at for eksempel rektor er leder for den samlede enheten. Men det er heller ikke en besparelse vi er ute etter. Vi opplever at mange frykter at barnehagen vil bli radert i en sammenslåingsprosess, at for eksempel styrerstillingen skal ofres i en administrativ nedskjæring. Noen har også uttrykt frykt for at barnehagen vil bli skolealvorspreget i en oppvekstsenterfilosofi. Det er i hvert fall ikke vår intensjon. Det vi virkelig ønsker, er at barnehagen, med den kompetansen som barnehagen innehar, skal gi ringvirkninger inn i skolen og skape en skånsom overgang til skolelivet.

For å kunne utarbeide langsiktige og gode strategier for barns oppvekstsvilkår, så trenger politikerne et bredt kunnskapsgrunnlag. Derfor er vi spent på denne utredningen. Dersom konklusjonen er at det er best å holde barnehage og skole i Skibotn strengt adskilt fra hverandre, ja, så tar vi det til etterretning. Men tanken om et oppvekstsenter i Skibotn synes vi i utgangspunktet er spennende, ikke skremmende.