Nyheter

Fjellskredberegninger får betydning for aerealbruken

2 kommentarer
Faresoner Revdalsfjellet 1 og Revdalsfjellet 2. Illustrasjon: NVE.

Nye beregninger for fjellskred får betydning for aerealbruken i Storfjord.

Kommunen vedtok kommuneplanens arealdel i 2016 og skal behandle kommuneplanens samfunnsdel i 2018. Nå minner NVE om at det er kommet nye beregninger for store fjellskred etter at kommuneplanens arealdel ble vedtatt.

– Potensiell oppskylling fra Revdalsfjellet samt oppdaterte oppskyllingshøyder fra Nordnes vil ha betydning for arealbruken i Storfjord kommune. Det skriver NVE  i et innspill til  Kommunal planstrategi 2016-2019 for  Storfjord kommune.

Ifølge NVE vil det i 2017 komme beregninger på oppdaterte oppskyllingshøyder for kommunen.

– Når disse foreligger, er det ønskelig at kommuneplanens arealdelen kompletteres. Oppskyllingshøydene og konsekvensene for arealbruken i dem vil bli oversendt og kommunisert til kommunen så fort de foreligger. Resultatene fra dette er også relevant ved revisjon av beredskapsplan Nordnes samt for helhetlig ROS-analyse, skriver NVE.

Revdalsfjellet 1
Revdalsfjellet 1 ligger i en vestvendt skråning ovenfor Storfjorden, sør for Nordnesfjellet. Området er delt inn i to scenarioer (A og B) med estimerte volum på 7 millioner m3 og 800 000 m3. Bevegelsesmålinger med GPS indikerer bevegelse på noen få mm pr år, men satellittmålinger har registrert bevegelse på nesten 1 cm/år i det minste scenarioet. De to scenarioene er av NGU klassifisert i middels fareklasse. Et stort fjellskred vil kunne forårsake flodbølger med store konsekvenser, spesielt scenario A. Basert på en enkel flodbølgemodell er scenarioene klassifisert i høy konsekvensklasse for scenario A og lav til middels for scenario B.

Det er konkludert med at sannsynligheten for et fjellskred fra scenario A er lavere enn 1/5000 pr år, mens det minste scenario (B) er vurdert å ha en årlig sannsynlighet på mellom 1/5000 og 1/1000.

Revdalsfjellet 2 
Revdalsfjellet 2 ligger i en vestvendt skråning omtrent 630 m ovenfor Storfjorden, sør for Nordnesfjellet, Kåfjord kommune. Volumet er estimert til 5 millioner m3. Bevegelsesmålinger med GPS indikerer bevegelse på 0,5 cm pr år, mens satellittmålinger har registrert bevegelse på nesten 1 cm/år. Revdalsfjellet 2 er av NGU klassifisert i middels fareklasse. Basert på en enkel flodbølgemodell er Revdalsfjellet 2 klassifisert i høy konsekvensklasse.

Sannsynligheten for et stort fjellskred er vurdert til å ligge mellom 1/5000 og 1/1000 pr år.

 

2 kommentarer til “Fjellskredberegninger får betydning for aerealbruken”

  1. Revdalsfjellet ligger ikke over Storfjorden. Det ligger over Lyngenfjorden. Storfjorden starter ved Falsnes

  2. Ja, Jens Petter det skyldes nok dårlige kart. Jeg har erfaring med det. Vareleveranser til Storfjord naturbarnehage skulle leveres i vår bolig. Hatteng grillbar og camping skulle etter kartopplysninger være lokalisert til vårt bolighus. Når jeg søkte på telefonnummer til Arne W. Henriksen fikk jeg riktig nummer men det var unødvendig å ringe for ifølge kartopplysninger så bor han i vårt hus. Hilsen 1881 med kart.

Det er stengt for kommentarer.