Mandag reiste de siste beboerne fra  Skibotn Mottak. Nå er det definitivt slutt.

Men den noe søtlige lukta etter asylantenes  kokkelering henger fremdeles i veggene. Ei lukt som blir med deg heim og holder stand noen timer før den gir seg.

Fremmed mat, fremmed lukt og smak.  Det er dørgende stille på Skibotn Mottak nå.

I kontordelen av hotellbygget, som siden 2001 har huset hundrevis av asylsøkere, sitter Idar Johansen og Wiggo Hansen og spiser. Heimelaga salat og kaffe. Klokka er elleve. Det er lunsjtid.

Idar og Wiggo, begge 1953-årgang, født omtrent på samme flekk på jorda, har holdt sammen siden da. I tykt og tynt. De har gått på de samme skolene, drevet de samme virksomhetene sammen, hatt de samme jobbene.

64 år, og nå uten jobb. Da blir man vel pensjonist, og lever på trygd, renter og leieinntekter?

Nei, det frister visst ikke. Idar kan likevel tenke seg ta seg en deltidsjobb bare, om den finnes. Wiggo har allerede søkt på jobb som flyktningkonsulent i kommunen.

Utenfor mottaket står fire-fem kjøretøyer av ulik størrelse og årgang. De er til salgs. Det er hotellbygninga også. Eller til leie. Det kommer an på.  Det er allerede flere som har meldt sin interesse.

Men hotelldrift i egen regi? Nei, definitivt ikke!

Det er mer enn 30 år siden de to parhestene kjøpte det som den gangen het Skibotn Turisthotell. Men i 2001 var hotelldrifta over, og det ble kjent at de skulle etableres asylmottak i hotellet.

Det blei ikke godt mottatt av lokalbefolkninga. Det blei underskriftskampanje og protester. Fremmedfrykten rådde grunnen. Men asylantene kom. Og det var iallfall to fra bygda som møtte opp og ønska dem velkommen.

Det skulle vise seg at det ikke var noen grunn til frykt. Asylantene gjorde frykten for voldtekter, tyverier og anna kriminalitet til skamme. Og det var få, om noen, som var glade da meldinga om nedleggelsen kom i 2005.

Men så økte flyktningestrømmen igjen, og i 2008 blei det oppretta mottak på nytt. Den gangen også for enslige mindreårige. 27 personer fikk jobb, og mottaket blei en av de største arbeidsplassene i kommunen, så lenge det varte. De siste årene har det bare vært voksne asylsøkere her, og ikke behov for så mange ansatte.

Nå er det bare oppryddinga som gjenstår. En epoke er over.

Og hvorfor var Skibotn Mottak ett av mottakene som skulle legges ned når flykningene ble færre?  Et av landets beste?  Det mente iallfall asylantene sjøl, de som hadde sett noen.