Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

skibotn-sentrum
Det må gå an å både være Skibotnpatriot og Storfjordpatriot på en og samme tid. Og det må gå an å fronte en misnøye uten å være destruktiv, mener innsenderne.

Av Daniel Nilsen Takvannsbukt, Svein Richardsen og Silja Skjelnes-Mattila

Kommunevalget 2015 viste tydelig hvor delt Storfjord er.

Det var Skibotn (bildet)  mot resten av befolkningen, og striden for ett år siden dreide seg om plassering av et omsorgssenter, en kamp som Skibotn og daværende ordfører tapte. I Skibotn omtales omsorgssenterkampen fortsatt med sorg og sinne. I disse dager pågår det en underskriftskampanje i Skibotn om å løsrive seg fra Storfjord kommune.

Bygdestrider er selvsagt ikke bare negativt. Bygdestrider kan ses på som uttrykk for kjærlighet til sin hjemplass og et kollektivt talerør for identitet og tilhørighet. Engasjerende bygdestrider kan skape bevegelse, endring og positiv utvikling. Den pågående underskriftskampanjen er ikke nødvendigvis et unntak. Bygdestrider kan også si noe om generell misnøye, og det skal vi selvsagt ta på alvor. Det er et demokratisk problem at ordføreren i kommunen ikke anses å være ordfører for hele kommunen.

Bygdekonflikten akkurat nå har, etter vårt syn, likevel tatt en kritisk vending, og det kan nærmest minne om lynsjestemning. Det er ikke konstruktivt uansett hvordan man ser på saken. Vi frykter at denne prosessen fort kan munne ut i enda mere splittelse og strid, ikke bare mellom bygder i Storfjord, men også internt i bygda i Skibotn.

Vi drister oss til å stille spørsmålet, er det virkelig så ille i dagens Storfjord? Er det virkelig bare neglisjering av bygda Skibotn som preger politikken i Storfjord? I løpet av siste 10-årsperiode har vi pusset opp Skibotn skole, utvidet Furuslottet barnehage, ferdigstilt byggeklare tomter i Sommersetlia, asfaltert flere veier, ferdigstilt sentrumsplan, fått bygd leiligheter og etablert Nordkalottsenteret.  Vi mener at historien og politikken er litt mer nyansert enn det som framkommer i media og sosiale medier.

Alt blir nedstemt 8-9
Stemmegivning 8-9 i kommunestyret har blitt brukt som bilde på hvor håpløs situasjonen er for Skibotn. Men de steile frontene i kommunestyret skyldes ikke bare en sta og kjip posisjon. Det skyldes like mye en sta og kjip opposisjon. En konstruktiv debatt er helt umulig når to steile fronter diskuterer. Heldigvis er det ikke 8-9 som beskriver kommunestyret lenger, men det er det ingen som nevner. «Mangel på investeringer i Skibotn kommer til å prege kommunebildet i hele valgperioden», blir det sagt. Når det gjelder vedlikeholds-etterslepet så er det relativt lite i Skibotn. Skolen, barnehagen, veier og vannverk, har ikke prekære behov, fordi Skibotn har vært prioritert. Sentrumsplan, byggeklare tomter og nye boliger har også vært prioritert, nettopp i Skibotn. Det snakkes det ikke om. Det som bør gjøres i nærmeste fremtid er bygging av kloakkrenseanlegg, oppussing av samfunnshuset og bygging av omsorgsboliger. Samtlige er inne i økonomiplanen. Det snakkes det heller ikke om.

Vi, som sikkert de fleste i Skibotn, ergrer oss over at det ikke ble et omsorgssenter i Skibotn. Og vi skulle gjerne sett at det hadde vært flere kommunale arbeidsplasser i Skibotn. Det er mange utfordringer i vår kommune, og vi har nok en del kostbare utfordringer. Men helsvart er det ikke, hverken for Storfjord eller for Skibotn. Det er også mange av utfordringene som må løses over tid. Mangel på tillit mellom Skibotn og politiske ledelse, er absolutt en slik utfordring. Det å klare å finansiere gode tjenester og vilkår for barn og unge, er etter vårt syn likevel en av de viktigste utfordringene.
For eksempel går det an å tenke fremover. Er man misfornøyde med våre politikere, så kan man jo tenke seg en innsats rettet mot neste kommunevalg. Det er da tiden er inne for å endre sammensetningen av kommunestyret. Men da må man tenke det, ville det, ønske det med,- og ikke minst gjøre det. Og det gjør man ved å bruke stemmeretten.

Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får
Argumentasjonen som brukes for å begrunne underskriftskampanjen fremstår for oss som unyansert og svartmalende.  Vi klarer heller ikke helt å forstå prosessplanene til arbeidsgruppa. Politikk skal gjerne basere seg på følelser, men litt håndfast fakta hadde ikke vært å forakte. Willy Ørnebakk uttalte på folkemøtet 11.11 at «dersom vi får 300 underskrifter så sender vi saken direkte til departementet.» Man ønsker altså ingen utredning, ingen formelle avklaringer med politisk eller administrativ ledelse i Kåfjord. Man ønsker ikke engang å vente med å se hvordan kommunereformen påvirker kommunekartet før man hiver seg rundt og slamrer med dørene.

  • Er det virkelig helt uinteressant for Skibotn hvorvidt kommunesenteret blir Storslett eller Olderdalen?
  • Er det ingen som lurer på hva vi får og hva vi eventuelt kan miste?
  • Er eiendomsskatten og kommunale avgifter i Nordreisa helt uinteressante?
  • Ønsker Kåfjord å ta oss imot? Skibotn med sine relativt nyoppussede bygg og renoverte sentrum, er selvsagt ikke helt gjeldsfri.

Underskriftskampanjen slik vi ser det handler ikke om hvorvidt man ønsker en omkamp om et omsorgssenter, eller hvorvidt man er misfornøyde med kommunale investeringer i Skibotn. Denne kampanjen handler ikke engang om kommunereform. Underskriftskampanjer spør om du ønsker en løsrivelse fra Storfjord, uten å vite konsekvensene for bygda Skibotn. Vi synes det er i overkant dristig. Det er ingenting i veien med Kåfjord, bevare oss vel. Kåfjord og Storfjord (og Lyngen) kunne med stort hell vært sammenslått til én kommune. Men for oss handler ikke denne underskriftskampanjen om Kåfjord, men om Storfjord. Det må gå an å både være Skibotnpatriot og Storfjordpatriot på en og samme tid. Og det må gå an å fronte en misnøye uten å være destruktiv.

Dersom vi skal videreutvikle Skibotn som en spydspiss innenfor næring og kulturutvikling i Storfjord og i Nord-Troms og dersom vi skal fremme bolyst og trivsel til innbyggerne i Skibotn, så må vi kanskje se på retorikken vår. Skibotn er en fantastisk plass å bo. Det er vi i hvert fall enige om.

9 kommentarer til “Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”

  1. Et meget velskrevet innlegg!
    Med innhold og betraktninger om saken, som jeg helt kan slutte meg til. Det bør også treffe de fleste innbyggere i Skibotn, en tenkepause , før en tar sitt selvstendige valg i saken.

    Arild Johnsen

    1. Gir min fulle tilslutning til innlegget. Godt formulert. Alle må ta seg tid til å tenke. Slik forslagene om kommune strukturen legges opp til bl.a Kåfjords fremtid er alt usikkert. Vi har det bra i Storfjord og håper en forsoning mellom bygdene kan tilsi at man bør avvente med saken..

  2. Jeg må si at det dette innlegget sier, er både rett og riktig. Innlegget viser også at det er reflekterte personer i Skibotn. Det er ikke bare tut og kjør for utmeldelse av Storfjord, slik man kan få inntrykk av, når man leser hva journalistene skriver. Det kunne vært skrevet mangt og mye om situasjonen før siste valg, og hva som forårsaket det politiske raset som kom. Tia er ikke her for å dra fram gamle saker. Tia er inne for å være realistiske, og tenke gode tanker for å gå videre sammen som en kommune. Skibotn har fått sin del av investeringene, og vel så det. Det er ikke noen som bør bruke dette i negativ hensikt. Skibotn er en del av Storfjord, og som sådan, er det riktig å investere der, likedan som det skal investeres kommunale kroner i andre deler av kommunen. Jeg tror at dette innlegget er så positivt for alle å lese, at vi sammen kan komme inn i ett positivt spor.
    Vi kan, hvis vi virkelig vil, alle bidra til å begrave de gamle sakene som førte til denne situasjonen,før, under og etter siste valg.
    De som aktivt arbeider for å splitte kommunen, bør gå i tenkeboksen.
    Til slutt takker jeg de som skrev innlegget. Det er modig gjort, og framtidsrettet. Jeg håper alle ser dette, og kan følge opp med positive tanker om Storfjord.

