Kvenfolkets dag 16. mars markerer den første organiseringen av kvenene som gruppe da Norges Kvener – Børselv ble etablert i 1984.

Av Hilja Huru – leder Norske Kveners Forbund
og Trygg Jakola – nestleder Norske Kveners Forbund

Drøyt tre år senere, i 1987, ble Norske Kveners Forbund stiftet, den første landsdekkende organisasjonen for kvenene for å fremme kvensk språk, kvensk kultur og kvenske rettigheter. 30 år med kvensk organisert sisu markeres i år. Men den kvenske demokratiske tradisjonen er mye eldre enn dette.

De kvenske bygdene har alltid hatt sine egne og demokratiske måter å organisere seg på. For eksempel laksefisket: I fiskeperioden hadde familiene hver sin tur å fiske laks og fangsten ble fordelt mellom alle i bygda. Eller som med høsting av multebær hvor uskrevne regler tilsa at den myra som var enklest å ta seg til, og som også var en av de beste myrene, ble reservert de eldste som var dårlig til beins.

Hendte det at noen var syk under slåttonna og en familie sto i fare for å være uten fòr til dyra til vinteren, så trådte resten av bygda til og sørget for at høyet kom i hus. En vellykket innhøsting var avgjørende for en vinter uten sult. Dyr skulle ha mat, folk og barn var avhengige av dyrenes produksjon av kjøtt, ull og melk. I noen tilfeller var det sykdom av en sånn karakter at slåtta ikke kunne bli tatt flere år på rad. Da organiserte man det gjerne slik at man på omgang tok ansvar for å hjelpe til. Et sosialt sikkerhetsnett innebygd i et samfunn med omsorg for de rundt seg, med fellesskap og samarbeid.

Kvenene engasjerte seg tidlig politisk og i annet organisasjonsmessig arbeid i samfunnene i nord. Kvenene har deltatt svært aktivt i utviklinga i den nordlige landsdelen, ja, i hele landet. Mange var gründere som fikk satt i gang aktiviteter og har bidratt til å bygge vårt land.

Historiker og forfatter Kjell-G. Kjær har i sin bok om ishavsfiskerne belyst forskjellene på kvenske og norske ishavsbåter og sier utslagene for effektiviteten var store. Mens de norske båtene ble styrt med hard hånd hvor de norske skipperne var enerådige, tok de kvenske fiskerne alltid avgjørelsene i enighet i skipsråd. Kjær forteller at kvenene var mer effektive enn nordmennene fordi de samarbeidet. De drev kompanifangst. De fylte en båt om gangen som de sendte den hjem med en liten del av mannskapet, mens resten ble igjen for å hjelpe de andre båtene. Fellesskapet jobbet for en større fangst alle nøt godt av.

Dette er en tradisjon vi skal være stolte av. Kanskje bruker vi lengere tid på beslutninger, men utfallene favner alle og gjennom samråd er det beslutninger alle kan respektere, også selv om man i utgangspunktet kanskje var uenig. Vi ser en sterk solidaritet, der ingen skulle utelates eller forbigås. Vi skal fortsette å bygge det kvenske samfunnet med disse tradisjonene: vårt demokrati med samarbeid, fellesskap og omsorg for hverandre. Slik kan vi fortsette å jobbe for en vitaliseringspolitikk for kvensk språk som faktisk virker, for at kulturen skal blomstre, for at kvenske rettigheter skal få gjennomslag lokalt, regionalt og nasjonalt, og for at dette skal ha noe å si for våre barn og barnebarns fremtid.

Hyvvää kvääninkansan päivä!