Tre måneder etter at sauene var tatt ned fra fjellet, fant sauebonde Leif Bjørnar Seppola et værlam som hadde forlenga sommerferien litt utover det som er vanlig.

– Et prakteksemplar av et værlam, og  i meget godt hold, kanskje vel så bra som  de andre lammene, som har stått inne hele høsten og fått fri tilgang på høy  og godt med kraftfôr, konstaterer sauebonden.

– Jeg venta jo at lammet skulle være avmagra om vi i det hele tatt skulle finne det i live, men der tok jeg feil, sier han.

Og det er allerede klart at denne villmarkingen ikke skal slaktes, men gjøre sin plikt  i førjulstria i fjøset. Og som den villmarkingen han er, har han fått navn etter en annen villmarking, Lars Monsen.

– Det skal jo skje saker og ting med parring i dagene som kommer, så det blir nok lam etter Lars Monsen  til våren, ler Leif Bjørnar, som allerede har fått bud på væren.

– Men han er ikke til salgs, fastslår han.

Lammet ble observert første gang på onsdag i forrige uke, men da ble letinga utsatt. Men sist helg trålte  fem personer skogsområdet under fjellet cirka 10 kilometer oppe i Skibotndalen. Det var sporsnø, og selv om sporene enkelte plasser var vanskelig å se, ble lammet lokalisert, et stykke ovenfor skoggrensen ved Lulle. Og det var ingen problemer med å få lammet med seg ned til gards.

– En av oss gikk foran  sauebjelle, og vi andre fulgte bak. Det virka som han følte seg trygg bak “ledersauen”, forteller Leif Bjørnar, som helt til observasjonen sist onsdag trodde at lammet var tatt av rovdyr.