Den som har vært småbarnspappa eller mamma, eller lærer i småskolen for den saks skyld, har god erfaring med hvordan unger leker med hverandre.

Det går som oftest greit, men noen ganger kan de bli uenige og kaster legoklossene på hverandre. Er de riktig sinte, ødelegger de det de andre har bygd. Etter hvert som de vokser til, lærer de heldigvis å løse problemene ved å snakke sammen. De fleste.

Det  verdens topp-politikere driver med i dag, foregår på samme måten. De er som små unger som slåss om lekene. Forskjellen er at de har mye  farligere leker enn ungene. En anna  forskjell er at politikerne lærer ikke.

I den siste tida har det vært svært om å gjøre å skape et bilde av Russland som  den store stygge ulven – enda farligere enn den i Hedmark. Det var angivelig selveste Vladimir Putin som sørga for at Donald Trump vant presidentvalget i USA. Det gjorde han ved å hacke epostkontoer til demokratene. Nå skal han visst avgjøre stortingsvalget i Norge også. Iallfall har russiske hackere, visstnok med forbindelser til høyeste hold, forsøkt et datainnbrudd hos Arbeiderpartiet, en høyskole og selveste PST med flere.

Siden Russland er så farlig, har NATO sendt inn 4000 soldater og hundrevis av væpna kjøretøyer til Polen. Det har vært nødvendig, mener NATO og de vestlige landene, fordi Russland har annektert Krim og hjelper pro-russiske separatister i Ukraina med våpen. Derfor boikotter de vestlige landene (og Norge er sjølsagt med!) Russland. Noe de taper en masse penger på. Men det er viktig å markere at slik oppførsel tolerer man ikke.

Russland har nå fornærma den norske utenrikskomiteen, som skulle reise til Moskva nylig. To av medlemmene er nekta innreisetillatelse.  Begrunnelsen skal være den nevnte boikotten, som Norge støtter. Kanskje spiller Norges mulige deltakelse i det såkalte rakettskjoldet også en rolle. Og den nye amerikanske basen på Ørlandet. Det er jo ikke usannsynlig.

Men å stenge ute to norske parlamentarikere er jo bare barnemat! Den nyvalgte amerikanske presidenten har nekta innreise for alle innbyggerne i sju nasjoner. Det begynner å smake fugl!

Russlands annektering av Krim skjedde uten at der fløt en dråpe blod. Verre er det i Ukraina, hvor det går hardt ut over sivilbefolkninga, som sedvanlig i krig.

Nå kan man jo ikke si at Norge og vesten forøvrig, med USA og NATO i front, er så mye bedre:

Norge (som er vertsland for fredsprisen!) har siden 1990 deltatt med militært personell i de fleste, om ikke alle, USAs kriger: Gulfkrigen mot Irak i 1991, invasjonen i Somalia i 1993, krigen i Bosnia 1993-95, Kosovokrigen i 1999, Afghanistankrigen fra 2001 fram til i dag, Irak-krigen fra 2003 til 2011, krigen mot Libya i 2011, og i 2012 Syria, hvor Norge deltar på opprørernes og jihadistenes side (nasjonalkoalisjonen),  mot den lovlig valgte regjeringa.

USAs president Barack Obama fikk fredsprisen (!) ikke lenge etter at han var innsatt i embetet. I hans presidenttid har USA vært i krig hele tida. Det er knapt noen av USAs tidligere presidenter som kan vise til slik krigslyst som denne fredsprisvinneren. Bare i 2016 slapp USA 26171 bomber i sju land.

Nylig harselerte Donald Trump med Arnold Shcwarzeneggers angivelig låge seertalll på TV-programmet sitt.  Shcwarzenegger svarte med å forslå at de to kunne bytte jobber. – Så folk kan sove godt om natta, som han sa.

USAs  president (og mange andre politikere) har mye  å lære av  Sør-Varangers ordfører Rune Rafaelsen og stortingsrepresentant Martin Henriksen. Verden ville blitt et tryggere sted, hvor folk kunne sove trygt om natta, om en av dem bytta plass med Donald Trump. I Sør-Varanger og på Stortinget kunne han alene ikke gjort så stor skade.