Hva har de der å gjøre?

USA har hundrevis av militærbaser i mer en 70 land over hele kloden. Her baser i Asia. Illustrasjon fra Vine, Davis: Base Nation.

Kina har bygd to miltærbaser i Mexico og har planer om å etablere to til på Cuba.

Dette er et ledd i et større militær plan med sikte på å forsvare seg mot USA, som landet føler seg trua av.

Dette er sjølsagt ikke tilfelle. Men man kan jo spørre seg hva ville skjedd hvis det hadde vært sant. Hvordan ville USA – og resten av verden – reagert?

Svaret gir seg sjøl. Det bare å tenke tilbake til 1962, Cuba-krisa, da verden stod på randen av atomkrig. Da får man svaret.

I dag er det bare USA  som kan holde på sånn.  Bygge militærbaser i andre land. Nasjonen har hundrevis av militærbaser spredt ut over hele kloden, mellom 700 og 1000 baser – alt etter hvilken kilde man bruker – baser  i mer enn 70 land rundt hele kloden, også i Norge. Basene danner en ring rundt Russland og Kina.

Ikke alle syns en slik militær aktivitet er akseptabel, men det er bemerkelsesverdig hvor lite temaet opptar folk flest. Hvorfor er det slik?

Ett av svarene kan være at USA og deres allierte i NATO har lyktes over all forventning i bestrebelsene på å skape fiendebilder, og fått oss til å tru at basene er nødvendige, og at de gjør verden tryggere. I stor grad har de også lyktes i å gjøre oss ganske blinde for at virkeligheten ikke er slik. Verden blir ikke tryggere, heller tvert i mot.

NATO, som var ment å være fredsbevarende, har isteden blitt en aggressiv organisasjon som deltar stadig oftere i (USAs) kriger, og som rykker stadig nærmere Russlands grenser (Polen, Baltikum, Sverige, Finland og gjerne Ukraina), og dermed bidrar til å øke spenninga i verden.

Den freden man angivelig etterstreber, har blitt en uhyggelig lang rekke av kriger i USA-regi, i alle verdensdeler. Her er bare noen av dem:

Jugoslavia 1999, Irak 1991 og 1993, Vietnam 1957-75, Korea 1950,  Afghanistan 2002, Somalia 1993, Libya 2011, Syria 2012.

I følge en meningsmåling i 65 land i hele verden, betraktes USA som den største trusselen mot verdensfreden. Bare i  2016 slapp USA 26117 bomber. Det var mens fredprisvinner Barack Obama var president.

Ifølge ei fersk meningsmåling utført av Ipsos for Dagbladet,  mener 71 prosent av nordmenn at  president Donald Trump og USA i «ganske stor» eller «svært stor grad» er en reell trussel mot verdensfreden. 60 prosent sier det samme om Vladimir Putin.

USA bruker ufattelige 502 billioner US dollar på å opprettholde og drive sine  baser utenlands (Vine, Davis: Base Nation).

De siste åra er USAs bruk av droner og innleide soldater blitt mer og mer vanlig. Droner har drept hundrevis av uskyldige sivile i jakta på terrorister, og norske firmaer er leverandører til dronekrigen. Leiemordere belaster på langt nær de offentlige budsjetter slik ordinære soldater gjør, og man unngår i større grad at amerikanske ungdommer kommer heim i likposer.

Hvorfor er det ikke flere som reagerer mot galskapen? Den norske dikteren Arnulf Øverland sa det slik: Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.

Én kommentar til “Hva har de der å gjøre?”

  1. Ja, hva har de der å gjøre?
    En interessant tanke er å finne i en artikkel på Facebook fra nettstedet Novate.ru hvor det beskrives en kinesisk ide/drøm/plan om en jernbane fra Beijing til Los Angeles: http://www.novate.ru/blogs/130514/26332/.
    Særlig siste avsnitt er interessant: “Selvsagt ser dette fantastisk ut, men man må huske på at i dag bygger Kina mer enn 2 tusen kilometer med høyhastighetsjernbanelinjer i året. Hva mer er, byggingen av dem skjer ikke bare i selve Kina, men også i de andre landene i Sørøst-Asia, og snor seg i et enormt nett av baner styrt fra Beijing. Den som kontrollerer infrastrukturen, konrollerer dagens verden. I Den Kinesiske Folkerepublikken forstår man utmerket dette prinsipp.”
    Kan det bety annet enn at Kina har en drøm eller kanskje tilogmed en plan om verdensherredømme?

Det er stengt for kommentarer.