I mange kommuner er det et økende antall helårsboliger som tas i bruk som fritidsboliger. Samtidig er det boligmangel. Storfjord er ikke noe unntak.

Salget av et småbruk på Selnes  har på nytt aktualisert dette dilemmaet. Fra landbrukshold frykter man nå at prisen på denne eiendommen drives opp av fritidsinteresser. Eiendommen har en verditakst på 450 000 kroner. Før helga var høyeste bud 1,6 millioner.

– For ungdommer fra kommunen som vil  kjøpe og deretter bygge på eiendommen  blir det vel ikke så lett. Det blir nok fritidsbolig, dessverre, sier sauebonde Leif Bjørnar Seppola i Skibotn.

– Eiendommen har naust og fjøs og Lyngsalpene som beiteområde uten rovdyr. Her kunne noen etablert seg i  primærnæringa, og videreført fjordens tradisjoner. Snart er det byfolk som sitter på eiendommen og bruker den  til fritidsformål, føyer han til.

Eiendommen er konsesjonspliktig, og kommunen har på forespørsel fra advokat Stian Eriksen hos advokatfirmaet Simon Vogt Wiig AS om boplikt er et vilkår for konsesjon, opplyst følgende  på e-post den 13. desember 2016:

«Dette blir en vurderingssak ut fra takst, byggeteknisk dokumentasjon og evt. befaring av huset. Dersom huset i så dårlig stand at det ikke er beboelig, eller ikke kan repareres slik at det blir beboelig (kostnadene ved reparasjon blir tilnærmet lik kostnaden å bygge nytt hus) vil boplikt ikke være et vilkår for konsesjon.»

Kommuner som ønsker at det skal bo folk i husan, på heilårsbasis, har vedtatt forskrift om nedsett konsesjonsgrense (nullgrense), at reglene om konsesjonsfrihet uten boplikt helt eller delvis ikke gjelder. I Troms er det bare Gratangen som har vedtatt en slik forskrift, og 65 i hele landet.

– Dette er det mest effektive verktøyet kommunen har for å sikre at det bor folk i husan, og at hus ikke blir kjøpt opp av kapitalsterke folk som vil bruke dem som feriehus.

Det sa ordfører Eva Helene Ottesen i Gratangen kommune til iStorfjord i august i fjor.

– Vi mangler byggeklare tomter i store deler av kommunen, og vi mangler ledige boliger, samtidig som mange boliger står tomme, sa ordfører Knut Jentoft i Storfjord kommune i samme forbindelse, og føyde til at han  ønska å ta opp spørsmålet om nullgrense for konsesjonsfrihet politisk i løpet av høsten.

Knut Jentoft sier i kveld at saken har vært diskutert spørsmålet, men har foreløpig ikke betemt noe.

– Men vi har som hovedmål at det skal bo folk i husan, og vil sørge for det så langt regelverket tillater det, sier han.

Kommunen kan bestemme
Boplikt betyr ifølge Landbruksdirektoratet at noen må bo på en eiendom.  Det kan være boplikt på landbrukseiendommer, og på andre eiendommer. I noen tilfeller følger det av loven at det er boplikt på en eiendom.

I andre tilfeller kan kommunen bestemme at det er boplikt på eiendommen, enten ved forskrift, eller i den enkelte sak.

Norges Bondelag skriver på sine nettsider: Når en landbrukseiendom med en viss størrelse og verdi skifter eier, så er det opp til kommunen å avgjøre om den nye eieren skal få konsesjon. I dag gjelder dette for eiendommer som har minst 25 dekar full- og/ eller overflatedyrka jord eller 500 dekar produktiv skog, og hvor den avtalte prisen er over 3,5 millioner kroner. Priskontrollen innebærer at kommunene må vurdere om den avtalte prisen er på et nivå som gjør det mulig for den nye eieren å betjene kjøpesummen med inntektene fra gårdsdrifta.

Priskontroll
På landbrukseiendommer er det priskontroll. Priskontrollen skal sikre ei forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer.  Formålet med bestemmelsen er at eiendommer som brukes til landbruk kjøpes og selges til en pris som bidrar til å realisere landbrukspolitiske målsetninger.  Mål er å sikre rekruttering til næringa, å legge til rette for langsiktig god ressursforvaltning og å legge til rette for stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser.

Regjeringa har foreslått å avvikle priskontrollen, men Stortinget forhindra det. Grensen ble likevel heva fra 2,5 til 3,5 millioner.  Det betyr at det blir enda vanskeligere for unge å kjøpe seg en landbrukseiendom til en forsvarlig pris.

Slik beskrives eiendommen på Selnes i verditaksten:
Sørøstvendt eiendom i skrånende og kupert terreng. Eiendommen har bratt adkomst på øverside av FV868.

Eiendommen består av 5 teiger. Eiendommen har parseller på nedre side av FV868. Der har eiendommen strandlinje. Ifølge NIBIO, Norsk Institutt for Bioøkonomi, består eiendommen av:

• Fulldyrkajord: 2,1 da
• Overflata dyrkajord: 5,2 da
• Innmarksbeite: 6,6 da
• Skog av høg bonitet: 11,1 da
• Skog av middels bonitet: 76,3 da
• Uproduktiv skog: 152,4 da
• Myr: 0,3 da
• Åpen jorddekt fastmark: 62,3 da
• Åpen grunnlendt fastmark: 207,2 da
• Bebygd, samf, vann: 3,6 da
• Sum: 527,1 da
• Eiendommen er tilknyttet kommunalt vann. Privat avløp til septik.

Familiegården

Mads Åge Larsen Sundby (24)  kaller småbruket på Selnes familiegården. Det var tippoldeforeldrene hans som bygde og bodde her fra begynnelsen av.

– Det var jo her jeg vokste opp, og her bodde vi i fire år, forteller han. Han har vært med på å by på gården, men når budene kom opp i millionbeløp, ble det for mye.

Planen hans var å kjøpe gården tilbake og sette den i stand for å ha en plass å bo. Nå bor han sammen med kjæresten på Lyngseidet. Han er uføretrygda etter ei trafikkulykke, og hadde derfor hatt rikelig tid til å restaurere huset på Selnes.

– Det er ingen umulig oppgave, selv om det blir mye arbeid, sier han til iStorfjord.

Før de flytta fra gården, var det meninga at de skulle kjøpe den, og hadde allerede gjort mye forbedringsarbeid på eiendommen. Men så ble det uenighet i forbindelse med salget, og dermed ble det ikke noe av det.

– Jeg har savna plassen siden vi flytta derfra, og syns det er bittert at mer pengesterke folk enn meg skal få kjøpe eiendommen, sier Mads Åge.