Kvenske barn har ingen rett på kvensk språkundervisning – får kun tilbud om finsk .

12 år etter at kvensk ble anerkjent som eget språk i Norge, tilbys kvenskundervisning kun i Porsanger kommune. Nå mener Norske Kveners Forbund at Opplæringsloven må endres, slik at kvenske barn får rett på kvenskundervisning.

–       Europarådet rapporterer at kun 40-50 elever i hele landet får tilbud om kvenskundervisning.  Finsk er et alternativ som har vært gitt flere plasser i mange år, men det er kvensk språk som er det offisielle minoritetsspråket i Norge. Og kvensk språk, vårt hjertespråk, er svært utrydningstruet. Vi trenger derfor å endre opplæringsloven nå. I tillegg må loven åpne for at kvenske barn bosatt utenfor Troms og Finnmark får rett til kvenskundervisning, noe de ikke har i dag.

Det sier Hilja Huru, leder i Norske Kveners Forbund, som denne uka hadde møte med Kunnskapsdepartementet for å be om endring i Opplæringsloven.

Huru møtte statssekretær Magnus Thue i Kunnskapsdepartementet sammen med representanter fra Kvensk Institutt og Språkrådet. Tema for møtet var endring av opplæringsloven, men også læreplaner og utdanninga av lærere med kompetanse i kvensk ble diskutert.

Europarådet kritiserer Norge for manglende oppfølging i kvensk

I februar i år offentliggjorde Europarådets ekspertkomiteen for oppfølging av rammekonvensjonen for Nasjonale Minoriteter, offentliggjorde en krass kritikk av Norges manglende oppfølging av konvensjonen.

–       Europarådet er bekymret over at kun en kommune (dvs kun 40-50 elever) får tilbud undervisning på kvensk i Norge, resten får kun tilbud om finsk språk.

Spesielt det manglende tilbud om kvenskundervisning – har ført til en rekke direkte anbefalinger i rapporten. Blant annet:

–       at kvenske barn sikres muligheten til å velge kvensk også utenfor Troms og Finnmark, dvs gjeldene opplæringslov må endres.

–       at lærerutdanning på kvensk må på plass som en del av en helhetlig plan for revitalisering av kvensk språk og kultur.

–       at myndighetene fremmer økt kunnskap om nasjonale minoriteter inn i norske læreverk. Dagens undervisningsmateriale gir ikke en bred kunnskap om situasjonen for nasjonale minoriteter og utelater, for eksempel, informasjon om den tidligere assimileringspolitikken mot de nasjonale minoritetene.

–      at myndighetene gjennom finansielle insentiver øker innsatsen for å øke antall kvenskstudenter i høyere utdanning.

Klare krav fra Vadsø-møtet

Forrige helg avholdt Norske Kveners Forbund landsstyremøte i Vadsø, der også et manglende undervisningstilbudet i kvensk ble behandlet. I en uttalelse fra landsstyremøte kom det klare beskjed til hvilke forventinger kvenene har til at norske myndigheter følger opp forpliktelser.
I uttalelsen heter det blant annet:

–       Opplæringsloven er overmoden for endring, der kun finsk språk oppgis som tilbud for kvenske barn. Selv om tilhørende læreplan finsk som andrespråk tydelig skal gi kvenske barn mulighet for opplæring i kvensk, gis dette tilbudet nå kun i ett område. En bedre ivaretakelse av kvensk barns opplæring er avhengig av en styrking av kvensk i lærerutdanningen og økt kvenskkompetanse blant lærere i skolen og barnehagen.

–       Landsstyremøtet i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto uttrykker sterk bekymring for ivaretagelsen av kvenske barns rettigheter i skole og barnehage. Landsstyremøtet ber om at Kunnskapsministeren tar ansvar og sørger for at; kvenske barns identitet støttes, gis styrke til å utvikles og at barnas bakgrunn verdsettes i skole og barnehage. – at kvenske barns språklige utvikling fremmes gjennom lek, læring og opplæring og at kvenske barn får kjennskap til egen kultur gjennom sin skolegang.

Hilja Huru mener nå det er på tide å sørge for at norske myndigheter følger opp sine forpliktelser ovenfor den kvenske nasjonalminoriteten;

–       Det er nå 12 år siden Norge anerkjente kvensk gjennom minoritetsspråkpakten. Likevel er det fremdeles kun kvenskundervisning i en kommune i hele landet. Det kvenske samfunnet begynner å miste tålmodigheten med det vi opplever er en klar neglisjering av Norges forpliktelser i egne internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, og det internasjonale samfunnet har bedt Norge å følge opp disse forpliktelsene. Vi forventer nå at regjeringen tar skikkelig grep om situasjonen, avslutter Hilja Huru.

Regjeringen har lovet å komme med en målrettet plan for kvensk språk. Ifølge signaler fra regjeringen, er ferdigstillelsen av denne nå nok en gang utsatt, denne gangen til etter valget.