  3. Velformulert. Meninger jeg kan stille meg bak. Storfjord kommune som èn kommune!! Utvikling av hele kommunen! Tusen takk for et godt innlegg 🙂

  4. Takk Daniel, Svein og Silja for en meget godt skrevet og reflektert innlegg. Viktig å tenke helheten og ikke bare en enkel sak, om hvor sykehjemmet skule være, og det at Skibotn fikk du lite av budsjettet, og da er det å se på hva som er utrettet som her er nemt, blant annet som sentrumspkan, nye byggeklare tomter og nye boliger. Tenk Storfjord som en helhet, om det er i Skibotn, Hatteng, Oteren, Elvevoll, og Rasteby som ytterpunkt. Stå på og få deres bygd å forstå dette, Grav ned gravøksen, og bli mer klarsynt og tenk at her skal man leve og bo, og der man skule tru ingen kunne bo.

  5. Utrolig bra. Dette likte jeg. Vi skal se framover, vi skal vende det andre kinnet til og vi skal fortsette å bo i samme kommune. Demokrati er noen ganger noe “dritt” og det er 4 år til neste gang man kan velge hvem som skal styre skuta. Jeg og beklager at befolkningen i Storfjord var mer opptatt av at et nytt, moderne sykehjem skulle ligge i Skibotn enn det faktum at dette var noe vi trengte og at beliggenhet var av liten verdi i denne sammenheng. Jeg hadde ønsket et nytt moderne sykehjem som kunne gjøre arbeidet for de som jobber der lettere. At søppelhåntering og skitne klær skulle være ferdig håndtert når noen hadde håndtert det en gang. Et sykehjem verdig både brukere og ansatte. Et sykehjem for nåtiden og framtid. Slik ble det ikke, og det splittet vår kommune og laget dype sår som det vil ta lang tid å lege. Men dette var virkelig bra! Det er å se framover og ikke grave seg ned i gjørma. Flott!

  6. Ja og hadde man blitt kvitt den sure lukta fra avfallsdeponiet i Skibotndalen som forsurer lufta nede i Skibotn/Apaja- området når det er stille og kaldt vær..
    så hadde det vært bra.

    1. Som vi sa i hijne hårde daga, da sildoljelukta (en lukt hijnsides det du kan forestille deg etter et kraftig toalettbesøk) velta innover Båtsfjord: “Det lukte arbeidsplassa og pæng”. Kanskje verd å gi denne tanken en sjanse?

  7. En diskusjon som egentlig handler om hvordan kommune Norge skal se ut i framtida har i artikkelen blitt til diskusjoner om “bygdestrid” i Storfjord kommune. Egentlig er det en landsomfattende reform som kommer . Ser at Bjarne Håkon Hansen snakker om comeback som minister hvis AP vinner valget: Av interessante utfordringer nevner Hanssen kommunestrukturen.
    – ” Her burde regjering og Storting ha fastsatt en kommunestruktur, sier han, og svarer bekreftende på at det bør være tvang” Skriver Dagbladet i går, 13 november.

    Det er for Storfjord og håpe at vi selv klarer og foreta oss noe før kommunesammenslåingen blir bestemt av andre utenfor kommunen. Og foreslå sammenslåing med Balsfjord som tidligere var tema her i kommunen, blir etter mitt skjønn som og flytte en kommune fra Sogn inn i Hardanger. Vi bor ved Lyngenfjorden gjør vi ikke?

    Hvis vi skal inn i Balsfjord . Kåfjord flyttes til Nordreisa . Og Lyngen til Tromsø. Da blir det geografiske Lyngen området, som i gammel tid var en samlet kommune , hvor alle tre var sammen, Fordelt til hver sitt senter utenfor.

    Jeg kjenner at vi har samhørighet her i Storfjord, Lyngen og Kåfjord. Og vet at mange kjenner på større tilhørighet til Lyngenfjorden enn til henholdsvis Balsfjord, Tromsø og Nordreisa.

    Ja takk til sammenslåing med Kåfjord og/eller Lyngen. Fjorden og Lyngsalpan er for oss alle en identitetsmarkør. Som er viden kjent både i inn og utland. Det er jo her vi hører til!

Det er stengt for kommentarer.