Klimaendringer forbindes som oftest med noe negativt: mer ekstremvær, en varmere klode, flom og naturkatastrofer. 

Ikke slik med de klimaendringene man kunne registrere i Storfjord kommunestyre sist onsdag da budsjettet for 2017 og økonomiplanen for de neste tre årene ble debattert.

Ikke sjelden pleier disse debattene å arte seg seg som et bikkjeslagsmål om knappe ressurser, der det ikke er uvanlig at bygd står mot bygd.

Det var med vantro undertegnede kunne registere at den ene representantene etter den andre, fra ytterste høyre fløy til de grønneste grønne, gikk opp på talestolen og skamroste ordfører Knut Jentoft for en inkluderende og involverende budsjettprosess.

Nå var riktignok ikke alle enige i alle prioriteringene i budsjettet, og det kunne man heller ikke vente. Men det var likevel bare Arbeiderpartiets tre representanter som stemte mot budsjettet i sin helhet.

AP kunne ikke støtte bygginga av demensavdeling ved Åsen omsorgssenter med ni plasser og gjenoppbygging av Valmuen verksted, som brant ned i 2014. Begrunnelsen var at en slik investering ikke ville være bærekraftig.

Overraskende for noen kanskje, siden AP – da partiet satt i posisjon og hadde ordføreren – hadde penger nok til nytt sykehjem med 29 plasser da det skulle bygges i Skibotn, enda kommunen stod på ROBEK-lista.

Men det viktige er ikke at alle er enige om prioriteringene. Det viktige er at alle var tilfreds med prosessen, og at alle følte at de hadde fått gi sitt besyv i så måte.

Og det er vel slik demokratiet skal fungere.